Isolerer suicidale barn i fengsel: «Svært urovekkende»

Ungdommen sto ute i luftegården i et fengsel for mindreårige i Norge, men nektet å gå inn igjen. Dagen før hadde fengselet fått beskjed om at tenåringen hadde en reell forhøyet selvmordsfare.

Fordi den innsatte fremsto truende i kroppsspråket, slo fengselsbetjenten alarm. Like etterpå kastet personen en bocciakule på et drivhus, og en annen kule mot en ansatt.

Tenåringen ble lagt i bakken og plassert på en skjermet celle. Der prøvde ungdommen å få løs gjenstander og slo i stykker et lys i taket.

Fengselet fryktet at den innsatte kunne ødelegge noe som kunne brukes til selvskading, og overførte derfor personen til en sikkerhetscelle, ifølge en fengselsprotokoll, som NRK har fått innsyn i.

Der inne forsøkte ungdommen først å kvele seg selv.

Da de ansatte grep inn, begynte den innsatte å dunke hodet i gulvet. Etter to og en halv time på sikkerhetscellen, forsøkte ungdommen nok en gang å kvele seg selv ved hjelp av et tøystykke, som måtte skjæres løs med kniv. Politiet ble tilkalt, og kjørte den innsatte til legevakten.

Vil endre cellene

Veggene skal være av betong. Madrassen skal være av et materiale som ikke kan rives i stykker. Toalettet er et hull i gulvet. Det er ikke rennende vann der inne, og maten blir ofte servert gjennom en luke.

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har bestemt at sikkerhetscellen skal være utformet slik. Nylig kom det frem at Justisdepartementet nå vurderer en rekke endringer i utformingen av disse cellene, blant annet større vinduer, bedre lydforhold, og at de innsatte skal få tilgang til vann.

Sikkerhetscellen er et tvangsmiddel fengselet kan bruke for å hindre alvorlige angrep eller skade på personer, enten det gjelder den innsatte eller de ansatte. For mindreårige i fengsel, ungdommer fra 15 til 18 år, er reglene ekstra strenge: Det skal kun benyttes når det er tvingende nødvendig, og ungdommen skal ha kontinuerlig tilsyn.

I fjor høst avdekket NRK at mindreårige har blitt plassert på sikkerhetsceller mer enn 50 ganger siden 2019. En gjennomgang har senere vist at dette gjaldt 28 forskjellige barn, og at flere av plasseringene var ulovlige.

Barneombud Mina Gerhardsen kaller det «en systemsvikt».

«Svært urovekkende»

I en ny rapport, som ble publisert i dag, har Sivilombudet undersøkt bruk av sikkerhetsceller for mindreårige i norske fengsler de siste ti årene. Der skriver de at det er «sterkt kritikkverdig at så omfattende feil med så alvorlige konsekvenser for barn har fått pågå over mange år».

I tillegg kritiserer de Kriminalomsorgen for å møte selvskading og selvmordsforsøk med isolasjon.

– Det aller viktigste for et barn i livskrise er sosial kontakt, menneskelig oppfølging, relasjoner og trygghet. Men man blir ikke trygg av å bli forlatt inne på en celle alene, sier Helga Fastrup Ervik, avdelingssjef i Sivilombudet, til NRK.

NRK har fått innsyn i vedtak om bruk av sikkerhetsceller ved alle de tre ungdomsfengslene i Norge i perioden 2019 - 2025. Disse viser hvordan mindreårige innsatte plasseres på sikkerhetscelle fordi de har forsøkt å skade seg selv eller ta livet sitt, eller har sagt at de skal det.

Sivilombudets undersøkelser viser at i nesten hvert tredje tilfelle der et barn i fengsel har blitt plassert på sikkerhetscelle, er isolasjonen begrunnet med risiko for selvskading.

«At et barn som nettopp har forsøkt å skade seg eller å ta sitt eget liv plasseres alene på en sikkerhetscelle, er svært urovekkende», skriver de.

Sivilombudet viser til at isolasjon kan øke risikoen for selvmord, selvskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser, spesielt for unge med en vanskelig bakgrunn, og at slike utfordringer bør møtes med mer helsehjelp.

– Det er et solid kunnskapsgrunnlag for at isolasjon i seg selv er skadelig for alle mennesker. Det er særlig skadelig å bli satt på sikkerhetscelle, for den er så tom for alle sanseinntrykk. I tillegg er det sånn at barn er spesielt utsatt, sier Ervik fra Sivilombudet.

– Men kan det også ha reddet liv?

– Det er vanskelig å se for seg at det er dette som må til når et barn forsøker å skade seg selv eller ta sitt eget liv. Det er ikke noe man ville gjort i psykisk helsevern, sier Ervik.

Innført hjelpelinje for innsatte

– Vår øverste prioritet er å ivareta liv og helse, sier Line Wilberg, avdelingsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet.

I fjor høst skrev Sivilombudet om en mindreårig som ble fratatt klær, madrass og teppe, og sov naken på betonggulvet under det 14 timer lange oppholdet i Bergen ungdomsfengsel.

Da forsvarte Kriminalomsorgen i vest tiltaket med at det var en risiko for at den innsatte skulle ta sitt eget liv. Regiondirektør Ketil Schreiner Evjen pekte på at de hadde bedt om tvungen innleggelse i psykiatrien, men at dette hadde blitt avslått av den lokale legevakten.

Avdelingsdirektør Wilberg forteller at dersom det er umiddelbar risiko for alvorlig selvskade, selvmord eller vold og skade på andre personer, kan det være tvingende nødvendig å benytte sikkerhetscelle.

– Vi er svært opptatt av at sikkerhetscelle skal være siste utvei, og først når mindre inngripende tiltak er forsøkt uten hell, forteller Wilberg.

Tiltakene hun viser til kan for eksempel være isolasjon på egen celle, samtaler med helsepersonell, eller at man ber om overføring til psykiatrien.

– Mange innsatte har, til tross for sin unge alder, store sammensatte psykiske lidelser og mangler et tilbud i barne- og ungdomspsykiatrien, utdyper Wilberg.

Ifølge direktoratet rapporterer ungdomsfengslene også om en økning i vold, utagerende oppførsel og trusler blant unge innsatte.

For å forebygge plassering på sikkerhetscelle som følge av selvskading, har direktoratet laget enklere skjemaer for å kartlegge selvmordsfare, med mål om å gjøre oppfølgingen mer effektiv. Wilberg forteller også at de innsatte kan kontakte Kirkens bymisjons hjelpelinje.