Iran-krig kan bli kostbar: – Krisescenario

Den amerikanske organisasjonen Center for Strategic & International Studies (CSIS) har sett nærmere på kostnadene for USAs krigføring i Iran.

De anslår at de første 100 timene med krigføring har kostet USA 3,7 milliarder dollar (35,7 milliarder kroner).

– Det som har kommet ut av opplysninger er at USA i løpet av første 5–6 dagene har brukt rundt 800 Patriotmissiler, som en illustrasjon. Disse koster 30–40 millioner kroner stykket, sier Tor Ivar Strømmen som er hovedlærer i sjømakt og maritime operasjoner ved Sjøkrigsskolen.

Les også

Strøm, kronekurs og aksjer: Dette betyr Iran-krigen for Norge

– Da snakker du milliarder i kostnader bare på det ene våpensystemet. Tar du med Tomahawkmissiler, luftvern og bomber så synes jeg ikke det tallet høres lavt ut.

– Er det lett å finne troverdige tall på hva denne krigføringen koster?

– Som regel får man ikke fortløpende tall på det. Men man kan ofte finne troverdige tall i etterkant, som etter USAs operasjoner i Irak og Afghanistan, sier Strømmen.

Tor Ivar Strømmen

hovedlærer i sjømakt og maritime operasjoner, Sjøkrigsskolen

Også NRK har omtalt anslagene fra CSIS.

Det har blitt gjort flere anslag på Iran-krigens kostnad. Center for American Progress anslår at krigen kan ha kostet USA fem milliarder dollar så langt. Fortune har omtalt økonomen Kent Smetters som mener krigen vil kunne koste USA så mye som mellom 40 og 210 milliarder dollar.

Vet ikke fordelingen

Hvilke bomber og missiler som brukes mot Iran har mye å si for USAs kostnader.

Angrepet mot Iran ble innledet med kryssermissiler av typen Tomahawk. Hvert slikt missil koster rundt 3,6 millioner dollar, oppgir CSIS. Den noe enklere presisjonsbomben JDAM koster til sammenligning 80.000 dollar per stykk, oppgir de.

CSIS legger blant annet til grunn at USA har brukt 168 Tomahawk-missiler og nesten 2.000 JDAM-bomber så langt i krigføringen mot Iran.

Røyk stiger opp etter et angrep mot Irans hovedstad Teheran denne uken. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Ifølge tenketanken har USAs forsvarsdepartement gitt færre detaljer om krigføringen enn i tidligere kamphandlinger.

– Jeg tror USA er fullstendig klare over at de har begrensede lager. De ønsker trolig ikke at det skal komme ut hvor mye de har brukt, sier Strømmen.

– Det mest kapable missilet fra landsiden er Thaad, og det er kanskje produsert 750 av disse noensinne. Bare under tolvdagerskrigen i fjor brukte de 94 slike missiler. Hvis de nå kanskje har brukt flere hundre av disse, vil de nok ikke at det skal komme ut, sier han.

Større smell for golfstatene

Kostnadene for selve krigsmateriellet er imidlertid ikke noen stor faktor i USAs pengebruk, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

– USAs forsvar har budsjett på nærmere 1.000 milliarder dollar i året, så da blir rundt fire milliarder dollar lite, legger han til.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i Sparebank1 Markets

– Hvis de skal inn med bakkesoldater eller lignende, og dette drar ut, så kan regningen selvsagt øke. Kriger er fryktelig kostbare. Men kostnadene er primært på ødeleggelser av sivile verdier, som bygninger og infrastruktur, sier han.

For Gulfstatene er den viktigste effekten av krigen at de må skru av produksjon av olje og gass hvis Hormuzstredet ikke åpnes og de ikke får fraktet varene ut av Persiabukta.

– De kostnadene vil være enorme i form av inntektsfall. Bare for oljen er det snakk om 15 millioner fat per dag, eller 12 milliarder kroner. Det er et stort beløp, sier Andreassen.

Store mengder krigsmateriell

USA skal blant annet ha 200 fly med i operasjonen i Midtøsten, i tillegg til to hangarskip, 14 destroyere samt missilsystemer og droner.

Den videre kostnaden for USA vil bli avgjort av hvor intens krigføringen blir, og hvor effektive Iran er i sine motangrep, skriver tenketanken.

CSIS baserer sine anslag blant annet på en liste fra USAs forsvarsdepartement over hvilket materiell som er i bruk i krigen.

Fly tar av fra det amerikanske hangarskipet USS Abraham Lincoln under angrepene mot Iran. Foto: US Navy / Reuters / NTB

Dette er noe av utstyret USA bruker:

• Bombefly av typen B-1, B-2 Stealth og B-52
• Angrepsdroner av typen LUCAS, som er basert på den iranske Shahed-136-dronen
• Avskjærermissiler av typen Patriot
• Anti-ballistiske missilsystemer av typen Thaad
• Fly av typen F-15, F-16, F-18, F-22, F-35, A-10 og EA-18G
• M-142 HIMARS rakettsystemer
• Flere hangarskip

USA har blant annet tapt tre F-15 jagerfly, som skal ha blitt skutt ned ved en feiltagelse. Disse kan potensielt ha en samlet verdi på over 300 millioner dollar.

– Et krisescenario

Andreassen mener at Iran-krigen foreløpig ikke gir noe stort økonomisk tap for USA, siden landet er bortimot selvforsynt med olje.

– Forbrukerne vil merke det når bensinprisen stiger. Men så langt er dette udramatisk. Det vil trekke opp prisveksten noe, og det svekker økonomien noe, sier han.

Les også

Gassprisen opp – oljeprisen over 87 dollar

Olje- og gassprisene har steget en del, men ikke til unormalt høye nivåer.

– Men hvis Hormuzstredet skulle forbli stengt i månedsvis, da kan du potensielt få oljepris i kanskje 200 dollar fatet og gasspriser på nivå med 2022, sier Andreassen.

– Da vil det bli mye mer dramatisk. Det vil være et krisescenario for verden med mye lavere vekst. Men så langt er det ingen katastrofe.

Fredag har oljeprisen vært over 89 dollar fatet, fra 73 dollar før krigen. Gassprisen i Europa var oppe i 52 euro per megawattime, fra 31 euro før krigen.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var gassprisen i Europa på det meste oppe i rundt 350 euro per megawattime. Strømprisen skjøt i været, og europeisk industri stengte ned produksjon.

Qatars energiminister advarte fredag om at olje- og gasseksporten kan stanse helt innen få uker, og at oljeprisen kan gå til 150 dollar fatet, ifølge Financial Times.

– Kan komme større angrep

Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen tror USA ønsker å unngå at land som Kina eller Iran skal kunne regne seg frem til når de vil begynne å gå tomme for materiell.

– Det at man får såpass begrensede mengder med ballistiske missiler fra Iran nå kan potensielt være fordi de venter til at USAs lagre går litt tomme, og så kan det potensielt komme nye angrep senere når USA ikke lenger er i stand til å stanse dem, sier han.

Det er også uvisst hvor mye materiell Iran har på lager. Ifølge Strømmen er det ikke helt usannsynlig at påstander om at de har 80.000 Shahed-droner kan stemme.

– Vi har bare sett et par tusen foreløpig. Så det kan komme større angrep senere. Hvis amerikanerne begynner å skrape bunnen i sine lagre og Iran fortsatt har offensiv slagkraft, vil det kunne endre balansen i krigen etter hvert, sier Strømmen.