– Jeg gråt i bilen på vei hjem

3 hours ago 5


Treningsdagboken er tom og dagene fylt med turn, bøker om krisehåndtering – og søm.

– Det vanskeligste med å sy er ikke selve syingen, men det å måle og klippe opp stoffet riktig, sier Tiril Udnes Weng og humrer godt.

Hun viser stolt frem et av prosjektene hun har holdt på med den siste tiden. Et slags oppbevaringsskrin for alle sysakene.

28-åringen har fått mer tid til venner. Til å sy og strikke. Hun skal snart tilbake på skolebenken på Rena – og på torsdager er det turntreningen.

Men det var ikke dette hun flyttet til Trondheim for.

Da Trondheim høsten 2020 fikk beskjed om at de ble tildelt VM i 2025, var Tiril Udnes Weng på et bra sted. 24 år gammel, inkludert på landslaget og med topp ti-resultater i verdenscupen.

Hun rakk å tenke at hun var i sin beste langrennsalder om fem år, minnes hun.

– Og at jeg burde være en medalje­kandidat.

I et boligfelt noen minutters kjøretur fra VM-anlegget i Granåsen skulle Tiril Udnes Weng optimalisere alt. Hun er ikke den eneste «kortreiste» utøveren som de siste årene har levd med VM-drømmen på hjemmebane.

VG har møtt fem i mesterskapets trønderske nabolag med hver sin unike historie.

Alle har de hatt en brokete vei til karrierens høydepunkt – og hvor ambisjonen om ski-VM har slått ulikt ut.

For Tiril Udnes Weng ble skjebnen forseglet etter juleferien for par måneder siden, under en kjøretur fra Lillehammer tilbake til Trondheim.

– Det var da jeg skjønte at VM var kjørt, forteller hun.

– Jeg gråt i bilen på vei hjem. Jeg hadde vært sammen med folk hele ferien. Hadde ikke tenkt så mye. Men plutselig var jeg alene og skjønte at ting ryker. Det er det som er vondt å tenke på, at jeg ikke får oppleve folkefesten, karrierens høydepunkt.

Hvordan kunne det gå så galt?

Fallet fra tronen

 Kimmo Brandt, EPA / NTBFoto: Kimmo Brandt, EPA / NTB

– Det var uvirkelig, sier Udnes Weng om lørdag 25. mars 2023.

En vanvittig sesong av det norske damelandslaget får et skikkelig punktum i verdenscupen i Finland.

Udnes Weng hever trofeet som viser at hun er vinner av verdenscupen sammenlagt.

Det kalles gjerne beviset på at du er den mest komplette skiløperen i verden, fordi du behersker alle stilarter og konkurranseformer. Av norske kvinner var Therese Johaug den som klarte bragden sist.

Snaut to år senere viser Udnes Weng frem treningsdagboken sin for denne sesongen.

– Se. Det er tomt, ja.

Søylene i dagboken forteller hvor mye hun har trent, om det er hard eller rolig trening. Hva som har skjedd denne sesongen, er enkelt å se.

Den enkle forklaringen på hennes «fall» fra verdenstoppen i 2023 til en tilværelse utenfor den norske VM-troppen i dag, handler om at hun i desember fikk påvist kyssesyken.

Kyssesyken er ingen dans på roser for en toppidrettsutøver. Opptreningsperioden er svært konservativ – den tar tid.

– Siden rundt 10. desember har jeg løpt en halvtime og hatt en halvtime på stakemaskin. Og jeg har gått turer, luftet meg, kan du si. Jeg forsøkte å trene noe for et par uker siden. Det funket dårlig. Jeg ble mer sliten og fikk høy hvilepuls etter det, forteller hun.

Sist jeg trente så lite som disse to månedene nå må ha vært i barnehagen. Da blir du en slask. Men blodprøvene er bra nå. Jeg er symptomfri, men har en litt høy hvilepuls som jeg fortsatt vil ha ned før jeg begynner å trene igjen.

– Du presterte så godt i 2023. Du flyttet hit til Trondheim og har ofret mye. Hvordan føles det å sitte her og vite at du ikke skal gå i ski-VM?

– Det føles egentlig bare fjernt at jeg var en av de gode. Det begynner å bli så lenge siden. Det er nesten så jeg tenker at de andre var veldig dårlige i de skirennene jeg gikk fort for to år siden. Jeg kan ikke skjønne at jeg gikk så fort.

Tvilling-pakten

 Terje Pedersen, NTBFoto: Terje Pedersen, NTB

Men realiteten for Tiril Udnes Weng er at nedturen startet lenge før kyssesyken inntraff i julemåneden 2024.

I Trondheim var planen at hun og søsteren Lotta skulle bli en del av et godt treningsmiljø.

De skulle skaffe seg en hjemmebanefordel, selvtillit og trygghet på VM-løypene, ikke minst strålende treningsforhold i løypenettet i Bymarka.

Så våren 2023 kjøpte tvillingene en leilighet i VM-byen.

 Terje Pedersen, NTBFoto: Terje Pedersen, NTB

Etter verdenscuptriumfen ville Tiril bygge på at hun hadde tatt store steg. Hun tenkte at hun ikke skulle overdrive – og innbille seg at hun tålte alt. Likevel bikket det over, i hovedsak på grunn av fire faktorer:

  • Stor reisebelastning gjennom sesongen.
  • Skoleeksamener.
  • Altfor lite hvile.
  • Flytteprosessen til Trondheim.

Det føltes ikke som at det kostet så mye krefter der og da, sier hun i dag, selv om testene gikk veldig opp og ned. Hun valgte å ikke ta signalene fra kroppen.

Så reiste hun på et høydeopphold sommeren 2023 og la ned store mengder trening.

Det begynte å bikke nedover etter det. Det var der jeg kunne ha reddet meg inn.

2023/2024-sesongen ble senere preget av sykdom og knapt et toppresultat i verdenscupen.

Likevel: Det første rennet denne sesongen bar bud om at Tiril Udnes Weng hadde gjort noe riktig.

Men så kom sykdommen og kyssesyken.

Tittelen på boken hun har liggende hjemme ved siden av symaskinen, er beskrivende for hva hun har stått i de siste månedene.

– Det er ganske spennende, faktisk. Det er mye som kan relateres til det jeg driver med. Det handler også om hvordan du håndterer kriser for å komme best mulig ut av det.

Samtidig som hun har satset på langrenn, er Udnes Weng også i ferd med å avslutte en bachelorgrad i «beredskap og krisehåndtering» ved Universitetet i Innlandet.

Og hun mener hun har lært.

– Alt jeg gjør nå, er jo et dårligere alternativer til det jeg egentlig vil. Men jeg har måttet snu tankegangen ganske mye. Nå føler jeg det går fint. Men det var mange uker med tårer.

Den enes død den andres brød

– Oi, fader. Brødet!

Det gjelder å perfeksjonere baksten inn i perioden Tiril Udnes Weng er inne i.

Hun håper nemlig å kunne overlevere brød til tvillingsøsteren, som i dagene før VM er innlosjert – og egentlig har «isolert seg» – på det norske utøverhotellet.

– Hun bekymrer seg litt for hvordan jeg har det. Jeg tror dette er verre for henne enn for meg.

I dag gjør det godt for Tiril at Lotta er klar for VM og går sprinten som åpner mesterskapet.

– Nå blir jeg gira av det hun skal gjøre, og at hun skal gjøre det bra. Jeg er veldig nervøs for alt som skjer rundt Lotta. Det er jo nesten verre å forholde seg til henne enn til meg selv.

Under VM-ukene skal Tiril Udnes Weng teste litt ski for skifabrikanten, få besøk av venner og familie – og sier ja til nesten alt hun får forespørsler om.

– Jeg har lyst til å ha travle dager. Jeg tror det kan bli tøft å se på, og det er jeg forberedt på. Jeg må gjøre ting som gir mening. Det hjelper hodet.

Tips oss

Bilde av Mikal Emil Aaserud

Journalist

Dekker alt av sport, men først og fremst langrenn og Premier League det siste året. Utdannet på Høyskolen Kristiania.

Bilde av Bjørn S. Delebekk (foto)

Journalist

Sportsfotograf i VG siden 90-tallet.

Read Entire Article