Isbreer smelter i rekordfart – nå slår FN alarm

Verdens isbreer minker i rekordfart.

Målinger fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) viser at fem av de siste seks årene har vært de verste i historien for breene.

Det meste av verdens is er på Antarktis og Grønland. Men målinger og utregninger viser nå at enorme mengder is er forsvunnet også fra andre isbreer.

Totalt har verdens isbreer (unntatt Antarktis og Grønland) mistet 9000 milliarder tonn is på de 50 årene siden man begynte å måle i 1975, ifølge FN-organet Verdens isbre­overvåknings­tjeneste (WGMS).

– Det tilsvarer en enorm isblokk på størrelse med Tyskland som er 25 meter tykk, sier WGMS-sjef Michael Zemp.

Har laget «Bredag»

Bresmeltingen har gjort at FN har slått alarm. FNs generalforsamling har erklært 2025 som det internasjonale året for brebevaring.

Samtidig er 21. mars utnevnt som den internasjonale bredagen fra og med i år. Fredag markeres dagen for første gang i Oslo.

– Den store bresmeltingen er en øyeåpner for folk. Bresmeltingen er et veldig tydelig signal på klimaendring, sier breforsker Liss Marie Andreassen i NVE.

Mt.Stanley i Uganda sett fra Mt. Baker (4,843 moh) i 1906 og 2022

Foto: Luigi Amedeo of Savoy, Duke of Abruzzi/Klaus Thymann / Project Pressure

Forsvinner over hele verden

5109 meter høye Mount Stanley i Uganda er Afrikas tredje høyeste fjell.

Drøyt 100 år gamle bilder viser store isbreer som slynget seg ned fjellet. I 2022 var det bare noen å få breklatter igjen.

I en artikkel i Nature har forskere laget en oversikt over hvor isbreene har minsket mest siden år 2000.

Selv om det ikke er i Asia breene har minket mest, er det der de rammer flest mennesker. Isbreene fungerer som «vanntårn» der smeltevann fyller de livsviktige elvene.

– Bresmeltingen i Asia påvirker flere hundre millioner mennesker. Befolkningen bruker vann fra breene og risikerer mer tørke i de varmeste og tørreste delene av året, sier Andreassen.

Hun legger til at det er også fare for at det kan bli flere plutselige flommer fra bresjøer i Asia. En studie fra 2023 viste at 15 millioner mennesker lever i områder med risiko for plutselige flommer fra slike bresjøer.

Grosser Aletschgletcher i Sveits 2. september 1984 og 6. august 2024

Landsat 7 og 8/Nasa

Minsker mest i Alpene

Oversikten fra Nature viser at det er i Alpene at breene har gått mest tilbake siden år 2000. I løpet av 23 år har de mistet 38,7 prosent av sin masse.

– Breene i Alpene er mindre og tynnere enn i Norge, der har de minket veldig mye, sier Andreassen.

Nasa skriver at den sveitsiske breen Grosser Aletschgletcher er ett eksempel. Siden 1984 har den trukket seg 1,3 kilometer tilbake.

Bare sist sommer mistet sveitsiske isbreer 2,5 prosent av sin masse.

Gjertvassbreen i 1867 og 2024

Knud Knudsen/Mark Reysoo

Breer dør i Norge

NVE kartla for tre år siden alle breene i Norge. Da kom de til at 20 breer hadde forsvunnet siden forrige måling i 2006.

Totalt hadde breer tilsvarende Mjøsa i størrelse forsvunnet i løpet av de 16 årene.

Tre år senere er flere breer truet. 2024 var særlig ille for breene i Nord-Norge. Noen steder smeltet de fire ganger så mye som i et normalår.

Ett eksempel er Breifonn på grensen mellom Rogaland og Vestland. Den har vært regnet som Norges sørligste bre av en viss størrelse.

– Breifonn er døende. I år 2003 var den største delen på 1,4 kvadratkilometer. Nå er den under 0,2 kvadratkilometer. Det er bare noen isrester igjen, sier Andreassen.

Hun viser til at det verdens breer trenger, er at verden reduserer utslippene av klimagasser.

• Les også: Breforsker sjokkert over hvor mye isbreer har smeltet i år

Bidrar til havstigning

– Smeltende breer bidrar også til at det globale havnivået stiger, sier Andreassen.

Ifølge Nasa steg havnivået i verden steg i gjennomsnitt med 0,59 centimeter i fjor.

Forskerne hadde ventet en havstigning på 0,43 centimeter. Dermed var fjorårets stigning 37 prosent høyere enn forventet.

Ifølge WGMS har smeltede isbreer bidratt til 18 millimeter stigning i havnivået siden år 2000.

– Det høres kanskje ikke ut som så mye, men det har stor virkning. Hver millimeter havstigning gjør at mellom 200.000 og 300.000 mennesker blir utsatt for årlig oversvømmelser, sier WGMS- sjef Zemp.

– Den store smeltingen av breer verden over gjør at nye løsninger kreves. Utslippene må reduseres. Hver 0,1 grad vi kan unngå av oppvarming vil hjelpe til å bevare noe av verdens breer, sier Andreassen.