Jæger flyttet hjemmefra: – Tror det har vært bra for oss begge

Hun bodde sammen med «hele» støtteapparatet. Hvorfor ville hun gjøre noe med det?

Datter og mor under OL i Paris i fjor sommer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

• Jens Friberg
• Herman Folvik

Rapporterer fra Olympiatoppen Oppdatert lørdag 30. august kl. 05:06

– Veldig godt spørsmål, sier Henriette Jæger til VG utenfor Olympiatoppen i Oslo.

Sist torsdag satte hun ny norsk rekord på 400 meter i den gjeve Diamond League-finalen i Zürich, med tredjeplass på tiden 49,49.

– Jeg flyttet jo med samboeren min (Jacob Vaula) til Lørenskog og der har vi bodd ett år nå. Jeg var litt stresset på det i starten. Hva skal man si ... jeg hadde jo et ufattelig godt støtteapparat (hjemme).

For da hun bodde med trenermoren Unn Merete, og faren som tok hånd om mye annet, hadde hun alt hun trengte på ett sted i Aremark.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Men så kommer du jo til et punkt hvor du på en måte tenker at nå er det greit å bli selvstendig. Da passet det helt perfekt å gjøre det etter OL.

Som sagt, så gjort: Hun flyttet ut av barndomshjemmet.

– Det har jo gått veldig, veldig bra. Jeg og mamma har et veldig fint forhold, men jeg tror det er greit å bo litt fra hverandre også. Vi går jo veldig mye oppå hverandre.

Resultatene har fortsatt å forbedre seg. I juni satte hun ny personlig rekord, 20. august vant hun sitt første Diamond League-stevne:

I Zürich denne uken ble hun den den første norske kvinnen på pallen i en Diamond League-finale.

Nå trekkes hun frem som medaljekandidat i det kommende friidretts-VM i Tokyo, som går fra 13. til 21. september.

– Jeg tror det var ganske greit at jeg flyttet ut. Ikke fordi det var noe feil eller slitasje på forholdet, men da setter man mye pris på tiden man er sammen.

– Det høres ut som det er litt lettere å skille på når hun er mor og trener?

– Ja, det er litt lettere. Når vi er på trening, så er hun trener. Når vi er fra hverandre og jeg ringer for å spørre om andre ting, så er hun på en måte mor. I stedet for at vi bor under samme tak, og så er hun noen ganger mor, noen ganger trener.

– Jeg tror det har vært bra for oss begge to.

Men hun var altså litt bekymret for at det å måtte håndtere alt i livet selv kunne gå ut over energinivået.

– Jeg gikk «all in» for at det skulle fungere. Her la jeg en plan og et system for ting. Og det var vel egentlig det som gjorde at ting fungerte, også.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Systemet innebar å planlegge når måltidene var, når klesvasken og oppvasken skulle tas. Som hun sier selv: «Du må ha en struktur på ting.»

– Jeg føler jeg er blitt mer selvstendig de siste årene og lært mye om at ting ikke gjør seg selv. Klesvasken blir ikke tatt av seg selv, maten blir ikke bare laget. Skal man oppnå noe, må man på en måte jobbe litt for det.

Også samboeren driver med friidrett. Til tross for det, gir den nye bosituasjonen hennes mulighet til å tre ut av toppidrettsboblen hun lever i til vanlig.

For i en lang sesong, der det alltid er ny konkurranse rundt hjørnet, er det til tider vanskelig å ta et steg tilbake.

• Her ble hun snytt for en rekord av en svensk arrangørtabbe i 2024:

Moren Unn Merete sa opp jobben i fjor og er fortsatt den viktigste delen av støtteapparatet. Hun tar hånd om det aller, aller meste.

Og nå som hun har fått etablere seg på egen hånd, betyr det at rammene for toppidrettslivet begynner å nærme seg optimale?

– Rammen rundt tror jeg begynner å bli ganske optimal. Den blir bedre og bedre for hvert år. Jeg har et fantastisk støtteapparat, også med mor og trener som er motivert. Det er veldig, veldig viktig.

– Men jeg håper jo ikke at jeg har nådd toppen helt ennå. Jeg ser jo for meg å «peake» om 4–5 år.