Jannicke (38) blir første norske i verdensrommet

1 day ago 7

Etter 14 måneder med intens trening er Jannicke Mikkelsen (38) klar for å skrive norsk romfartshistorie.

Ferden har fått navnet «Fram 2» – som en hyllest til det norske polarskipet som tok Fridtjof Nansen mot Nordpolen og Roald Amundsen til Antarktis.

– Jeg har vært veldig heldig som har blitt rekruttert til denne romferden og får lov til å representere Norge. Det er jo en fantastisk ære å være den første norske ut i verdensrommet, forteller Mikkelsen til VG, før oppskyting fra Kenney Space Center i Florida.

Jannicke Mikkelsen første nordmann i verdensrommet.

Fra filmfotograf til astronaut

Asker-kvinnens vei til verdensrommet har vært alt annet enn tradisjonell. Med bakgrunn som filmfotograf, med mastergrad i filmfoto, skiller hun seg ut fra den tradisjonelle astronauten.

Men i den nye æraen av kommersiell romfart, kalt «new space», åpnes dørene for nye typer astronauter.

Fram2 blir verdens tredje kommersielle romferd med astronauter uten tradisjonell bakgrunn.

– Akkurat på vår ferd, fordi vi skal utforske en ny bane rundt jorden, jeg vil kalle den «last frontier», det siste uoppdaget rundt vår planet. Da trenger man en filmfotograf, sier den modige kvinnen til VG.

Jannicke Mikkelsen, første nordmann ut i verdensrommet på filmoppdrag

Drømmen om å bli astronaut har hun båret på helt siden hun var liten. Og selv om yrket ble filmfotograf, så har hun hele veien siktet mot det ekstreme, og spesialisert seg på filmoppdrag under vann, og ute i verdensrommet. Hun bosatte seg på Svalbard fordi hun mente det var det nærmeste hun kom en annen planet, og elsker den rå naturen.

Kunne du reist til verdensrommet?aJa!bNei, det virker skummelt.cJa, men da må jeg trene.dJeg trives på jordkloden.

Krevende trening

Forberedelsene til romferden, som altså skjer den 1.april norsk tid, har vært omfattende og krevende.

– Det har vært en grusomt lang utdanning, synes nå jeg, ler Jannicke.

Det har vært direkte tilbake på skolebenken, tilbake til eksamener, både muntlige og skriftlige. Deltakerne skal testes fysisk, trene i sentrifuge og er satt under fysiske målinger konstant, forteller hun.

– Det høres kanskje litt vilt ut å trene i 14 måneder for en tre dagers ferd, men det er faktisk det som skal til for å reise på en eksepdisjon ut i verdensrommet, sier hun.

Særlig er Mikkelsen spent på målingen av pulsen som gjøres ved utskyting.

– Da kommer jeg til å sitte å tenke « Ikke få høy puls, ikke få høy puls! Ikke la dem vite hvor mye du gleder deg!»

Treningen startet i 2023 med medisinsk utredning, sentrifugetrening for å teste kroppens reaksjon på G-krefter, og omfattende systemlære om fartøyet « Dragon».

Eric Phillips fra Australia, tyske Rabea Rogge, norske Jannicke Mikkelsen og kinesisk-maltesiske Chun Wang trener for å dra til verdensrommet.

Som fartøysjef har den norske kvinnen et særlig ansvar for sikkerheten om bord.

– Fartøyssjefen om bord har ansvar for alt som er dynamisk fase. Det betyr oppskytningen og landingen. En fartøysjef kjenner fartøyet sitt inn og ut, og vet hvilke avgjørelser man skal ta for å kunne holde crewet i live og holde fartøyet trygt.

Ble fortalt at hun aldri ville gå igjen

Bak astronautdrømmen ligger også en personlig historie om å overvinne motgang. Som tiåring ble Jannicke fortalt at hun aldri ville gå igjen etter en alvorlig ulykke.

– Så klart har jo den ulykken formet livet mitt. Det å bli fortalt som en tiåring at du aldri kommer til å gå igjen, er en brutal beskjed å få. Det at jeg klarte å gå igjen, handlet nok også om at jeg var veldig heldig, forteller hun.

Erfaringen har gitt henne en spesiell innstilling til livet og utfordringer.

– Jeg har definitivt forstått at jeg har fått en ny sjanse til livet. Og jeg har trent opp kroppen min til å kunne ta imot alle de utfordringene den skal igjennom. Jeg vil teste maksgrensen av absolutt alt, både kroppen og hjernen min, og få de to til å spille sammen. Utdannelsen for å bli astronaut er den ulitmate utfordringen for både kropp og hode.

– Så klart er det risiko

En romferd er ikke uten risiko, noe hun er svært bevisst på.

– De fleste tenker nok på at oppskytning er ganske risikabelt. De fleste har jo sett Challenger-ulykken og Colombia-ulykken. Både oppskytning og landing er begge krevende for fartøyet selv, sier hun.

Men hun er mer bekymret for utfordringer som brann om bord, tap av lufttrykk i fartøyet, og medisinske nødssituasjoner som kan kreve nødlanding.

– Det vi er mest redd for kan være brann, for eksempel. Vi har mye elektrisk utstyr om bord.

Til tross for risikoen, føler hun seg trygg på at sikkerheten er ivaretatt.

– Så klart er det risiko. Men SpaceX, som har designet fartøyet, har 15 000 ansatte. Jeg har fått møte mange av dem, og det er de klokeste menneskene jeg noensinne har møtt. Jeg vet at de ivaretar vår sikkerhet, sier Mikkelsen.

Tenkte det ikke kom til å skje

For henne representerer romferden oppfyllelsen av en livslang drøm som hun nesten hadde gitt opp.

– Jeg tenkte at den drømmen ikke kom til å gå i oppfyllelse. Norge har ingen astronauter, og vi er ikke en del av det europeiske romfartsprogrammet heller, med bemannet romferd, så hvorfor i all verden skulle Norge plutselig få en astronaut?

Hun håper at hennes reise kan inspirere andre nordmenn.

– Jeg sitter jo med et håp om at jeg nå beviser til norske gutter og jenter, at når jeg kan bli astronaut, er den muligheten åpen for dem også.

Når hun blir spurt om nervøsitet på en skala fra 1 til 10, svarer hun overraskende:

– På en skala fra 1 til 10, så ligger jeg kanskje på 9,5 når jeg skal møte pressen. Den delen av mitt nye yrke er jeg ikke vant til ennå. Men det å være astronaut, det har vi trent på i halvannet år. Vi har trent på de verste situasjonene, slik at vi kan overvinne dem. Der har jeg god selvtillitt, smiler Mikkelsen.

Read Entire Article