13 hours ago
3
De var limet i Bashar al-Assads brutale regime.
Nå står de på rad og rekke for å levere inn våpen på et såkalt forsoningssenter i Syria. Målet deres er å få amnesti for sine gjerninger.
Blant dem er Ali, kledd i svart og med trimmet skjegg. Han jobbet for det hemmelige politiet, forteller han til VG.
Han var en av regimets rundt 20 ansatte ved universitetet i Aleppo, som hadde som oppgave å overvåke, undersøke og knuse all motstand mot Assad.
– Når noen nye ble ansatt, var vår oppgave å granske dem, sier Ali.
– Vi snakket med naboer, kollegaer, venner. Undersøkelsene våre var grundige, forteller han.
– Du har vært en del av den mest fryktede delen av Assad-regimet. Hvordan ser du på det når du har sett alle forbrytelsene og drapene regimet har utført?
– Vi leverte bare en rapport oppover i systemet. Vi var en del av regimet, men vi visste ikke om alt, hevder han.
Tre måneder er gått siden det brutale Assad-regimet kollapset og diktatoren Bashar al-Assad flyktet fra landet.
Han etterlot et skall av et regime som i 50 år spredte en dyp frykt blant befolkningen.
Titusenvis av politiske fanger forsvant og ble drept i landets fengsler. Venner og familiemedlemmer tystet og ble vendt mot hverandre.
Nå møtes opprørerne og Assad-regimets tidligere soldater ansikt til ansikt.
Tørsten etter hevn – etter rettferdighet – ligger og vaker like under overflaten.
Like før helgen eksploderte det.
De nye sikkerhetsstyrkene ble angrepet og drept, i det den nye regjeringen kaller flere koordinerte og planlagte angrep. Militser og soldater tilknyttet de nye makthaverne rykket deretter inn i området og drepte flere hundre mennesker.
Mange av de drepte skal være sivile alawitter, den religiøse minoriteten som Assad-familien også tilhørte. Det er samtidig veldig usikkert hvor mange som er drept og hvem som står bak, fordi det er få uavhengige kilder i området.
Hevndrapene har spredd frykt i Syria, blant landets minoriteter og blant landets allierte, for nå fryktes det at voldsspiralen kan komme enda mer ut av kontroll.
Syrias nye leder, Ahmed al-Sharaa, fordømmer drapene og maner til forsoning.
Men inne på politistasjonens kontor er mennene byttet ut. Ut med de gamle regimet, og inn med opprørerne som ledes av Hayat Tahrir al-Sham (HTS).
Ammar Saqaar har fått ansvaret for stasjonen og for forsoningssenteret. Over hele Syria finnes slike sentre.
– Målet er å deeskalere situasjonen, og at de ikke bruker våpnene sine. De får også et ID-kort som bekrefter at våpnene er innlevert.
Bare i Aleppo har 30 000 tidligere regime-ansatte dukket opp for å få amnesti.
Al-Sharaa, syrias nye leder, har uttalt at de som ikke har «blod på hendene», skal få amnesti for sine gjerninger.
Men det er ikke bare enkelt.
– Her i Aleppo er det mye sinne mot dem som jobbet for Assad. Befolkningen er frustrerte, men de kritiserer også oss for å ikke straffe dem hardere. Hver person som melder seg til oss, vil bli etterforsket, men befolkningen ønsker at vi skal handle med én gang, sier Saqaar.
Å unngå slik gatejustis har vært et av de viktigste målene for den nye overgangsregjeringen.
– Er det en vanskelig balansegang?
– Ja. Broren min ble drept i kamper med regimet. Jeg trenger og ønsker hevn, men vi må tenke på staten. Vi skal holde de ansvarlige ansvarlig, men det vil ta tid.
For over hele Syria sitter mennesker igjen med sine livs vondeste minner.
Og sliter med å komme seg videre.
I et slitt bygg i utkanten av Damaskus ligger Imad Aljmmal (43) på en seng.
Fotlenkene er borte, men arrene fra lenkene er fortsatt synlige.
I 2021 ble han arrestert og dømt til 20 års fengsel. Han ble beskyldt for å ha drept en Assad-soldat. Det benekter han, men han ble ikke trodd.
– Vi pleide å høre lyden av at de hengte folk. Det skjedde i kjelleren, sier Aljmmal, som satt i det beryktede Sednaya-fengselet.
Så ble fengselet stormet av opprørere og han ble sluppet fri.
Selv må han leve videre med skadene.
Mens han satt fengslet ble han ført inn i et rom.
Så ble Aljmmal plassert nede på gulvet, med bind foran øynene. Der måtte han sitte på alle fire, med ryggen mot fangevokteren.
Så klatret den kraftige fangevokteren opp på veggen og hoppet med all sin kraft ned på ryggen.
Den knakk, nå klarer han ikke å gå lenger. Selv med frihet er han nå blitt lenket til sengen.
– Jeg tenker bare på hevn.Samtidig mener Aljmmal at ikke absolutt alle fra det gamle regimet bør straffes:
– For nasjonen og folket er det viktig å bevege seg videre, men det er noen som må straffes, sier han.
Aljmmal håper nå på en internasjonal straffedomstol mot det tidligere regimet:
– Hvis det blir gjort, vil mye blod bli spart, sier han.
I sentrum av hovedstaden Damaskus vinkes VG forbi en gjeng bevæpnede HTS-soldater.
Så kjører vi inn på den enorme militære flyplassen Mezzeh, hvor også flyvåpenets etterretning holdt til.
Regimets kontorer er blitt plyndret, stridsvogner står forlatt og portretter av Bashar al-Assad er blitt revet ned.
Inne på flybasen ligger også de forlatte fengselscellene.
Nede i betongkjelleren er luften klam og lukten stram.
Klærne til fangene som ble sluppet fri da Assad-regimet ble veltet, ligger fortsatt på gulvet. I noen av cellene er det kvinneklær og barneklær. Det hendte at kvinner og deres barn ble holdt i samme celle.
Men det er ikke mye plass, hver celle måler to ganger tre meter. Her ble 10–15 personer holdt.
Veggene er fylt av innrissede barnenavn, hjerter og ord om et tapt liv:
«Mitt kjære liv er forsvunnet»
«Når vil vi se våre kjære igjen?»
«Mitt smil ble til tårer»
Nå hjemsøker minnene fra disse fengslene befolkningen i Syria. Mange ønsker rettferdighet for det de har gått gjennom under Assad-regimet.
Flere fra det tidligere regimet er allerede blitt arrestert.
FNs har uttrykt bekymring for hvordan de nye makthaverne har håndtert sikkerhetssituasjonen. Selv om landet i det store og det hele er stabilt, har det kommet rapporter om menn tilknyttet det tidligere regimet som er blitt drept i skuddvekslinger, og rapporter om at fanger er blitt mishandlet i varetekt de siste månedene.
Helgens voldsspiral med flere hundre drepte, er desidert den mest alvorlige hendelsen til nå.
De nye myndighetene sagt de skal ordne opp i situasjonen, og hvis noen har begått overtramp, skal de holdes ansvarlige. Det er også nedsatt en kommisjon som skal granske drapene på de sivile fra helgens kamper.
– Vi prøver å kontrollere situasjonen og oppfordrer folk til å beherske seg. Vi har utplassert sikkerhetsstyrker for å forhindre at hevnaksjoner sprer seg, sa Ahmed al-Sharaa i et intervju med den arabiske tv-kanalen Al Arabiya forrige måned.
Han har kjempet som opprørsleder i HTS og har tidligere hatt bånd til Al-Qaida. Nå har han og gruppen moderert seg, og al-Sharaa er utnevnt som midlertidig president i Syria.
– Vi må bygge et system basert på lov, rettferdighet og effektivitet. Hvis vi lar hat og hevn være styrende, vil Syria aldri kunne reise seg igjen.
Professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Brynjar Lia, sier det er en krevende situasjon Syria står i når det gjelder rettferdighet for ofre av regimet opp mot en sivil fred.
– Maktovertagelsen gikk såpass fredelig for seg fordi de tilbydde amnesti. De slapp ødeleggelsene og tap av menneskeliv som ville kunnet skje hvis det ble kamper.
Målet for HTS og de nye makthaverne er stabilitet. Men helgens kamper har skapt ny uro.
– Det har rippet opp sår fra borgerkrigen og skapt mye av den samme usikkerheten om hvem man kan stole på og hvem som står bak voldshandlingene.
Lia peker på at kommisjonen den nye regjeringen har nedsatt som et viktig skritt i å forsøke å skape stabilitet.
– Jeg tror og håper myndighetene, gjennom dette og en rekke andre sikkerhetstiltak som nå pågår, vil makte å forebygge en videre polarisering. Befolkningen ønsker fred framfor noe, og de skremmende utsiktene til en ny borgerkrig vil trolig virke samlende, nå når overgangsregjeringen tar såpass tydelige grep.
Hani Alagbar bidro i felt til denne reportasjen.
Tips meg
Journalist
Er reportasjejournalist i VG hvor jeg både skriver og fotograferer. Har tidligere vært både Midtøsten og Europa-korrespondent for avisen. Har du tips til en reportasje eller en sterk historie i inn- eller utland, ta gjerne kontakt. Mail: kyrre.lien@vg.no Instagram: @kyrrelien Twitter: @kyrre
English (US)