Iraner i Norge: – Dette er vår siste sjanse

– Jeg skulle egentlig på demonstrasjon i Oslo i ettermiddag, men jeg klarer ikke, sier Moloud Hajizadeh.

Hun er forfatter og journalist. Fra Teheran.

Lørdag morgen angrep USA og Israel Iran. De første meldingene om eksplosjoner tikket inn rett etter kl. 07.

Hajizadeh har kjent regimets brutalitet på kroppen, som måtte flykte.

I hjemlandet var hun forfulgt og fengslet.

I 2021 kom hun til Norge og Larvik som fribyforfatter – en ordning som gir forfulgte forfattere beskyttelse i et nettverk av fribyer, 26 av dem i Norge.

– Vi trodde krigen snart ville starte. Men vi visste ikke når det skulle skje, forteller hun.

Videoer av glede i gatene

I morges våknet hun til Trumps krigserklæring. Nyhetene om at bombene hadde truffet hjembyen hennes.

– Vet du, det er rart for dere å forstå det, men vi ble glade, sier hun.

På sosiale medier spres videoer av folk som gleder seg i gatene, mens røykskyen fra en eksplosjon stiger til værs i bakgrunnen. NRK har ikke kunnet verifisere om de er ekte.

Hajizadeh kastet seg over telefonen til Teheran.

Hun snakket med venner og familie, og med nevøen på åtte år.

– Han sa: Da vi fikk vite om krigen, så danset elevene på skolen, forteller Hajizadeh.

For iranere flest har prøvelsene vært mange de siste årene.

– Håp og glede

Lørdag ettermiddag er flere norskiranere samlet på Jernbanetorget i Oslo for å demonstrere.

Mange i forsamlingen bærer det iranske flagget. De roper slagordene «demokrati for Iran» og «Kong Reza Pahlavi».

– Nå vet vi at vi kommer til å få et regimeskifte. Det gjør oss glade, sier Parichehr Taheri.

Hun er en av arrangørene av demonstrasjonen for iranske monarkister.

– Vi har hatt 47 år med brutal vold mot folket. Det iranske regimet representerer ikke folk i Iran, mener hun.

Da meldingen om angrepene mot Iran kom lørdag morgen, ringte Taheri søsteren sin. Hun bor sør i Iran.

– Det er spent. Noen har flyktet ut av byene, forteller hun.

Mange i Iran er glade for angrepet i dag. De håper at Reza Pahlavi, sjahens tidligere sønn, skal ta over.

– I denne overgangsperioden har vi valgt Reza Pahlavi som leder, sier Taheri.

Eksilprinsen har bodd i USA siden monarkiet ble styrtet i den iranske revolusjonen i 1979.

Pahlavi var en av dem som oppfordret iranere til å ta til gatene og vise sin misnøye med det iranske regimet da protester brøt ut i januar.

– Vanlige mennesker kommer til å betale

Mens deler av den iranske opposisjonen håper at han en dag kan overta makten i Iran, er andre deler av opposisjonen dypt uenig.

De ser ikke for seg at den tidligere prinsen kan bli ny leder i Iran.

– Jeg blir både sint, lei meg og egentlig desperat når jeg prøver å få tak i informasjon, sier Siavash Mobasheri, gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre.

Han kommer fra Iran og har slekt i landet. Familien får ikke kontakt fordi internett og telefonforbindelser er stengt ned i Iran.

Mobasheri forteller at mange med familie i Iran opplever situasjonen som fortvilende, og viser til meldinger om angrep i flere byer og drepte skolebarn.

Angrep, protester, massedrap.

For Moloud Hajizadeh er krigen en siste sjanse.

– Hvis det ikke skjer, vil alt håpet som finnes bli borte for alltid, sier hun.

– Under 12-dagers krigen var en del av befolkningen redde, men slik er det ikke nå. For øyeblikket er de redde for at regimet skal fortsette, sier Hajizadeh over telefon.

I juni 2025 angrep Israel og USA Iran. I tolv intense dager falt bombene over landet.

I januar 2026 startet masseprotestene mot regimet. Og henrettelsene og represaliene.

Iranske myndigheter oppga litt over 3000 drepte. Aktivistgrupper sa tallet var det dobbelte. Andre igjen mener opp mot 40.000 mennesker ble tatt av dage.

– Etter det har mange ventet på denne dagen, forteller Moloud Hajizadeh.

Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: