Kortversjonen
- Oddbjørn (21) og en 22-åring deler sine erfaringer med alkoholiserte fedre og gir råd om å snakke ut.
- Veiledningssenteret i Alta har vært avgjørende hjelp for dem.
– Det hjalp veldig det Erna Solberg sa til meg for 11 år siden. Men jeg har frykten ennå, om at jeg skal bli lik min far, sier Oddbjørn (21).
Vi møter ham og en 22-åring, som 11- og 12-åringer, fikk hjelp av mammaene sine til å prate om traumene de hadde bygget opp gjennom barndommen – fordi far var alkoholiker:
Mødrene tok dem med til NKS
veiledningssenter for pårørende i Alta.Dit kom daværende statsminister, Erna Solberg, på besøk i 2014.
Og møtte de to guttene.
– Dere kan bli hva som helst
Regionleder Grete Sætermo Rugland ved pårørendesenteret jobber der fortsatt, og det var hun som ordnet at de to guttene ti år etterpå, ble invitert til å møte Solberg igjen.
– Hva var det Solberg sa for 11 år siden?
– Jeg husker det som det var i går, sier Rugland:
– Det siste spørsmålet en av guttene stilte statsministeren var: «Kommer vi til å bli sånn som pappa?»
– Svaret ditt var avgjørende for at vi aldri mer snakket om den problemstillingen, sier Rugland.
Vi ser bort på Solberg og lurer på om hun husker.
Hun nikker.
– Jeg sa at «det kommer dere ikke til å bli». Dere kan bli hva som helst. Også statsminister.
– Dette tør jeg ikke
Rugland sier at deres dører er åpne for alle som kan ha det vanskelig som følge av andres rusmiddelavhengighet eller psykisk lidelse.
Oddbjørn sier det hjalp ham.
– Ingen tvil om det, men det henger i:
– Jeg husker første gangen jeg smakte øl med alkohol. Jeg tenkte: «Dette smakte godt». Så kom tanken: Dette må være den siste ølen jeg tar. Dette tør jeg ikke.
– Så du har bare drukket en øl i livet?
– Nei, jeg har vært dritings på fest, under russetiden. Men jeg har angret på det. Nå drikker jeg bare alkoholfritt øl.
– Tror du at du vil få et normalt forhold til alkohol?
– Jeg tror det blir vanskelig, på grunn av det jeg opplevde med min far.
Han forteller om sine opplevelser som barn.
– Jeg bodde ikke hos pappa. De ble separert da jeg var to år.
Han sier at moren valgte å bli boende i Hammerfest sammen med sønnen, da forholdet til faren sprakk og de flyttet fra hverandre.
– Hun var søring, men valgte å bli boende i Hammerfest, så jeg kunne beholde kontakten med faren min. Mamma og jeg bodde sammen, ikke så langt unna faren min.
– Pappa var operatør på et tankanlegg. Han var det som kan kalles en fungerende alkoholiker – frem til at han ikke klarte det.
Pub
Han sier dette om sine opplevelser.
– Jeg merket ikke så mye til det i begynnelsen. Jeg opplevde ham sjelden full fordi mamma og pappa hadde klare regler. Men jeg merket at når han hadde gått en stund uten alkohol, så ble han veldig lett opphisset og stormet ut – og dro på pub.
Ansatte ved veiledningssenteret i Alta tilbyr samtaler i hele Nord-Norge og har utekontor en gang i måneden i Hammerfest.
– aha-opplevelse
Moren og Oddbjørn, som da var 11 år, kom i kontakt med hjelpetilbudet. En gang i uken kjørte de 14 mil i bil hver vei, for at Oddbjørn skulle få prate om livet med en alkoholisert far.
– Det viktige var å få noen å snakke med om tankene mine og å oppleve at jeg ikke var alene. Jeg traff to andre på min alder, som var i samme situasjon, hvor fedrene slet med alkohol.
I 11-åringens hode var det mye forvirring.
– Jeg tenkte at det var min skyld at pappa drakk. Det var en aha-opplevelse å forstå at det ikke stemte – det var ikke vår skyld. Det hjalp mye å få hjelp til å finne den erkjennelsen.
– Pappa var aldri voldelig
Han sier at faren fikk sparken på jobben fordi han drakk.
– Det hjalp ikke – han fortsatte å drikke.
Oddbjørn sier at faren i 2004 fikk en leversykdomsdiagnose, hvor han fikk beskjed om at han kunne dø hvis han fortsatte å drikke.
– Det gjorde han ikke. Han ble alvorlig syk i 2019 og døde.
Han synes synd på sin far.
– Pappa var aldri voldelig. Jeg beholdt kontakten med ham helt til han gikk bort – var på besøk i helger – hvis han ikke hadde drukket.
– Hvordan kunne dere vite det?
– Mamma kjente han så godt at vi kunne høre på telefonen om han hadde luktet på øl. Det var den lille endringen i stemmen som hun hørte med en gang, hvis han hadde drukket.
Han fikk hjelp på senteret på samme tid som en annen gutt, som da var 12 år – som nå er 22 år.
– Faren min drakk mye alkohol da jeg var liten. Jeg bodde mesteparten av tiden sammen med min mor, men jeg var annenhver uke hos min far, sier 22-åringen.
– Han drakk stort sett hver dag. Ikke så han ble overstadig beruset, men han var ruset og ble lettere irritabel.
Det gikk utover han og hans to søsken.
– Ja, vi turte ikke si noe og hadde bare lyst til å dra derfra om han ble sur.
– Alkohol er en stor folkesykdom
og har store konsekvenser, fordi det ikke bare rammer dem som drikker, men en hel familie, og spesielt barna. Hele familier må ofte til behandling, fordi mange sliter.Hun viser til følgende statistikk:
- Om lag 90 000 barn har en forelder med en alkoholbrukslidelse.
- 72 000 barn har foreldre med så alvorlig alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over daglig fungering.
Solberg sier at hemmelighold må bekjempes – også det offentlig drevne.
– Det er annerledes å være pårørende til noen som sliter med rus eller psykisk sykdom, enn fysisk sykdom. Mange opplever at taushetsplikten
er til hinder for samarbeid og involvering.Mer om hva Høyre vil gjøre med det her
Hun sier at dagens taushetsplikt er viktig å bevare.
– Men vi må bli flinkere til å anerkjenne at fravær av informasjon gjør det vanskelig for pårørende og det går ofte hardest utover barn og unge. Vi vil gjør mer for å styrke pårørendeinvolvering i hele tjenesten, sier hun:
- Gjeninnføre nasjonale pårørendeundersøkelser, særlig løfte frem barn og unge sin pårørende-rolle.
- Vurdere om helsepersonell bør få en tydeligere plikt til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging hos nærmeste pårørende til personer med alvorlig psykisk lidelse.
- At helsetjenesten sørger for at ivaretagelse av pårørende og annet pårørende-arbeid inngår i oppfølgingstilbudet til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
- Videreføre ungdomsråd som ble opprettet under Solberg-regjeringen i alle helseforetak.
Rugland ved veiledningssenteret i Alta sier at det kan sette veldig preg på barn som lever med foreldre som er alkoholisert.
– Du går litt på tærne. Barn tilpasser seg voldsomt og kan ofte undertrykke egne følelser – det er tross alt faren deres. Derfor er det så viktig at barn i så ung alder som disse guttene var, har et slikt tilbud som dette.
Lykke: Giftet seg i fjor
Hun takker de to unge mennene.
– Ingen går gjennom en barndom med rus og alkoholisme hjemme uten å bli påvirket av det. Det er bare spørsmål om hvor stort sår du får. Jeg er så takknemlig og rørt over å se de to flotte unge mennene som sitter her nå og forteller om sine opplevelser. Noen barn greier seg veldig fint og disse to er gode eksempler på at det er mulig. Andre kan ha det vanskeligere, sier hun.
De to unge mennene har kommet seg gjennom et liv med fedre som har slitt med alkoholproblemer – og klart seg:
– Jeg studerer statsvitenskap
i Tromsø og stortrives, sier Oddbjørn.– Livet er blitt mye bedre. Jeg giftet meg i fjor, sier 22-åringen.
De to har felles råd til barn og ungdom som opplever at foreldre sliter med rus.
– Tør å prate om det. Du er ikke alene. Det er ikke din skyld.
PS: Oddbjørns mor er kjent med innholdet i denne saken og har godkjent at saken trykkes. 22-åringens far har fått lese det sønnen sier, og har godkjent at det blir offentliggjort.