– Irans viktigste våpen er energi

Frykten for eskalering av konflikten i Midtøsten er det som nå styrer oljeprisen, mener energianalytiker Ole Hvalbye hos SEB Markets.

– Markedet prøver hele tiden å forstå hvor vi er på vei og hva som er riktig pris «going forward». Alt dreier seg nå om hvor lang tid dette vil ta. Er det over på én uke, eller er det én måned eller to, eller tre eller fire?

Siden USA og Israel gikk til angrep på Iran lørdag 28. februar, har oljeprisen skutt i været. Fredag stengte markedene med en oljepris på litt over 80 dollar for ett fat nordsjøolje.

Midt på dagen mandag lå prisen for nordsjøolje (brent spot) på 104,9 dollar fatet, før den falt til rundt 90 dollar på kvelden.

Les også

På tide å hive ut aksjer?

Sent i seng og tidlig opp

Før Ole Hvalbye gikk og la seg søndag kveld, så han at oljeprisen var på vei opp ved midnatt. Da han våknet mandag morgen i 05-tiden for å forberede seg til dagens handel, var prisen oppe i 120 dollar fatet.

– Det var det jeg våknet til. Jeg var litt urolig i går, og skjønte at jeg måtte opp tidlig for å se hvilken vei dette går. Så det var sent i seng og tidlig opp, sier Hvalbye da E24 møter ham på takterrassen til SEBs lokaler på Filipstad Brygge i Oslo.

Dagen startet på hjemmekontor klokken 06. Fra han kom inn på kontoret et par timer senere, har han jobbet med å oppdatere analysen han gjorde for to uker siden, rådført seg med kolleger og oppdatert tradere og meglere hos SEB – de som foretar handlene. Underveis i intervjuet piper det stadig i telefonen i energianalytikerens lomme. Han blir ikke stresset, nå er det bare oppdateringer i de interne chattene, forsikrer Hvalbye.

– Jeg er ikke så stresset som person. Jeg tror ikke du kan være det hvis du skal jobbe i denne bransjen. Så lenge jeg får sovet nok og så lenge jeg får trent, er jeg «good to go».

VIL MERKES: Gassmarkedet er dårlig forberedt. Det vil nordmenn kjenne i lommeboken, tror Ole Hvalbye. Foto: Adrian Nielsen / E24

Les også

Midtøsten-krigen: Norge i toppen blant verdens børser

Siden i dag tidlig har det ringt jevnt og trutt fra kunder og media som vil vite – hvor er oljemarkedet på vei?

«Worst case»

– Mange snakket om at stengning av Hormuzstredet var «worst case scenario», og nå er vi der. Jeg tror revolusjonsgarden i Iran ser på dette som en eksistensiell trussel, og for dem handler det om å overleve, de bryr seg ikke så mye om økonomien. Verst tenkelige scenario er at Iran holder det gående i måneder, og deres viktigste våpen er energi og å skape frykt for olje- og gassproduksjon i Persiabukta.

Hvalbye har nå jobbet som energianalytiker i åtte år, og har tidligere blant annet jobbet i Rystad Energy. Han mener han har jobbet seg opp en viss «magefølelse», en forståelse for olje- og gassmarkedet.

– Men nå er det egentlig ingen andre enn Trump og Benjamin Netanyahu som vet hvordan dette vil utvikle seg.

Mandag ble det kjent at G7-landenes finansministre vil diskutere en mulig felles frigivelse av petroleum fra reservene, koordinert av Det internasjonale energibyrået (IEA). Disse reserve-lagrene er strategisk plassert rundt i verden, slik som i Asia og Europa, og slipper altså unna flaskehalsen i Hormuzstredet.

Denne nyheten bidro til at oljeprisen falt noe fra toppen på 120 dollar mandag.

– 20 til30 prosent av de strategiske lagrene, som de snakket om å gjøre tilgjengelig nå, tilsvarer omtrent 4–5 dagers teoretisk lettelse på situasjonen. Du kjøper deg litt tid. Men retorikken fra G7-landene vitner også om en form for desperasjon. Jeg tror markedet også blir nervøst når en sånn nyhet kommer, sier Hvalbye.

– Ikke forberedt

Han mener oljemarkedet er noe mer forberedt på slike kaotiske situasjoner som vi har nå. Olje er enkelt å flytte og det kan lagres på tank og på båt. Gassmarkedet er mer sårbart. Det er vanskelig å flytte gass, og det er kostbart å lagre, samt at flytende naturgass (LNG) fordamper under lagring.

– Jeg har poengtert i flere uker at får vi en krise i gassmarkedet, så er Europa ikke forberedt i det hele tatt, sier Hvalbye.

Forrige helg økte prisen for en megawattime med nesten 100 prosent, fra 30 euro til 60 euro per megawattime. Nå har den falt noe, til rett over 50 euro, men med store svingninger.

– Gass kommer fra båt eller fra pipeline og konsumeres ganske umiddelbart. Gass, og spesielt LNG, er klønete å både transportere og lagre, samt dyrt, sier Hvalbye.

LNG-gassen som kommer på skip inn til Europa, er den som bestemmer hva du betaler for strømmen du henter ut av stikkontakten i huset ditt.

Les også

Markedet priser inn rentesjokk i Europa

– Globale LNG priser europeiske gasspriser, som igjen setter prisen på kraft i Europa. Vi er koblet på kontinentet og Storbritannia, så vi får prissmitte rett til Norge. Da blir kraften hjemme i stikkontakten hos deg og meg dyrere, sier Hvalbye.

En oljepris på 120 dollar fatet påvirker ikke bare Aker BP og andre oljeselskap på Oslo Børs. Det påvirker også feriebudsjettet og lommeboken din.

– Oljesmurt

– Verden er et oljesmurt maskineri. Det gjelder når du kjører bil til jobb, når du bestiller noe fra Asia og når du flyr til Spania. Alt blir dyrere med dyrere olje. Frykten er at vi skal få en høyere energipris som biter seg fast i økonomien og da gi høyere inflasjon og redusert vekst.

Han understreker at en «spike til 120 og tilbake» ikke er krise. Det er først ved vedvarende, høy oljepris at det får konsekvenser for makroøkonomien, med høyere inflasjon og i sin tur høyere renter og boligrenter.

– Med vedvarende høye priser på 120–150 dollar over uker og måneder, begynner det å bite skikkelig på økonomien. Det er nok det som er frykten nå. Kanskje har man undervurdert denne krigen.

Les også

Aker-sjefen: Verdihopp på 23,5 milliarder etter Nscale-avtale

Vi kommer akkurat ut av en global krise som følge av pandemi, etterfulgt av krig i Ukraina. Det er dette som bekymrer oljeanalytikeren Hvalbye.

Norges Bank la i utgangspunktet opp til to rentekutt i år. Disse henger nå i en tynn tråd. Den britiske sentralbanken uttalte nylig at det er 70 prosent sannsynlighet for at renten skal opp i eurosonen. Høyere renter merkes i nordmenns privatøkonomi.

Økte energipriser kan også tvinge fabrikkene i Europa til å gå på «halv maskin», frykter Hvalbye. Det kan i sin tur gi økt arbeidsledighet.

Han påpeker at høye oljepriser kan slå rett inn i lommeboken til folk:

(saken fortsetter under videoen)

Økt arbeidsledighet

– Det er min største bekymring, at Europa får enda et slag i trynet, med økt arbeidsledighet, høyere priser og lavere aktivitet, sier Hvalbye.

Han understreker at dette først vil skje med en oljepris på over 100 dollar fatet i flere uker sammenhengende.

– Trump gikk til valg på mindre konflikter globalt og han gikk til valg på lavere energipriser. Det har gått i helt feil retning. Dette er hans største frykt. Internt i Maga-bevegelsen er det bare en fjerdedel som støtter krigen i Midtøsten. Dette svekker ham ekstremt inn mot mellomvalget i november, sier Hvalbye.

VALGLØFTE: Dagens krig i Midtøsten bryter med et sentralt valgløfte fra USAs president, påpeker Ole Hvalbye. Foto: Adrian Nielsen / E24

Om amerikanske velgere betaler dobbelt så mye for bensin og diesel ved pumpene, er det sannsynligvis på «hodet og ræva ut» for Trump-administrasjonen, spår energianalytikeren.

Olje handles døgnet rundt mandag til fredag, likevel går de fleste av kundene hjem rundt klokken fem, og Hvalbye kan dels koble av og gjøre andre ting, som å trene.

– Som strateg kan du sitte og se på den oljegrafen hele døgnet, men heldigvis har jeg et godt sosialt liv, sier Ole Hvalbye.

Les også

Stoltenberg før budsjettarbeidet: – Altfor tidlig å si hva konsekvensene av krigen blir