Jenter er fritt vilt

Jeg er feminist, og jeg er ikke redd for å si det. Jeg må være det. Fordi jeg ser forskjellene. Fordi jeg vet hvordan det føles å være redd. Og fordi jeg vet hvor vanskelig det er å bli hørt.

«Men Norge er jo et likestilt land, hva er det egentlig å klage på?» spør folk. «Det føles litt sytete å fortsatt holde på med disse feministgreiene og alt det der?»

Allerede som 15-åring fikk jeg sexmeldinger hver eneste dag. Gutter i klassen min beskrev alle mulige seksuelle ting de ville gjøre med meg.

Jeg fikk også ufrivillige tilbakemeldinger på antrekkene mine:

«Cajsa, du burde gå i strammere bukser, så vi kan se rumpa di bedre.»

«Cajsa, den T-skjorten får det til å se ut som du har litt større pupper. Det er digg. Det blir jeg kåt av.»

«Cajsa, jeg liker når du har på deg skjørt for da ser det litt ut som du er naken under, og da kan jeg se for meg hva som er under skjørtet.»

Jentene i klassen min ble rangert etter svømming: «Hun har store pupper, men hun er tjukk, så det trekker henne ned på lista». «Hun er flat, men hun er i hvert fall tynn, så da kan hun trekkes litt opp.»

Guttene sendte meg også pornovideoer og skrev: «Denne runket jeg til, for hun jenta på videoen ligner på deg».

Dette var hverdagen min i tre år. Jeg trodde det var sånn det var å ha guttevenner. At jeg ikke fortjente respekt hvis jeg ikke var «digg nok».

Etter ungdomsskolen skjønte jeg at det jeg hadde opplevd ikke var greit. Og jeg sluttet å være venn med disse guttene. Men det var bare starten. En forsmak på hva du må forvente som kvinne i dag.

Senere har jeg opplevd mye mer. Jeg har blitt filmet av fremmede voksne menn mens jeg spiser på restaurant. Jeg har flere ganger opplevd at gutter og voksne menn har ropt etter meg og fulgt etter meg hvis jeg har gått ute om kvelden.

En gang jeg gikk hjem fra fest var det en voksen mann som begynte å løpe etter meg mens han skrek at han ville bli med meg hjem og knulle meg. Jeg var livredd og måtte løpe for harde livet for å riste ham av meg.

En kveld jeg var på en klubb var det en gutt som holdt meg fast for å kline med meg, selv om jeg hadde sagt gjentatte ganger at jeg ikke ville. Han slikket meg i ansiktet mens jeg febrilsk prøvde å dytte ham vekk. Og til dere som tror at dette er uvanlig. Tenk igjen.

Ifølge Bufdir har over halvparten av alle over 15 år blitt seksuelt trakassert det siste året. Og jeg tror ikke jeg har en eneste venninne som ikke har opplevd seksuell trakassering opptil flere ganger.

For selv om jeg bruker meg selv som eksempel, handler ikke dette om meg. Og selv om det har vært vanskelig for meg også, klarer jeg å stå i det. Men sånn er det ikke for alle.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan seksuell trakassering og overgrep føre til rusmisbruk, dårlig selvfølelse, angst og depresjon. De utførte også en studie om seksuell trakassering i arbeidslivet, og 42 prosent av dem som hadde opplevd dette på arbeidsplassen oppga nedsatt livskvalitet.

Man blir lei. Man blir fortvila. Man blir sint, og man blir motløs. For dette problemet blir bare større.

Terskelen for hva som er greit å gjøre mot og si til kvinner er så ufattelig lav nå. For ikke å snakke om hvor lett det er å slippe unna med voldtekt i Norge. Det er et enormt problem.

Én av fem kvinner i Norge blir voldtatt. Én av fem! Og mange av dem som blir voldtatt er under 18 år.

Jeg har to venninner som har blitt voldtatt. Hun ene ble veldig full på fest og sovnet, og våknet til at en gutt var inni henne. En annen skulle ta T-banen hjem fra skolen, og ble overfalt av tre gutter på T-banestasjonen. To av dem holdt henne fast mens den tredje voldtok henne.

Og det som kanskje er aller verst, er at man ikke blir hørt i rettssystemet i Norge.

De færreste som utsettes for en voldtekt velger å anmelde, og en svært høy andel av alle anmeldte voldtektssaker blir henlagt. Et ørlite mindretall av alle voldtekter ender med domfellelse. Altså at gjerningsmannen blir kjent skyldig i saken.

Jeg er lei av å være redd. Jeg er lei av å bli fortalt at alt dette er overdramatisering. Jeg er lei av dette ikke blir tatt seriøst. Men det handler ikke bare om at rettssystemet må endres, det handler også om at vi aktivt må hjelpe hverandre.

Så til alle gutter der ute:

Det er ikke nok at dere ikke er en del av problemet. Vi trenger at dere også er en del av løsningen. Vi trenger at dere tør å stå sammen med oss, og at dere tør å stå opp for oss.

Jeg skulle ønske at dette var enda en sak vi jenter kunne kjempet for alene, men sannheten er at vi trenger dere også.

Dere har mer makt enn dere tror.

Vær en fyr som sier ifra når vennene dine snakker stygt om og til jenter.

Vær en fyr som bryter inn når du ser en jente bli klådd på på fest eller på byen.

Vær en fyr som ikke oppfordrer vennene sine til å ta valg som kan ødelegge andres liv.

Vær en fyr som bryr seg, selv om han ikke er en del av problemet.

Vær en fyr som forstår viktigheten av å føle seg trygg.

Jeg regner med at dere er lei av all denne demoniseringen av menn. Lei av dette dårlige ryktet og lei av å høre at de fleste kvinner heller ville vært alene i skogen med en bjørn enn med en mann. Men så bevis at det ikke er alle menn.

Bevis at dere er bedre. Bevis at dere også ønsker endring.

Og til alle jenter der ute:

Dere er sterke. Dere er gode. Og det er aldri deres feil. Jeg hører dere, og jeg tror på dere. Fortsett å kreve respekt, fortsett å stå opp for dere selv. Fortsett å ta plass og fortsett å snakke høyt.

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Sammen kan vi skape trygghet. For likestilling handler ikke bare om lik lønn og like muligheter. Likestilling handler også om lik respekt.

Jenter kan ikke være fritt vilt.