2 weeks ago
11
- Therese Johaug delte pulsmålinger fra fødselen på Strava.
- Hun hadde 120 i makspuls under fødselen og lekte også med tanken på å måle laktat.
- Flere tidligere toppidrettsutøvere sammenligner fødsel med ekstrem utholdenhetstrening.
- Forsker Siri Marte Hollekim-Strand forteller om hvordan en fødsel kan sammenlignes med annen fysisk anstrengelse.
– Jeg tror folk synes det var kult å se, sier Therese Johaug til VG.
Nylig delte hun tall fra fødselen sin på treningsappen Strava.
I podkasten «Gukild & Johaug» fortalte den nybakte tobarnsmoren om hvordan hun mellom riene spilte inn en takkevideo til Idrettsgallaen – der hun egentlig skulle vært for å motta hedersprisen.
I stedet ble det fødsel – og Johaug hadde pulsbelte på underveis.
– Fødsel er en brutal opplevelse. Jeg syntes det ville være interessant å se hvor fysisk anstrengende det er, sier hun til VG.
I podkasten fortalte den tidligere langrennsdronningen at hun var skuffet over at hun hadde en makspuls på 120. Til VG utdyper hun:
– Følelsen når du ligger der er at den er ganske mye høyere. Men det syntes veldig godt på grafen da hodet kom, for å si det sånn. Da var det mest anstrengende. Men jeg var kanskje litt skuffet, sier Johaug spøkefullt – og forteller at hun også hadde lekt med tanken om å måle laktat.
– Det hadde vært morsomt og veldig interessant, men det ble for offensivt. Det datt ut litt der, for å si det sånn.
Foto: Skjermbilde fra Therese Johaugs Strava-konto.Å føde med pulsbelte er, etter VGs antagelse, ikke spesielt utbredt. VG tar en ringerunde til tidligere landslagsutøvere som senere har fått barn – en av dem har også blitt førsteamanuensis – for å bli litt klokere.
For kan en fødsel sammenlignes med en treningsøkt?
Solveig Gulbrandsen har 183 landskamper, OL-gull, to EM-sølv – og to barn.
– Det er veldig bra at folk er åpne om det. Det er en naturlig del av livet for ganske mange. Fokuset på kvinnehelse er veldig viktig, sier hun til VG.
Solveig GulbrandsenTidligere fotballspiller og -ekspert
Selv karakteriserer Gulbrandsen seg som heldig og brukte ikke lang tid på sine fødsler. Nummer to varte i én time fra vannet gikk, men var dermed også intens.
– Hvor på skalaen over fysisk anstrengelse plasserer du en fødsel?
– Jeg ser på det som en ekstrem intervall. Du jobber, får pause, jobber, får pause. Utfordringen er at du konstant har noen helvetes smerter i tillegg, sier Gulbrandsen.
– Det er som å ha en slags prolaps i ryggen og magekramper mens du skal løpe masse intervaller. Så det henger ikke helt på greip. Det er utmattende, og du blir utrolig sliten jo lenger du holder på. Da blir det som ultraløp.
Maiken Caspersen Falla har i likhet med sin tidligere lagvenninne blitt tobarnsmor etter skikarrieren. 35-åringen har fått med seg hvordan Johaug har delt både målinger og opplevelsen fra fødselen.
Maiken Caspersen FallaTidligere langrennsløper
– Jeg synes det var tøft gjort, sier Falla, som beskriver fødsel slik:
– På intervaller er du vant med hvor mange ganger du skal pushe og har kontroll selv – mens når du føder har du ikke kontroll i det hele tatt. Du vet ikke hvor mange motbakker det er igjen. Du må bare ta en ri om gangen og la det gå sin gang.
– Det er som å kjøre intervaller på møllen mens noen andre står og setter opp farten – og du må komme deg i mål uansett hvor hardt og bratt de setter på.
Men hva sier forskningen?
Siri Marte Hollekim-StrandInstitutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU
Siri Marte Hollekim-Strand er førsteamanuensis ved fysioterapeututdanningen på NTNU. Hun har doktorgrad i klinisk medisin, samt en master i treningsfysiologi og idrettsvitenskap. Hun har tidligere vært fysisk trener i Rosenborg, og hennes forskningsfelt er blant annet fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdommer.
– Hvor tøft er en fødsel for kroppen i forhold til annen fysisk anstrengelse?
– Hvis man ser forbi puls, omtales fødsler i forskning som en av de mest fysisk krevende hendelsene et menneske kan gjennomgå. Flere sammenligner fødsler med ekstrem utholdenhetsidrett. Belastningen på kroppen både fysisk og mentalt er så stor at den ofte presser kvinner til det som oppleves som den absolutte grensen, sier hun – og trekker frem andre elementer fra trening og idrett som også sammenlignes med fødsler i studier:
- Energiforbruk
- Hormonelle og nevrobiologiske mekanismer
- Smertehåndtering
- Psykologiske forhold
- Motivasjon
- Skader og restitusjonstid
Therese Johaug hilser til Idrettsgallaen fra fødestuen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VGHun forteller at studier viser at å være i god fysisk form kan være en fordel også ved fødsel, som altså vil medføre høyere relativ belastning jo dårligere fysisk form kvinnen er i.
– Jeg tenker derfor umiddelbart at det ikke er overraskende at Johaug ikke hadde pulstopper under fødsel tilsvarende dem hun har erfart på sine tøffe treningsøkter.
Selv er Hollekim-Strand også tidligere landslagsutøver i judo – og har to barn. Hun mener en fødsel kan sammenlignes med idrettslige situasjoner der man mobiliserer «alt», både fysisk og mentalt.
Slik påvirkes kroppen under fødsel
PulsSiri Marte Hollekim-Strand forteller: Allerede under svangerskapet har hjerte- og karsystemet til kvinnen gjennomgått mange endringer. Blant annet har hun økt hvilepuls, enkelt sagt, fordi kroppen jobber for å opprettholde flere enn henne selv. Under fødselen må hjertet jobbe hardere (puls stiger) som en direkte respons på rier, smerte og fysisk arbeid. I tillegg kan emosjoner og andre faktorer påvirke puls.
Studier viser til normalverdier og nivå for puls gjennom fødselens ulike faser. I den første fasen av fødselen øker kvinnens puls litt, men ofte ikke så mye at den kan sammenlignes med treningspuls for de fleste. I utdrivingsfasen, altså i trykkefasen, øker pulsen naturligvis mer da denne fasen er den fysisk mest krevende.
Studier rapporterer at friske kvinners puls i denne fasen av fødselen, og spesielt i den aktive trykkefasen, tilsvarer puls man ser ved moderat til hard fysisk trening.
Hvor mye av kapasiteten til kvinnen som tas i bruk i denne fasen, synes å avhenge av kvinnens fysiske form. Kvinner som har lave fysiske aktivitetsnivå når ofte høyere pulsnivåer under fødselen enn de som er fysisk aktive. Det vil blant annet si at utrente kvinner bruker mer av sin hjertefrekvensreserve for å gjennomføre det samme arbeidet som en trent kvinne under fødsel. (Hjertefrekvensreserven beskriver spennet mellom hvilepuls og makspuls.)
For eksempel viste en observasjonsstudie at 1 av 5 kvinner nådde mer enn 90 prosent av hjertefrekvensreserven i den aktive trykkefasen (tilsvarende puls man ser ved kondisjonstrening på høy intensitet) og halvparten lå over 70 prosent (tilsvarende puls man ser i moderat kondisjonstrening) i denne fasen. De fysisk inaktive kvinnene i denne studien brukte mer av sin hjertefrekvensreserve sammenlignet med mer fysisk aktive kvinner.
Puls i fødselssituasjon kan likevel ikke sammenlignes direkte med puls ved jevn kondisjonstrening fordi pulsen under en fødsel svinger av ulike grunner. For eksempel kommer de høyeste pulstoppene man ser under fødsel i aktiv trykkefase av trykket som skapes, som ved tung styrketrening – hvor man får en reflektorisk økning i puls etter man har løftet tungt samtidig som man holder pusten.
En fødsel kan derfor kanskje karakteriseres mer som en intervallpreget aktivitet som stiller krav til utholdenhet på ulike måter.
Oppsummert kan man si at pulsen under fødsel viser nivåer som er både relativt lave, og på nivå med moderat fysisk trening, samt – for noen – hard fysisk trening, avhengig av blant annet hvilken fase av fødselen man er i, hvordan fødselen arter seg og kvinnens fysiske form.
Selv om kvinnens puls under fødsel, generelt sett, synes å være mer av den moderate arten, så sammenlignes fødsler også med maraton og ultramaraton i studier på grunn av den totale fysiske og mentale belastningen kvinnen står i. Kanskje kan man si at en fødsel kan sammenlignes med en maraton, eller til og med ultramaraton for noen, med regelmessige mindre fartsøkninger – og med en helt «tullete» og kraftfull sluttspurt?
Siri Marte Hollekim-Strand forteller: Når kroppen jobber hardere, behøver den mer energi og oksygen. En fødsel vil kunne kreve energi og oksygen tilsvarende langvarig og tungt treningsarbeid avhengig av hvor lenge den varer og andre forhold.
Kort forklart øker oksygentilførselen til kroppen når pulsen øker. Hvis kvinnen har høyt oksygenopptak, altså har god kondisjon, vil hun få mer oksygen ut i kroppen per hjerteslag sammenlignet med en som har lavere kondisjonsnivå.
Derfor vil det koste kvinnen som har god kondisjon mindre anstrengelse å gjøre samme fødselsarbeid som en kvinne som har dårligere kondisjon.
En kvinne som er trent har potensial til å kunne øke innsatsen i forhold til en utrent – ved samme type arbeid.
For eksempel, hvis en person gjør et arbeid på tidspunkt A på 80 prosent av sin maksimale kapasitet og øker sin kondisjon over en periode, vil det samme arbeidet tilsvare en mindre prosentandel av hennes kapasitet når kondisjonen er økt.
Siri Marte Hollekim-Strand forteller: Mye isometrisk muskelarbeid i den aktive trykkefasen, ellers avhengig av hva kvinnen gjør av aktivitet i åpningsfasen. I trykkfasen involveres stort sett hele muskelapparatet. Her vil også kvinner som er fysisk aktive kunne yte større kraft og ha større muskulær utholdenhet ved samme arbeid sammenlignet med inaktive.
SmerteSiri Marte Hollekim-Strand forteller: Noen studier rapporterer at trente gravide kvinner opplever fødsel som mindre smertefull og mer overkommelig (mindre utmattende) sammenlignet med utrente.
– Sånn sett kan noen fødsler helt sikkert karakteriseres som et langdistanseløp. Et slags maraton for noen, et ultramaraton for andre, mens noen har raske intense 3000 meters spurter. Alle har en «helt rå» sluttspurt. Noen går tilnærmet rett inn i sluttspurten.
– Uansett: Jeg tror ingen er fristet til å gjennomføre fødselslignende trening til tross for at man glemmer den tøffe anstrengelsen og smertene raskt når premien er i hende. Higen etter slike utmattende og grensesprengende aktiviteter er vel forbeholdt toppidrettsutøverne, ved nærmere ettertanke.
aJabNeicHar ikke født, så vet ikke
Gulbrandsen tok med seg erfaringene fra toppidretten inn på fødestuen.
– Jeg gikk ikke inn dit med stearinlys og bading. Jeg var mer som en typisk realistisk idrettsutøver som skulle på jobb og gjøre en oppgave, sier Gulbrandsen, som fulgte jordmorens beskjeder like slavisk som instruksjonene på en fotballtrening.
VG var på besøk hjemme hos Caspersen Falla og sønnen i 2023. Foto: Line Møller / VGCaspersen Falla, som står med tre OL-medaljer og fem VM-gull, trodde fødselen skulle gå fint siden hun var i god form og vant til å presse seg selv.
– Det var ikke noe for meg, det var fæle greier. Jeg brukte nesten tre dager og kastet opp i over et døgn. Kroppen min er bedre til å gå på ski enn å føde, ler hun.
– Jeg synes damer er knalltøffe. Vi må ikke skremme folk heller. Vi er laget for dette og det er naturens gang. Det er tøft, men det går bra.
English (US)