Johan H. Andresen avslører dobbeltliv

1 week ago 17

Kortversjonen

Norges 6. rikeste mann, Johan H. Andresen, har i fem år skrevet tegneserien «Fritt» under pseudonym.
Tegneserien er politisk satire og partiet Fritt tar opp saker som Andresen selv står for: Som eldres seksuelle behov og medisinsk marihuana
Serien er publisert i flere norske aviser.
Andresen står nå frem med sitt ekte navn og fortsetter serien i magasinet «Lunch».

– Jeg synes folk rundt meg har vært gode til å holde på hemmeligheten, men nå er det på tide å stå frem, sier Johan H. Andresen (63).

For Andresen har levd et aldri så lite dobbeltliv. Til daglig er han finansmann og eier i Ferd – som ifølge Kapital har passert 50 milliarder kroner og gjør Andresen til Norges 6. rikeste mann.

Men samtidig har han de siste fem årene levd ut en helt annen side ved seg selv. En side som han selv tror kanskje hadde kommet til uttrykk tidligere dersom han ikke ble født som arving.

– Hvis jeg ikke hadde blitt født inn i familien Andresen, hva hadde jeg blitt da? For er det noe jeg er god på?

– Det er i alle fall ikke sikkert at det jeg er god på er det samme som det jeg er satt til å ta ansvar for, sier Andresen og stryker lett over en bok som ligger foran ham på bordet i Ferds lokaler i Vika:

Det er en tegneseriebok som utgis på Bonnier denne uken – med hans navn på.

Her har han samlet alle stripene av tegneserien Fritt som tidligere er publisert under pseudonymet AHJ – blant annet i Dagbladet, Nordlys, svensk Pondus og Rutetid av tegneseriekongen Frode Øverli.

Frem til nå har det kun stått tegneren Bjørnar K. Meisler på bokomslaget i landets nettbokhandlere, men når boken nå kommer i salg - har Johan H. Andresen navnet sitt på boken.

– Jeg ønsket at tegneserien skulle bli bedømt for sine egne kvaliteter. Ikke bli skadeskutt, eller fremmet av mitt navn, sier Andresen om hvorfor han har holdt identiteten sin skjult.

Selv ikke tegneren av serien, Bjørnar K. Meisler, visste hvem AHJ var i starten:

– Jeg spekulerte litt på hvem det kunne være, og slo meg til ro med at det måtte være Trond Giske. Men så var det noen som så bokstavene AHJ, og mente det måtte stå for Arne Hjeltnes, skriver Meisler til VG.

Han ble mildt sagt overrasket da han omsider fikk en personlig mail fra manusforfatteren selv:

– Jeg husker at jeg leste mailen flere ganger, og at jeg i min forfjamselse gikk ned til flytebrygga for å øse båten, selv om det ikke hadde regnet, forteller Meisler – som skulle ønske at AHJ kunne ha avslørt sin identitet før.

– Det var ikke bare bare å skulle fronte tegneseriens innhold alene.

– Vi snakker tross alt om både betente og snodige temaer som båndtvang for katter, eldres rett til seksuell tilfredsstillelse og dyrking av marihuana til medisinsk bruk, sier Meisler.

Det var Johan H. Andresen som selv fant frem til tegneren Bjørnar K. Meisler – på Instagram – men tegneren ble først kontaktet av redaktørene til Andresen for å ikke avsløre forfatteren.

I «Fritt» møter vi den alltid blide postmannen Jørgen som starter det politiske partiet Fritt i bygda Slappnes. Et slags Venstre på speed, beskriver Andresen det som.

Og Andresen svarer et stort ja da vi spør om han faktisk er enig i Fritts kampsaker som blant annet forlystelseshjem for eldre og bevegelseshemmede.

For han mener at alle har rett til å komme. Altså komme seksuelt.

– Det er jo litt typisk at ingen tør å fronte den saken. Men jeg mener at eldre og bevegelseshemmende også har rett, ja et krav, på å bli seksuelt tilfredsstilt, sier Andresen og fortsetter:

– At ikke bevegelseshemmede i dag har det, mener jeg er outrert. Jeg tipper at dette vil bli en realitet etter hvert, og jeg tipper at Danmark og Nederland vil komme først.

– Mens vi her i Norge har en debatt om eldre på hjem skal få et glass vin eller ikke. Det mener jeg er forbi selvsagt, sukker Andresen.

– Handler dette om at du selv forbereder deg på alderdommen?

– Hehe, ja, altså, jeg kan lett ha empati med meg selv som 87-åring som lurer på «hvor er min vin» osv.

– Og så videre?

– Ja, vi kommer til å trenge det som Jørgen i Fritt kaller «varme hender». Jeg tror ikke dette er noe folk går rundt og tenker på, men jeg er ganske sikker på at mange eldre tenker på det, sier Andresen uten å gå nærmere inn på hvordan dette skal foregå.

Men en ting er sikkert:

– Demografien er nådeløs, og vi skyver det foran oss hvor mange eldre vi blir. Hvis vi ikke tar den debatten før vi kommer dit, risikerer vi alle å bli stuet vekk.

– Og du ser altså for deg at når du blir gammel, så skal noen komme og tilfredsstille deg og gi deg vin?

– Ja.

– Og gjerne ha med litt marihuana også?

– Ja!

For som Jørgen i Fritt er han for en avkriminalisering av rusmidler.

– Gitt de medisinske effektene av for eksempel marihuana, burde det blitt gjort mer tilgjengelig av legestanden. Og det kunne man sagt om en del andre psykedeliske produkter også – som man i noen sammenhenger har funnet ut kan ha en positiv effekt under resept og kontrollerte former.

Veien inn i tegneseriens verden startet allerede som liten.

– Jeg leste alltid tegneseriene i ethvert blad og magasin, og ble inspirert av både amerikanske Doonesbury og franske Charlie Hebdo. Og det var alltid stor stas hver tirsdag da Donald kom.

– Du likte kanskje onkel Skrue godt?

– Haha, den var fiffig, ler Andresen og legger til:

– Tegneserier var den tidens kos. Vi hadde jo ikke internett. Nå føler jeg noe går tapt, men samtidig er det noe i tiden som gjør at jeg har tro på at det kan komme tilbake. Vi voksne må ta ansvar: Vi må gi den boken, vi må lese for barna.

Mange, mange år senere, og med en velutviklet sans for særlig den fransk-belgiske tegneserietradisjonen, møtte han tegneserieredaktør Tonje Tornes i Egmont – som nå driver imprintet TNT under Bonnier.

– Som tegneserieskaper er Johan underfundig og morsom. Det mange ikke vet, er at han er en tegneseriekjenner – og vi ble kjent fordi han stadig dukket opp på forskjellige tegneserieutstillinger og arrangement, forteller Tornes.

Etter hvert spurte Tornes om Andresen ville vikariere for henne som tegneserieredaktør på Egmont i en uke i 2018 – og dette resulterte i at Andresen lanserte sin egen idé til en politisk stripeserie.

– Det var blant annet en måte å fortsette mine tidligere sleivspark på Twitter. Jeg ville lage en tegneserie som kødder litt med autoriteter og som har selvironi både på egne og politikernes vegne.

– Du skriver i forordet at det gir deg rom for kreativitet og galskap?

– Ja, det er litt sånn som at jeg valgte dette møterommet i dag, sier han og peker opp på veggen der et maleri av Richard Prince henger:

– Det er fra hans «Joke»-serie, ler han.

– Vi bruker dette møterommet kun for interne møter, for mange av de vi møter er for konservative for den slags. Det er ikke alle som ser humoren, sier Andresen.

– Jeg tror det handler om å utfolde seg som menneske, egentlig. Det er jo ikke så mange næringslivsfolk som deltar i samfunnsdebatten annet enn på akkurat de feltene som er forventet av dem, sier han og legger til:

– Som skatt, skatt og skatt, sier han - og svarer ikke på VGs spørsmål rundt dagens toll-situasjon i dette intervjuet.

Han forteller at behovet for å utfolde seg på et annet felt ble større med alderen.

– Jeg har utøvd ansvaret jeg ble satt til i så mange år, og da jeg nærmet meg 60 år, tenkte jeg at det aldri er for sent å forfølge spiren til å gjøre noe annet.

– Som å bli forfatter?

– Åh, det er første gang noen har kalt meg det, gliser han og forklarer.

– For meg er det mer overraskende hva jeg har fått til med Ferd enn med denne boken. Jeg blir stadig overrasket over hva vi skaper av verdier, men da gjennom mange andre. Men denne boken: Det er meg, det er privat. Dette er noe jeg har skapt helt selv, sier han.

Og for å gi et slags svar på spørsmålet han stilte om hva som hadde skjedd om han ikke hadde blitt født inn i den formende familien?

– Det er nok større sannsynlighet for at jeg ville blitt forfatter enn finansmann, sier han.

– Det er jo noe her, for min søster Birgitte Siem er blitt forlegger i Orfeus forlag – og min onkel Anton Fredrik, som nettopp døde, har vært i forlagsbransjen i mange år, så vi har noen grener i familien som kanskje aldri er blitt anerkjent på samme måte. Rett og slett fordi de er mer artistiske.

– Jeg tror det har en verdi å vise for andre enn meg selv at man har flere sider ved seg selv.

Men nå tar han seg i det.

– I utgangspunktet er det ikke dette som var meningen med boken. Boken er mer sånn: Nå skal vi ha det gøy, sier Andresen.

Pseudonymet AHJ tok han fra karakteren Anders H. Johansen som dukket opp i Lunch-universet til Børge Lund – og som var en tydelig parodi på Andresen.

– Jeg syntes jo det var veldig moro, og tenkte at dette må jeg gjøre noe ut av, sier Andresen – som nå selv har fått fast plass i Lunch med «Fritt».

Han innrømmer at han er litt spent nå som det blir kjent at det er han som står bak denne tegneserien.

– Vanligvis tar jeg det meste med stor ro, men akkurat dette er litt sånn; det kan gå begge veier, og ja, jeg er litt spent.

– Hvorfor står du nå frem med eget navn?

– Det har gitt meg absolutt frihet å være anonym, men nå er det to grunner til at jeg står frem: Det ene er at Rutetid ble lagt ned, og jeg trengte et nytt sted å komme ut. Det er vanskelig å komme med en ny tegneserie uten å ha kred. Nå får jeg plass i Lunch som kommer ut med høy frekvens.

– Det andre er at ...:

– Jeg er jo bare et menneske, jeg også.

– Som trenger litt ros og anerkjennelse?

– Både ros og ris! Jeg trenger det motivasjonsmessig. Og en del av det vi leverer er saker som fortjener debatt, og det er enklere når det er en avsender.