Iran kan komme til å gjøre som Kim

8 hours ago 4


President Donald Trump mener bestemt at han har gjort verden til et tryggere sted.

Det kan tenkes han har rett og at Irans atomprogram er varig svekket – eller til og med knust.

Men det er altfor tidlig å kunne si noe sikkert om det.

Det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon, mener at iranerne er satt opp mot to år tilbake. De tre atomanleggene som ble truffet, skal være utslettet.

Derimot er det internasjonale atomenergibyrået IAEA klar på at de ikke vet hvor Irans anrikede uran, som etter hvert blir avgjørende for om Iran klarer å skaffe seg atomvåpen, befinner seg.

400 kilo potensielt anriket uran skal ha blitt flyttet før USA angrep. Kilder hevder overfor Financial Times at dette nå er lagret en rekke forskjellige steder rundt i Iran. Sjefen for IAEA har uttalt at Iran allerede «om noen måneder» vil kunne begynne å anrike uran igjen.

 Vahid Salemi / AP / NTBSørgende med kister av iranske militære ledere, atomforskere og deres familiemedlemmer som ble drept av israelske angrep. En av dem holder et bilde av den religiøse lederen Ayatollah Ali Khamenei. Bildet er fra Teheran. Foto: Vahid Salemi / AP / NTB

Trump hevder at operasjonen utslettet Irans atomprogram. Sannheten er at vi ikke vet sikkert om Irans evne til å utvikle kjernevåpen faktisk er blitt alvorlig svekket. Irans utenriksminister innrømmer riktig nok at det er gjort «betydelige skader», men den religiøse lederen, Khamenei, hevder fra sin bunker at amerikanerne ikke har klart å ødelegge noe særlig.

Minst like interessant er: Hva gjør regimet i Teheran nå?

Vil de trekke seg tilbake med halen mellom beina og innse at overmakten er blitt for stor? Eller trekker de en helt annen konklusjon enn den Det hvite hus tenkte seg: At det å ha en atombombe er den eneste virkelige beskyttelsen i en truende verden.

En talsperson for iransk UD sier denne uken at Iran vil stå fast ved sitt omstridte atomprogram og avviser også at det internasjonale kontrollorganet IAEA skal få tilgang til anleggene. Alle kontakt med IAEA er avsluttet.

Torsdag meldte Axios at USA planlegger å holde nye atomsamtaler med Iran i Oslo neste uke. Ingen av partene har bekreftet nyheten, og det er tvilsomt om det kommer noe ut av slike samtaler.

Det siste landet som skaffet seg en atombombe, Nord-Korea, har aldri blitt utsatt for et tilsvarende angrep som Iran opplevde i helgen. De har trosset krav om å avvikle atomprogrammet, og sitter i dag med opptil 50 atomstridshoder.

Det er tilsynelatende ingen planer fra USA eller den vestlige verden om å angripe Nord-Korea. Trump møtte Kim flere ganger i et forsøk på å forhandle fram en avtale, men det ble aldri noe av.

I Teheran finnes det sikkert dem som mener at det er best å gi seg mens leken er god. Men kanskje er det enda flere som mener at dette betyr at Iran må forfølge sine atomambisjoner i hemmelighet, på samme måte som Nord-Korea har utviklet sine atomvåpen.

Nord-Korea ga blaffen i presset utenfra og fortsatte sitt atomprogram uten å slippe til inspektører eller andre som kunne kontrollere hva de drev med. Innimellom kunne vi se en glisende Kim Jong-un bevitne prøveoppskytinger og høre at entusiastiske TV-ankere i Pyongyang var over seg av begeistring.

Bekymringen nå er at Iran ikke er satt så mye tilbake, og at Teheran i stedet – i all hemmelighet og uten Vestens kontroll – kan fortsette og utgjøre en større sikkerhetsrisiko etter hvert.

Det skal legges til at den diplomatiske veien for å unngå at Iran ikke skulle utvikle atomvåpen, har fungert dårlig, og at Trump derfor i 2018 trakk seg ut av den daværende avtalen som skulle bremse Irans vei til å ha atomvåpen.

Iran ble i sommer først angrepet av Israel, så av USA – amerikanerne med et soleklart mål om å ramme utviklingen av atomvåpen.

 ATTA KENARE / AFP / NTBPlakaten viser bilder iranske militære ledere som er drept av Israel den siste tiden. Foto: ATTA KENARE / AFP / NTB

Nå kan Iran komme til se som sitt eneste alternativ å gjøre som Kim og utvikle en bombe i det skjulte, særlig med tanke på hva som har skjedd med land som ga opp sine atomvåpen, som Ukraina og Libya.

Nord–Korea har delt våpenteknologi og ekspertise innen underjordisk konstruksjon med Iran. Nå vil de finne ut hvordan de best kan beskytte seg dersom USA skulle rette sitt militære fokus mot Nord-Korea.

Kim har for lengst fordømt USAs angrep mot tre av Irans sentrale atomanlegg og krevd at verdenssamfunnet «enstemmig» bør fordømme USAs og Israels handlinger.

Vi vet ikke så mye om de vennskapelige båndene mellom Teheran og Pyongyang, men Nord-Korea skal i mange år ha sendt ingeniører med dype tunneler som spesiale til Iran. Siden Korea-krigen for mer enn 70 år siden har Nord-Korea skjult mange av sine militære kapasiteter i underjordiske baser.

Nå er selvfølgelig Kim og hans menn svært opptatt av hvordan den amerikanske bombingen har påvirket Irans atomanlegg. Hvor store ødeleggelser gjorde USAs GBU-57 «bunker-knuser»-våpen, som ble brukt mot iranske mål under Operasjon Midnight Hammer? Og hva betyr det for nordkoreanernes egne anlegg?

 Alexander Kazakov / AP / NTBIrans utenriksminister Abbas Araghchi var på besøk i Moskva hos Vladimir Putin dagen etter det amerikanske angrepet. Men det er uklart hva han har bedt russerne om. Foto: Alexander Kazakov / AP / NTB

Det er all grunn til å frykte mye kontakt mellom Teheran og Pyongyang i tiden fremover – og begge har tradisjonelt et godt forhold til mannen i Moskva, Vladimir Putin. Tidligere i år signerte Putin en strategisk avtale med sin iranske kollega om å styrke samarbeidet mot den USA-ledede verdensorden.

Iran skal ikke være veldig imponert over Russlands støtte så langt ifølge iranske kilder til Reuters, men det er samtidig uklart hva Teheran ønsker seg fra Moskva. Vi vet ikke om de har bedt om militær hjelp.

I sin krig mot Ukraina har Putin fått hjelp både fra Iran med droner og fra Nord-Korea med ammunisjon og soldater.

Om USAs bombing av Iran bidrar til at disse tre kommer til å samarbeide enda tettere, er det høyst usikkert om verden har blitt et tryggere sted.

Les også: Atomanleggene i Iran: Tilintetgjort eller skadet?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article