– Jeg så mørkt på å komme tilbake

– Nei, pappa, la det ligge. Ikke nevn det, sier Heidi.

Men akkurat dette har preget henne mye. Det har vært en så vond del av livet hennes de siste årene.

Det er også en viktig del av det som har gjort 34-åringen til en sterkere skiløper, og et enda sterkere menneske. Det kan komme godt med når hun går inn i karrierens siste OL-sesong.

Men hun vil ikke snakke om det.

– Men..., sier pappa Ole Morten.

Han mener det forteller noe om hvor selvstendig og robust datteren er blitt.

– Nei, sier Heidi.

Vi lar den ligge litt, men kommer tilbake til det.

Heidi har startet denne sesongen forrykende. Tre pallplasser i verdenscupen på de fire første rennene. I romjulen venter Tour de Ski.

Før sesongstart var langrennsstjernens største heiagjeng samlet rundt spisebordet hjemme på Søre Ål ved Lillehammer. Det er første gang hele familien Weng gjør et intervju sammen. Yngstedatteren har et stort, lyst og luftig funkishus. Store vinduer rammer inn utsikten over Gudbrandsdalslågen.

Det er 200–300 meter mellom husene til Heidi og storesøster Merete og samboer Arne Gunnar Ensrud (bare kalt AG i familien), mellom dem bor mamma May Bente og pappa Ole Morten. De er sammen nesten hver dag. Hvorfor si nei, når det inviteres på middag støtt og stadig?

Alle i familien har viktige oppgaver i livet og karrieren til Heidi, slik at hun skal trives med toppidrettslivet, og levere som en av verdens aller beste langrennsløpere.

• Mamma May Bente: Hjelper til med vasking og er med på løpeturer.
• Pappa Ole Morten: Var trener siden barndommen, nå er han treningsrådgiver og samtalepartner.
• Storesøster Merete: Er utdannet osteopat og sykepleier. Hjelper Heidi med behandling og er treningspartner. Inviterer ofte på middag.
• Svoger Arne Gunnar Ensrud: Trener for Uno-X Pro Cycling Team. Er treningsrådgiver, treningspartner og har rollen som opptrekker på intervalløkter.
• Nevø: Hjerteknuser for tante Heidi.

– Jeg hadde ikke blitt så god uten familien min, sier Heidi.

Grunnlaget for karrieren ble lagt tidlig med ulike idretter som håndball, fotball, løping og ski. Pappa Ole Morten forteller om da han skjønte at datteren kunne bli virkelig god. Heidi var 14 år. De to gikk en motbakkeintervall på 1100 meters høyde på ski.

– Hun gikk fra meg. Måten hun gikk den motbakken på viste at her er det noe spesielt, tenkte jeg, sier pappa Ole Morten.

Foto: Privat

Han fikk rett. I 2013 tok datteren sin første individuelle VM-medalje. Det skjedde i Val di Fiemme. I de samme løypene som huser OL neste år. Etter at Therese Johaug la opp i vår, hviler ansvaret for norsk kvinnesuksess på distanse i OL på Astrid Øyre Slind og Heidi Weng.

Praten går rundt spisebordet. Heidi gir nevøen Tobias oppmerksomhet. Storesøster Merete sitter med stor mage og snakker varmt om Heidi som omsorgsfull og leken tante.

VG møtte familien Weng tidligere i høst, Merete var bare noen uker unna termin. I oktober ble Tiril født.

De ler av at Heidi syns faren forteller litt for mange historier om datteren, med VG på besøk. Det er god stemning. Familien Weng er god stemning. Og plutselig blir det likevel litt alvor.

I 2022 falt Heidi på isen. Det ble hjernerystelse. 34-åringen har vært åpen om at det var et smertehelvete. Hun trakk seg fra VM i 2023 på grunn av hodeskaden.

De siste årene har hun sagt til familien at hun ikke ønsker prat om hodeskaden, hun vil bare ha fokus på bedring.

– Jeg har hatt en usynlig skade, som har tatt mye krefter. Jeg orket ikke være sosial. Jeg ble sliten av å høre på musikk, sier Heidi.

Trening ble håpløst, å presse seg enda verre. Hvordan kunne hun fortsette som skiløper?

– Jeg så mørkt på å komme tilbake, sier Heidi.

Veien til ski-VM i Trondheim var lang, og delvis ensom. Hun måtte kutte ut samlinger. Det var ikke bra for hodet med støy. Familien ble redningen. Som alltid.

– At jeg skulle stå på pallen i VM i Trondheim, hadde jeg aldri trodd etter hodeskaden, sier Heidi.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Med store begrensninger på grunn av et hode som ikke fungerte, staket hun ut sin egen vei mot Trondheim, som også ga noen pallplasser i verdenscupen på veien.

Hun var 2,1 sekund bak Frida Karlsson på VM-femmila, og 0,7 sekunder foran Therese Johaug. Heidi Weng klinket til med sølv. Hun var i ekstase.

– Jeg ser en endring hos Heidi de siste årene. Det gir en trygghet at du klarer å løse et så stort problem nærmest på egenhånd, sier pappa Ole Morten.

– Det er en ting kanskje ikke så mange vet om Heidi. Hun trener mer eller mindre seg selv. Hun er sjefen, sier pappa Ole Morten.

– Jeg setter opp en plan med pappa for hva jeg skal gjøre av trening. Står jeg litt fast, så snakker jeg med pappa, AG og Sjur Ole. Fra tidlig er det jeg som har lagd treningsopplegget mitt. Jeg liker å planlegge selv, sier Heidi.

Mamma May Bente er en av Norges sprekeste 60-åringer og henger fortsatt med datteren på mange treningsøkter. Men når Heidi trenger mer fart er det svogeren og søsteren som finner frem sykkelen og er fartsholdere.

Hun har konkurranseinstinktet fra pappa. Når familien spiller kort, kan hverken Heidi og pappa Ole Morten fatte at det er mulig å tape uten å bli sur. Det handler jo om å vinne. Mamma May Bente og storesøster Merete ser på hverandre ved bordet, og ler.

– Det er ikke så farlig.

Det har vært helt greit for Merete at det var lillesøsteren som ble langrennsstjernen i familien. Hun var også god, men ikke så god.

– Jeg ga meg ikke fordi Heidi slo meg, sier Merete og ler.

Heidi forteller at søsteren var best på trening.

– Men jeg taklet konkurranser best, sier Heidi.

Merete satser på en annen idrett, og har mange seire i motbakkeløp, og sølv i norgescupen.

– Heidi hadde det lille ekstra, et killerinstinkt, sier Merete.

Ski-VM 2015 Falun.Stafett damer. Heidi Weng går første etappe i kvinnenes 4x5 km stafett i ski-VM i Falun torsdag. Søsteren Merete (t.v.) og mor May Bente er i Falun for å heie frem det norske laget. Foto: Terje Pedersen / NTB

Heidi har også det ekstra som har gjort henne det vi lett kaller folkekjær. Hun snakker med hjertet først, som da hun «bøyde seg i hatten» da Sverige tok gull på stafetten i OL i Sotsji i 2014.

– Heidi er ekte, det tror jeg folk ser, sier mamma May Bente stolt.

Men Heidi har ikke alltid vært stjernen. Hun forteller med mye latter om da hun forsøkte seg på teater i barndommen.

– Jeg fikk være et tre som sto helt bakerst, eller et troll, sier Heidi.

Alle ler.

Hele familien er stolt av det Heidi har fått til. Men nå går det mot slutten av karrieren. Det blir tyngre og tyngre å pakke bagen. 200 reisedøgn i året er ingen god følelse.

Alt kan være for siste gang denne sesongen, selv om VM i Falun lokker i 2027.

Det er blitt fem VM-gull fem VM-gull fire på ordinær stafett og ett på lagsprintpå stafett, men 34-åringen har bare én OL-medalje, 15 kilometer fellesstart med skibytte fra 2014.

Uansett hvordan det går når ilden tennes i Italia, så er det helt sikkert, i februar deltar hun i sitt siste OL.

– Jeg har gått så mange skirenn i mitt liv. Jeg er ikke lei av å konkurrere, men å være på reise og pakke bagen, sier Heidi.

Idrettskarrieren er nødvendigvis ikke helt over.

– Jeg liker å løpe, sier Heidi.