Nå har Jon Fosse fått viljen sin og oversatt den australske forfatterlegenden Gerald Murnane (85) til norsk.
Torsdag 30. januar kl. 19:30«Slettene» er en drømmeaktig historie om det mystiske landet Australia. Et land som er stort og uutforsket for de aller fleste av oss.
Det samme gjelder australsk litteratur.
Gerald Murnane (85) er en litterær legende i landet «down under». Når hans mest kjente bok «Slettene» nå foreligger på norsk mer enn 40 år etter at den ble skrevet, er det i all hovedsak vår egen nobelprisvinner Jon Fosses fortjeneste.
Ifølge forlaget Samlaget har Fosse nemlig vært svært ivrig på å oversette denne romanen. Selv sammenligner han oppdagelsen av Murnanes forfatterskap med å få «ei ny vennskap».
Gerald Murnane er ikke akkurat den mest tilgjengelige forfatteren jeg har lest, heller ikke i Jon Fosses glimrende oversettelse.
BOKANMELDELSE
«Slettene»
Forfatter: Gerald Murnane
Oversatt av: Jon Fosse
Forlag: Samlaget
Sjanger: Roman
Sider: 157
Pris: 429
Mer enn en tradisjonell roman, er «Slettene» en slags allegorisk skildring av en indre tilstand.
Der landskap, omgivelser, lys og himmel er de viktigste atmosfæreskaperne. Det frembringer en impresjonistisk stemning, preget av observatørens vurderende blikk.
Bokens forteller har et slags oppdrag om å lage en film om det «indre Australia», som han fremstiller som et nesten uutforsket landskap.
«Det enorme, tagale landet», som det heter i Fosses oversettelse.
Her møter han en verden befolket og kontrollert av godseiere, stiftere av dunkle religioner og tause kvinner.
Godseierne er vel så opptatt av filosofi som av jordbruk. De fyller lange sommerettermiddager med filosofiske utlegninger om alt fra landskaper og natur, til litteratur og hud(!)
De engasjerer kunstnere og formgivere til å lage stadig nye slektsemblemer og mønstre som skal definere tilhørighet til en familie og et sted. Men disse sammenhengene er hele tiden i forandring, og kan lett skiftes ut.
Godseierne har også innfløkte diskusjoner om selvstyre for Indre Australia. På et tidspunkt blir det etablert to partier: de blågrønne mot de gylne. De viktigste uenighetene ser likevel ut til å bli løst gjennom polokamper!
Det hele minner om en form for eksistensialistisk grubling, en slags slettenes filosofi.
Kanskje skal vi tolke det dit hen at livet er som et landskap som skal utforskes og forstås. Eller kanskje er det en altfor banal analyse av denne nærmest svevende teksten.
«Slettene» har også sine nesten humoristiske sider. Det forekommer irrasjonelle handlinger og uforståelige resonnementer som kan minne om bøkene til Franz Kafka.
Når filmmakeren får et slags oppdrag hos en av godseierne, får han også bo i det enorme hovedhuset. Her tilbringer han tiden i husets omfattende bibliotek, som mest av alt ligner av labyrint av mystiske sagn og historier.
Mye handler om forskjellige teorier om tid. Og fortelleren finner ut at ved å skrive om tid kan han nærme seg husets uutgrunnelige kvinnelige beboere. Men selvsagt skal det vise seg at sammenhengen slett ikke er så enkel.
«Slettene» er en bok som hverken tilbyr deg opplagte handlingstråder eller stringente resonnementer.
Det er snarere en flytende, nesten drømmeaktig tekst som på sitt beste utfordrer grensene for konvensjonell litteratur. Akkurat slik man kan oppleve hos ekte litterære nyskapere.
For eksempel Jon Fosse.