– Jeg har bodd litt i Oslo. Sånn er det ikke der

3 days ago 5

En «borgerkrig» har brutt ut i Bergen på grunn av bruk av trommer på Brann Stadion.
Filosof Espen Gamlund, trommeslager Jan Eivind Bertelsen, buekorpsleder Johannes Trønnes og psykolog Rune Mentzoni gir sine perspektiver på konflikten.
Fjorden Baby! forsøkte å megle, men møtet ble aldri gjennomført.
Debatten avslører splittelser mellom generasjoner og ulike supportergrupper.

– Denne diskusjonen er en lokal variant av et klassisk filosofisk spørsmål om hvordan vi skal leve sammen når vi vil forskjellige ting, sier filosof Espen Gamlund til VG.

Den siste tiden har et instrument satt fyr på Bergen.

Etter at SK Brann valgte å ikke behandle et forbud mot trommer under årsmøtet, økte lyd- og konfliktnivået på stadion.

«Brann beveger verden. Vi klikker vinkel alle mann», har vel ikke vært mer passende.

Dette er trommestriden

En fraksjon av Branns mest lojale supportere har en viss tid ønsket å innføre tromme på Branns kamper. Dette for å øke trykket på tribunen, og kunne ha en klar rytme å styre supporterropene etter.

Andre lojale Brann-fans har vært imot innføringen. Dette kan grovt skilles i yngre generasjon mot den eldre, der representanter fra den yngre ønsker trommen.

Det er også en strid mellom en såkalt britisk og italiensk supporterkultur. Den første er en mer innøvd og vedvarende vegg av lyd, slik Morgenbladet beskrev det i mars, mens den britiske er mer spontan, dynamisk og avhengig av det som skjer på banen.

Årsmøtet i mars besluttet at Brann ikke skulle behandle et forbud mot tromme på tribunen, med et overveldende flertall. Enigheten var bred om at ikke klubben skal overstyre det frie liv på tribunen. Det betydde i praksis at det var opp til trommetilhengerne å ta med tromme på tribunen – hvilket de gjorde i serieåpningen mot Kristiansund og de påfølgende kampene.

Mot Sandefjord toppet det seg i dårlig stemning og regelrett piping mellom de to fraksjonene. Det førte til krisemøte, og en midlertidig pause i trommingen.

Forrige uke var det krisemøte. Supportergrupperingen Lounge Boyz har nå sluttet å tromme løs på hjemmekamper.

Kan en tromme virkelig skape så mye splid?

VG har spurt filosof Espen Gamlund, trommeslager Jan Eivind Bertelsen, buekorpssjef Johannes Trønnes og psykolog Rune Mentzoni.

Espen Gamlund

Professor i filosofi ved UiB. Ikke bergenser. Mener det må være lov med én tromme på stadion.

Filosof Gamlund sier saken i bunn og grunn handler om filosofi. Det handler om fotballidentitet og supporterkultur, men også etiske spørsmål. Og definisjonsmakt.

– Hvor vi skal trekke grensen for hva vi kan gjøre uten at det påvirker andre? Noen vil ha frihet til å lage litt leven på et fotballstadion, og andre vil ha frihet til å bare være i fred og se på fotballkamp.

– Hvordan ville en filosof løst saken?

– Den britiske filosofen John Stuart Mill formulerte et frihetsprinsipp som sa at vi kan gjøre hva vi vil, så lenge vi ikke skader andre.

– Hvor vil du si at grensen går mellom individuell frihet og hensyn til fellesskapet?

– Det er snakk om én tromme. Ikke femti av dem. Så det virker rart at man ikke skal kunne akseptere at det er noen som bruker én tromme for å uttrykke sitt engasjement, sin fotballidentitet og fotballkultur. Jeg tenker at det må være innenfor rammene av det alle burde akseptere.

Jan Eivind Bertelsen

Trommeslager i Fjorden Baby! Fredsmegler i debatten. Kaller seg diplomat. Bandet skrev supportersangen «Republikken» i forbindelse med cupfinalen i 2011.

Bertelsen er godt vant med å tromme løs. I tillegg er han ihuga Brann-supporter.

– Nå har jeg prøvd å holde meg nøytral. Jeg skal fremstå som en diplomat oppi dette her. Jeg er kanskje en idiot.

– Hva synes du egentlig om at trommen har fått så mye hat?

– En tromme bråker jo, så den får på en måte som fortjent hvis folk ikke liker det. Men jeg håper ikke at folk er imot trommen generelt i livet, for jeg håper jo at trommen er grei i bandet vårt.

Hvordan skal du tromme på fotballkamp?

Når VG først har trommeslager Jan Eivind Bertelsen på tråden, må vi selvsagt spørre om hans ekspertise innen tromming.

– Hvor vanskelig er det egentlig å tromme i takt med spillet? Når kan du slå og når kan du ikke slå?

– Man må følge trykket. Og man må følge med på både kampen og tribunen. Det kan være litt utfordrende. Du må slå riktig, og ikke hele tiden slik at folk blir irritert av alt.

– Man bør vel ha litt forståelse for faget når man får det ansvaret?

– Ja. Man må jo forstå «én-to-tre-fire», «én-to-tre-fire», «én-to-tre-fire», «én-to-tre-fire», og dette her. Det enkle er ofte det beste, så fire flate – det holder.

For en liten stund siden inviterte Fjorden Baby! til forsoningsmøte mellom partene.

– Vi har erfaring med konfliktløsning innad i bandet og brukt mye tid på diplomati. Alle har så sterke personligheter og meninger. Det gjenspeiler egentlig hvordan Bergen er. Vi kan plutselig bli veldig prinsippfaste og nedlegge veto. Derfor tenkte vi at vi var perfekte som diplomater.

– Hvordan gikk møtet?

– Altså ... Vi har ikke hatt et møte.

– Å nei?

– Det var ingen som ville snakke. Ingen som ville bruke oss. Så da ble det ikke noe av Loddefjord-avtalen som vi har prøvd å utforme.

– Loddefjord-avtalen?

– Det er en avtale der vi ville komme fram til forsoning. Hva man kan gi og ta, og hvor langt man kan strekke seg fra hver side. Men hos oss er det ingen strikk å strekke på. Folk er så prinsippfaste.

– Vil du si det er et særpreg ved bergensere?

– Ja, jeg har bodd litt i Oslo. Sånn er det ikke der. De diskusjonene som dukker opp i Bergen, er preget av engasjement. Folk er i fyr og flamme. Den bergenske entusiasmen, stoltheten og æren for egen flokk står sterkt.

Buekorps er veldig lov i Bergen. Der er det masse tromming, og bergenserne elsker det.

– Buekorps er tradisjon. Jeg vet ikke hva folk hadde sagt hvis det var buekorpstrommer istedenfor stadiontrommer. Kanskje en løsning hadde vært å lage en inkorporert Brann-sang i en buekorps-marsj?

Likevel tror Bertelsen at hatet mot trommen kommer på grunn av dette:

– Det kan være én på stadion, og vi hører trommen. Bergensere liker ikke denne falske stemningen. Vi vil ha ekte, god stemning.

– Du kunne ikke tenke deg å tromme løs selv da, på stadion?

– Det hadde jo vært fett å stå på en scene foran Store Stå med fullt trommesett, flammer og konfetti. Men dette handler om Brann.

Hva er din tromme-toleranse på Brann Stadion?

aTromme hele kampen, takk!bKun buekorps-tromming, ellers stille og trommefri sone, pleasecBare hvis det er cupfinale og fest!

Johannes Trønnes (18)

Buekorpsleder i Nordnæs Bataillon. Mener trommen får for mye hat. Synes det er kjipt at den eldre garde ikke viser mer forståelse.

– Jeg skjønner motargumentene mot trommen, men jeg er jo også utrolig glad i trommer, både som buekorpsgutt og Brann-supporter. Jeg synes det er kjipt at motparten er så sterkt imot, piper og lager uggen stemning, sier Trønnes til VG.

Han mener man kan dele supporterne i to: liberale og konservative.

– De liberale er de som jobber for Brann. Det er de som bryr seg mest, og som tar mest initiativ.

De konservative er den eldre garde, sier Trønnes.

– Det er en kamp mellom generasjonene. Jeg skulle ønske at Store Stå fikk en anledning til å vise fram potensialet til trommen – at de fikk litt amnesti fra gamle gutter i et par kamper.

Han mener at man så vidt hører trommen på Frydenbø-tribunen.

– Den fungerer ikke som et aktivt virkemiddel, men som en puls til heiaropene – en som styrer takten.

Bertelsen foreslo buekorpsmarsj som en mulig løsning.

– Hva sier du til det?

– At bergensere elsker buekorps, betyr ikke nødvendigvis at de vil ha dominerende trommeslag på tribunen. Ironien i det hele er at en by som omfavner buekorps og trommeslag, er i borgerkrig over en tromme på stadion.

Rune Mentzoni

Instituttleder for samfunnspsykologi. Del av «eldre» garde og dermed imot tromme.

Med en så stor konflikt mellom to parter, måtte vi hente inn ekspertise: psykologen Rune Mentzoni.

– Det er alltid ubehagelig å bryte opp i det som er vanene våre og gjøre ting på andre måter enn vi har gjort før. Det opplever vi som utfordrende. Og det utfordrer identiteten vår, sier Mentzoni.

Han forklarer at slikt kan vekke motstand.

– Da får man grupperinger vi i sosialpsykologien kaller inn-grupper og utgrupper. Det har vi skapt innad i Brann-miljøet.

– Hvordan hadde du håndtert en samtale der to fra hver ytterpunkt møttes, og målet var å komme til en løsning?

– Jeg ville fokusert på hvordan det var på stadion mot Sandefjord. Stemningen var veldig dårlig og muggen. Da får man fram for alle at dette er faktisk et problem vi er nødt til å løse, sier Mentzoni.

– Hvor vanskelig er det for et menneske å slippe inn noe nytt, noe ukjent?

– Jeg tror det er veldig vanskelig å overbevise den gamle garden, som jeg er en del av for så vidt, at trommen er en godt og verdifullt tilskudd til tribunekulturen. Fordi det sitter så inngrodd.

– Du er imot trommen?

– Ja, jeg må stå fram med det.

Read Entire Article