Jonette (29) byttet karriere: – Måtte ha jobbet nesten 20 år som lærer for å tjene det jeg fikk i startlønn

20 hours ago 4

Kortversjonen

Jonette Vaagland byttet fra læreryrket til UX-design og opplevde en betydelig lønnsforbedring.
Rekrutteringsekspert Henrik Andersson råder til å planlegge karrierebytte tidlig i karrieren og vurdere risiko nøye.
Organisasjonspsykolog Gunhild Bjaalid understreker viktigheten av motivasjon og personlige egenskaper ved karriereendringer.

Etter bare et halvt år som lærer, innså Jonette Vaagland (29) fra Trondheim at drømmen om læreryrket ikke stemte med virkeligheten.

– Den hverdagen jeg hadde drømt om og så for meg da jeg startet på studiet, skjønte jeg ganske fort var nettopp det – en drøm. Læreryrket var mye mer brannslukking i hverdagen. Du henger hele tiden etter, forteller hun.

Hun hoppet rett på en fireårig lærerutdanning etter videregående, og underviste i naturfag, matte og religion.

Men etter kort tid i jobben tok hun et drastisk valg.

– En av de største grunnene til at jeg startet på lærerstudiet var interessen i fagene. Jeg hadde veldig lyst til å spre engasjementet videre, og så for meg at jeg kunne ha morsomme og engasjerende undervisningstimer.

– Men det har du ikke tid til. Du kan ikke prioritere det, for det er så mye annet som dukker opp, sier hun.

Betydelig bedre startlønn

Valget om å forlate læreryrket var ikke lett. Jonette var 24 år da hun bestemte seg for å skifte karriere.

– Det var helt klart for meg at jeg måtte bytte. Men det var også et kjipt og vanskelig valg. Jeg hadde brukt så mye tid, energi og krefter på å fullføre utdannelsen, forteller hun.

Hun hoppet på en treårig bachelor i interaksjonsdesign ved NTNU i Gjøvik. Det er et studium som blant annet lærer studentene å lage brukervennlige og smarte digitale løsninger.

I dag jobber hun som UX-designer i Statens vegvesen i Bergen, hvor hun fokuserer på nettopp det.

Den økonomiske forskjellen mellom yrkene er betydelig.

– Jeg måtte ha jobbet nesten 20 år som lærer for å tjene det jeg fikk i startlønn nå.

Per 1. mai 2024 er den sentrale garantilønnen for en adjunkt med 16 års ansiennitet i kommunesektoren 627.400 kroner, ifølge tall fra Utdanningsforbundet.

Startlønnen til Jonette, derimot, lå på i underkant av 650.000.

– Utrolig krevende

For dem som vurderer et karriereskifte, har 29-åringen noen klare råd:

– Først vil jeg si at du ikke er alene. Jeg følte meg veldig alene i starten, sier hun, og understreker at den første hun etter hvert møtte, var mannen hun er forlovet med i dag.

– Men jo mer jeg snakket med folk, fant jeg ut at det er flere andre som har byttet studium og gått helt andre veier. Det er mange av oss, og jeg har fortsatt ikke møtt noen som har tenkt at det var feil valg, sier hun.

Selv om karriereskiftet krevde tre ekstra år med studier, angrer hun ikke, og tydeliggjør at hun har stor respekt for læreryrket.

– Det var en grunn til at jeg ville bli lærer. Det var veldig mye fint med det. Men det er også utrolig krevende. All respekt til dem som klarer å stå i det, avslutter hun.

Rekrutteringsekspert: Ta valget tidlig

– Vi går nå inn i en tid hvor konkurransen om de beste jobbene er større enn noen gang. Jeg tror den konkurransen vil vedvare, sier Henrik Andersson, rekrutteringsekspert og daglig leder i Andersson Partners AS.

Han er skeptisk til råd om å bare følge hjertet når man velger karrierevei.

Rekrutteringsekspert Henrik Andersson

Foto: Jo-Inge Mandt

– Selvfølgelig skal man følge hjertet og trives i jobben, men man må prøve å velge seg et yrke som er etterspurt, gir en god jobb og en grei inntekt, mener han.

For dem som vurderer et «drastisk» karrierebytte, som å gå fra læreryrket til UX-design, har Andersson følgende råd:

– Sørg i hvert fall for å gjøre det tidlig i karrieren.

Tenk deg nøye om

Han påpeker at et karrierebytte kan innebære både økonomisk usikkerhet og perioder uten jobb.

– Still deg selv spørsmålet: Hvor mye usikkerhet kan jeg tåle?

– Og når jeg sier usikkerhet, så er det rett og slett inntekt det går på. Det kan ta tid å komme seg ordentlig på plass, få en stabil inntekt og eventuelt lønnsøkning.

Andersson understreker at personlige forhold spiller en stor rolle når man vurderer karrierebytte.

– Er du nyetablert med to barn og rekkehus, så tenk deg nøye om, med mindre du har en veldig solid bufferkonto, advarer han.

Samtidig vil han ikke skremme folk fra å ta sjansen:

– Hvis man ikke har familie, men en livssituasjon som gjør at man ikke trenger den trygge inntekten like mye, kan man jo tillatte seg å hoppe og sprette litt – og likevel lande på beina.

Salg og historiefortelling

Han fremhever også viktigheten av å bygge nettverk og relasjoner, samt å ha en strukturert historie om egne karrierevalg.

– Tren på historien du skal fortelle, og gjør det sammen med noen du er trygg på. Mye i livet handler om historiefortelling og salg. Men historien må selvfølgelig være ærlig og sann, sier Andersson.

Rekrutteringseksperten får ofte telefoner fra unge personer som merker en økende bekymring rundt kunstig intelligens.

Andersson mener likevel at formalkompetanse fortsatt vil være mest verdifull – også på sikt.

– Jeg tror fortsatt på konvensjonell intelligens. Jeg tror den vil vare lengst, sier han.

– Skaff deg en god og solid utdanning, relevant arbeidserfaring og bygg nettverk. Vær unorsk der. Relasjoner er gull verdt, avslutter han.

Flere årsaker til karrierebytter

– Jeg tror mange mennesker kan trives i flere typer yrker og forskjellige karrierer, sier organisasjonspsykolog Gunhild Bjaalid.

Hun mener at det å bytte jobb kan være krevende for mange, men å omskolere seg og bytte karriere er et enda større valg i livet.

Gunhild Bjaalid, organisasjonspsykolog

Foto: Universitetet i Stavanger

– Jeg tror en viktig faktor for å ta et slikt valg, er at man kjenner med hele seg at man mistrives på jobb. Spesielt hvis det er arbeidsoppgavene man ikke trives med.

En annen årsak til bytte av karriere kan være at det ikke er jobben i seg selv, men andre sider ved jobben eller livssituasjonen som krever omskolering.

– Det kan for eksempel være for høye kvantitative arbeidskrav, skiftarbeid, familiesituasjonen eller helse som gjør at karrieren ikke lenger er forenlig med livet man lever eller helsen man har, forklarer hun.

Viktig med motivasjon

Bjaalid tror de som lykkes med karrierebytte gjerne er ærlige mot seg selv om hva som skal til for at de opplever en jobb som viktig, meningsfull og givende.

– Det betyr ikke at alle arbeidsoppgavene må være interessante. Men det må være nok i jobben som motiverer. Det kan være forskjellige ting for forskjellige mennesker.

– For noen er det en jobb hvor man er fysisk ute og gjør noe praktisk. For andre kan det være å gi omsorg, en jobb som er sosial eller bare det å sitte på et kontor og knuse tall.

Krever mot å bytte

Å sette seg på skolebenken igjen, særlig i voksen alder, kan føre med seg ulemper som lavere inntekt en periode og usikkerhet knyttet til nye og ukjente oppgaver, understreker hun.

– For noen er dette spennende og stimulerende, mens andre kan oppleve det som krevende. Personlige egenskaper som læringsevne, nysgjerrighet, tro på egne ferdigheter og emosjonell stabilitet spiller en stor rolle for hvor lett et karrierebytte oppleves.

Hvis en ansatt trives, er det utrolig hva de kan mestre og lykkes med, sier hun. Men også omvendt: Det er utrolig hvor lite man mestrer og orker hvis man ikke trives på jobb.

– Da kreves det mot å sette alle årene med skole til side for å ta en ny utdanning, eller starte på en omskolering.

Read Entire Article