3 months ago
21
I min egen iver etter å anerkjenne kvinners likestillingsutfordringer, har jeg vært blind for den positive rollen vi menn kan spille i kraft av å være menn.
MANNSIDEAL? – Venstresidemannen er breddefotballtreneren, samfunnsaktivisten, og læreren som setter seg i respekt. Det er en Jon Michelet (1944–2018, bildet), skriver kronikkforfatteren. Foto: Trond Solberg / VGKortversjonen
- Mannen er i identitetskrise, og høyresiden tilbyr et tydelig mannsideal.
- Venstresiden må finne et attraktivt mannsideal som utfordrer høyresidens «Høyresidemannen».
- Venstresiden kan skape en positiv maskulinitet for unge menn, mener kronikkforfatteren..
KRONIKKFORFATTER: ØYVIND SØRAAS SKORGEførsteamanuensis, OsloMet
Sånn sett speiler jeg norsk likestillingspolitikk, hvor man blander kortene og tenker at likestilling må innebære at vi undertrykker alle kjønnsforskjeller, også når de er positive.
Mannen er i identitetskrise. Menn vet ikke lenger hva de vil og hvor de skal. Med Simen Velle og Jordan Peterson i ryggen er høyresiden godt i gang med å tilby et tydelig mannsideal.
Venstresiden, derimot, er fortsatt redd for å snakke om mannlige dyder. Venstresiden trenger et attraktivt mannsideal.
Høyresidens mannsfigur er «Høyresidemannen». Han kommer seg opp om morgenen, utfolder seg fysisk, forsørger sin familie, hever stemmen når det kreves, og forsvarer nasjonen om det trengs. Han er en «self-made» mann.
Den arketypiske Høyresidemannen er oppdageren og nybyggeren. Det er en Erling Kagge, polfareren og forleggeren, en mann som ikke legger bånd på sin maskuline natur, men dyrker den og bruker den til å skape et godt liv for seg og sine nærmeste.
Der høyresiden har skapt et maskulint ideal for unge menn, har venstresiden spilt fallitt. Lammet av likestillingens idealer, finner man på venstresiden bare en slags pseudo-mannsrolle, hvor idealet snarere er å legge bånd på sin maskuline natur.
Vi kan kalle ham «Terapimannen».
Han mistror sin maskulinitet som noe mørkt, dyrisk og skamfullt; noe som bør undertrykkes, eller helst utslettes. Gjennom samtaleterapi skal driftene drives ut.
I stedet vil Terapimannen gjøre kvinners utfordringer til sine egne for å gjøre bot på tidligere urett.
TERAPIMANN? – Han mistror sin maskulinitet som noe mørkt, dyrisk og skamfullt; noe som bør undertrykkes, eller helst utslettes, skriver kronikøren. Foto: Roar Hagen / VGHos Terapimannen har det moderne samfunn lyktes når alle menns maskulinitet er sosialisert bort. Å snakke om spesifikke maskuline dyder latterliggjøres; alle dyder er menneskelige dyder.
Det er på tide å gjenopplive «Venstresidemannen», et positivt alternativ til høyresidens mannsideal.
Venstresidemannen bruker sin fysiske styrke, integritet og pågangsmot til å stå opp for de utstøtte, også der det krever personlige ofre. Han er ikke redd for å si fra der sosial urett begås. Han tar de mobbede i forsvar og griper inn.
Han legger en god arm rundt dem som trenger trøst og bringer dem inn i fellesskapet. Venstresidemannen er en samfunnsbygger.
Der Høyresidemannen er selvhjulpen er Venstresidemannen uselvisk og solidarisk. Der Høyresidemannen beskytter sine nærmeste, beskytter Venstresidemannen også de svakeste.
Hva tenker du?Hvilket mannsideal foretrekker du? Høyresidemannen Venstresidemannen Terapimannen Ingen av dema«Høyresidemannen»b«Venstresidemannen»c«Terapimannen»dIngen av dem!Der Høyresidemannen topper småguttlaget, rullerer Venstresidemannen. Han er breddefotballtreneren, samfunnsaktivisten, og læreren som setter seg i respekt.
Det er en Jon Michelet!
Venstresidemannen viser at venstresiden ikke trenger å viske ut mannen. De kan gi unge menn en nødvendig positiv maskulinitet å leve opp til.
Samfunnsbygging er mannlig karakterbygging.
English (US)