Jordbærkrise i Norge: – Som å få en dødsdom

– Dette er noe ordentlig svineri!

Peter Arne Døving ser oppgitt utover jordbæråkeren sin, som er en av Valldalens største.

Men nå har bonden bestemt seg for å slutte.

– Det er bare å gi opp. Jeg har jo ingen ny plass til å plante bær på uansett.

Den frittalende bonden tok over familiedriften tilbake i 2002. Men det er blitt dyrket jordbær her lenge. I hvert fall i 50 år.

I selve bygda er det blitt dyrket jordbær i over hundre år, ifølge valldølingen.

Har fått påvist «dødsdom» i åkeren

Årsaken til at bonden vil gi seg med bærproduksjonen, er at avlingene hans har stupt.

Planteforsker Atle Wibe fra Norsk senter for økologisk landbruk har tatt turen til Døvings gård, for å undersøke saken nærmere.

Han river opp en plante ved roten.

Forskerne undersøker bondens planter nøye.

Det må kuttes i roten, slik at fargen på stammen kan studeres nærmere.

Her er beviset på den fryktede «dødsdommen».

Wibe bekrefter bondens mistanke.

Det er rød marg som har slått rot i åkeren.

– Dette er det absolutt verste en jordbæråker kan bli utsatt for. Rett og slett katastrofalt, slår forskeren fast.

Døving anslår at han har tapt rundt 70 prosent av jordbærene de siste årene. Ikke bare på grunn av soppsykdommen.

– Utfordringene har stått i kø, forteller han.

Bonden viser til jordbærsnutebillen, som han har vært plaget av som følge av forbudet mot kjemiske sprøytemidler.

Trodde planter fra Norges største produsent var trygge

Bondens tiltak mot snutebillen viste stor effekt. Derfor ante han ugler i mosen, da avlingene likevel fortsatte å dale.

Han fryktet det verste.

I mai ble det nemlig slått full, nasjonal alarm etter et omfattende funn av den fryktede soppinfeksjonen rød marg, hos landets største planteprodusent.

Sykdommen omtales av Norsk landbruksrådgivning som den mest alvorlige man kan få på en jordbæråker. Soppen angriper nemlig plantenes røtter, og kan overleve i jorda i minst 15 år.

Det finnes ingen kur.

– Derfor betyr dette kroken på døra for flere jordbærbønder, særlig de som har tenkt til å holde driften gående i årene fremover, forklarer planteforsker Wibe.

Døving kjøpte sine jordbærplanter fra en av de rammede produsentene, tilbake i 2022.

– Jeg kan ikke fatte å begripe at det skal gå så mange år før alarmen går. Dette burde vært fanget opp av Mattilsynet mye tidligere, tordner han.

Døving hevder han har gjort alt «etter boka».

– Vi er blitt anbefalt av myndighetene å handle planter lokalt, fra norske produsenter. Og unngå utenlandske, da vi kunne risikere smitte derfra. Men nå står jeg her med åkeren infisert, likevel.

Mattilsynet har kalt inn aktører fra norsk landbruk til krisemøte om smittefunnet. Landbruksorganisasjonene har gått sammen for å kreve at landbruksministeren kommer på banen, melder Nationen.

Mattilsynet: – Har ikke funnet smittekilden

Mattilsynet opplyser til NRK at minst 12 produsenter så langt har fått påvist smitte.

Are Tømmerberg Sletta avkrefter imidlertid at plantene var smittet allerede i 2022.

– Vi har fulgt opp med ordinære tilsyn to ganger årlig hos planteprodusenter, og på bakgrunn av en melding om mistanke i 2025, startet vi et kartleggingsprogram med uttak av prøver for rød marg.

For å forhindre spredning, er både importerte og norskproduserte jordbærplanter underlagt krav som skal etterleves gjennom hele produksjonen, ifølge Sletta.

All omsetning fra den planteprodusenten der smitten ble funnet, skal nå være stoppet.

Smittekilden hos den aktuelle produsenten foreløpig ikke er fastslått.

– Vi jobber med videre sporing, og vi prioriterer tett og god dialog med næringen, opplyser Sletta.

Vet ikke om han får dekket tap av bær

– Vi har stor forståelse for at dette er krevende for de produsentene som er berørt, understreker Sletta.

Døving innrømmer at det er vemodig å være den i arverekkefølgen som legger ned driften.

– Men det er ikke verst for meg. Det er jo verre for nye bønder som har planlagt å drive i flere år, men som nå får dette i fanget.

Bonden har fortsatt poteter i andre åkere på gården.

Men det holder ikke til salt i grøten. Ikke vet han om han vil få tapet av jordbær dekket, heller.

– Dette er som en dødsdom å regne. Som å få uhelbredelig kreft. Jeg kan ikke gjøre noe med saken nå likevel, så hva er vitsen?