Jo, noe kan gjøres

Norge er blant verdens tryggeste land å føde i. Alle kvinner har gratis tilgang til sykehus, der fødetilbudet er av svært høy kvalitet.

Likevel har noe gått galt. Stadig flere takker nei til en så trygg fødsel som mulig, og tar det uansvarlige valget å føde uten kompetent hjelp hjemme.

Ja, det er snakk om en liten gruppe, men den er blitt større. 21 uassisterte hjemmefødsler ble registrert i fjor.

Stadig flere barn blir utsatt for totalt unødvendig risiko for skader eller død. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) må ta dette på alvor. De farlige hjemmefødslene må stanses.

En ting er å ta et dårlig valg for egen helse. Noe ganske annet er å sette barnet i en situasjon der det i verste fall blir frarøvet retten til helsehjelp.

Foto: Lise Åserud / NTB

Politikerne er nødt til å reagere. Helt lett er det likevel ikke, for det handler om alt fra en generell mistillit til helsevesenet, enkeltpersoners dårlige erfaringer fra å føde på sykehus til en mer ideologisk tro på fødsel som noe mer opphøyet enn bare å få ut ungen.

Å straffeforfølge foreldre er neppe rett vei å gå. Men det finnes alternativer.

Et sted å starte er å se på hvordan man kan stanse dem som legger til rette for de uassisterte hjemmefødslene. Det finnes aktører der ute som tjener penger på at kvinner føder hjemme, uten nødvendig kompetanse.

Det burde ikke være lov å promotere hjemmefødsler uten en kompetent jordmor til stede, uten å tydelig informere om risikoen det innebærer. Og Senterpartiet er på et interessant spor, når de vil lovfeste at fødselshjelp bare kan gis av aurorisert helsepersonell.

I dag opererer de som driver kommersiell hjelp til uassisterte hjemmefødsler fritt. De rammes ikke av lovverket, nettopp fordi de ikke er helsepersonell.

Helsetilsynet har ingen virkemidler å gripe til når de får bekymringsmeldinger om tvilsom doulapraksis. Politianmeldelser blir henlagt, fordi det skjer i et juridisk grenseland.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har uttalt at det å forby uassisterte hjemmefødsler ikke er på agendaen nå. Nå skal en kartlegging av kvinners erfaringer i 2025 danne grunnlaget for eventuelle endringer i fødselsomsorgen. Foto: Gisle Oddstad / VG

Det andre politikerne bør finne ut av, er om de synes fødsels- og barselomsorgen faktisk er så god som den burde være.

Med fokus på omsorg.

Ja, det er omtrent så trygt det får blitt å føde i Norge. Men – det er ikke det samme som at kvinnene føler seg trygge, og at de er godt nok ivaretatt gjennom det hele.

Færre fødestuer, lengre reisevei, sommerstengte fødeavdelinger, press for å reise tidlig hjem fra sykehus. Jordmormangel og høyt arbeidspress på en del fødeavdelinger. Dette er bare noe av det som har gjort fødselsomsorgen omdiskutert de siste årene.

Nei, det er ikke slik at fødetilbudet jevnt over er rasert eller at det er total krise. Men for en kvinnes helse er det knapt noe som er viktigere enn nettopp det som skjer før, under og etter fødselen. Fysisk og psykisk.

Dagens fødekvinner stiller andre spørsmål enn kvinnene før seg, og det burde ikke være et problem. At det er sterke meninger om det offentlige fødetilbudet, det skulle bare mangle.

Venstre-politiker Marit Vea er blant dem som mener kvinner må få større valgfrihet ved fødsel gjennom det offentlige tilbudet og at det vil få ned antallet uassisterte fødsler. Foto: Lise Åserud / NTB

En del av bildet er at forventningene til hva en fødsel skal være har endret seg. Noen sitter sikkert igjen med dårlige erfaringer fordi de forventet for mye av «opplevelsen». Enkelte har nok for høye krav til individuelle tilpasninger og kommer med fødebrev som om et offentlig fødetilbud var et spa.

At noen har dårlig erfaringer fra en fødsel, er uunngåelig. Noen fødsler blir dramatiske. Kombinasjonen av sinnssyke smerter og tap av kontroll i en ekte liv/død-situasjon kan være traumatisk.

Selv om idealet er at kvinnen skal samtykke til det som skjer under en fødsel, blir de noen ganger overkjørt av helsepersonell. Som regel fordi de akutt må prioritere andre pasienten – barnet.

Norske fødende har blitt stadig eldre, og dermed er det flere risikofødsler.

Slik er det bare.

Men når det er for hektisk og for få på jobb, er også sannsynligheten større for at kommunikasjonen mellom helsepersonell og kvinnene går skeis.

Og etter en dramatisk fødsel der ikke alt gikk på skinner, er det én ting som faktisk hjelper: God nok omsorg og støtte etterpå.

Vil en bedre fødselsomsorg føre til færre uassisterte hjemmefødsler? Kanskje. En del av dem som velger uassistert hjemmefødsel, har dårlige erfaringer med sykehusfødsel bak seg.

Fordelen er at det vil komme alle fremtidige mødre til gode.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.