Iran bekrefter møte med USA: Her er 4 mulige scenarioer

Hva kan skje de neste dagene?

Blir det samtaler?

Ifølge Det hvite hus skulle USA og Iran møtes til samtaler i Istanbul.

Så ville Iran flytte møtet til Oman, og kun diskutere atomspørsmål og ikke landets missiler.

Onsdag kveld virket det som om samtalene kom til å bli avlyst, men nå bekrefter Irans utenriksminister et møte.

– Atomsamtaler blir holdt på fredag kl 10. Jeg er takknemlig for at Oman arrangerer, skrev utenriksministeren på X.

Reuters siterer også en anonym amerikansk tjenesteperson som mener samtaler vil bli holdt på fredag.

Samtidig står USA og Iran står langt fra hverandre i kravene sine:

USA krever en full stans i anriking av uran og stans i produksjon av langdistansemissiler.

Iran krever at USA letter på sanksjonene og garantier på at de ikke blir angrepet.

Det er ingen tvil om at det er mistillit etter at Israel og USA angrep landet, under atomforhandlingene forrige sommer.

Internt i det iranske regimet blir det også sett på som et nederlag og ydmykende å forhandle med USA.

Særlig fordi det var Donald Trump som trakk seg fra den forrige atomavtalen med Iran i 2018.

Bortføring av Irans øverste leder

Krisene har stått i kø for det iranske regimet siden nyttår.

En skrantende økonomi, store protester mot regimet og ikke minst bortføringen av en nær alliert; Nicolás Maduro.

Da USA gikk til angrep den 3. januar, i det flere eksperter kaller et brudd på folkeretten, og bortførte Venezuelas president, sendte det nok sjokkbølger gjennom makteliten i Iran.

Iran og Venezuelas vennskap går tilbake til 1960-tallet. Venezuela var blant de første som anerkjente det nye islamiske regimet i Teheran etter revolusjonen i 1979. Samarbeidet mellom Iran og Venezuela ble enda sterkere under presidentene Mahmoud Ahmadinejad og Hugo Chavez.

Flere eksperter stilte seg spørsmålet:

Vil Trump gjennomføre et lignende angrep mot Irans øverste leder?

Allerede i fjor sommer kom Donald Trump med trusler mot Khamenei.

Under 12-dagerskrigen mellom Iran, USA og Israel, hevdet Trump at de visste hvor ayatollaen befant seg:

«Vi vet nøyaktig hvor den såkalte «øverste lederen» skjuler seg. Han er et lett mål, men er trygg der – vi kommer ikke til å ta ham ut (drepe ham), i hvert fall ikke nå».

Israel brukte også mye tid på å lete etter den iranske lederen, ifølge landets forsvarsminister Israel Katz. Men de fant ham ikke.

«Hadde han vært i siktet, ville vi ha tatt ham ut», sa Katz til israelsk TV i fjor sommer.

Til tross for at Khamenei skal ha valgt tre etterfølgere, er det sannsynlig at den beryktede Revolusjonsgarden hadde tatt over etter et attentat.

Allerede i dag har Garden stor innflytelse over utenrikspolitikk, sikkerhet og kontroll over store deler av økonomien.

Målrettede angrep

Da demonstrantene i Iran trosset den brutale volden og tok til gatene, kom Donald Trump med løfter om at «hjelp var på vei».

Tolkningen av hva denne hjelpen innebar var ulik.

Ville verdenssamfunnet gripe inn? Sørge for at iranere fikk tilgang til internett? Ville USA bombe landet igjen?

I Iran, med sine over 90 millioner innbyggere, er meningene delte om militære angrep.

Til tross for en enorm misnøye mot regimet, er flere også skeptiske til at utenlandsk innblanding vil gjøre livet lettere for vanlige iranere.

Mange husker også kuppet i 1953, da Iran ville nasjonalisere oljeindustrien under statsminister Mohammed Mosaddegh.

Fordi dette truet vestlige oljeinteresser, samarbeidet USA og Storbritannia for å styrte Mosaddegh og gjeninnføre monarki.

Iranske statlige medier har den siste tiden brukt mye sendetid på å advare om at «tentaklene» til Trump og USA skaper kaos og ustabilitet.

Andre, særlig iranere som bor i utlandet, mener at det ikke finnes en annen utvei for å få fjernet regimet.

Flere eksperter, blant annet fra The Washington Institute, pekte på at USA vurderte «kirurgiske angrep» rettet mot etterretning, revolusjonsgarden og sikkerhetsstyrkene, for å hemme regimet.

Et angrep inne i Iran ville mest sannsynlig blitt besvart slik vi har sett tidligere med angrep mot amerikanske baser.

Iran har også truet med angrep mot Israel og en regional krig, som går utover naboland som Gulf-landene.

Status Quo

Et annet mulig scenario er at ingen av partene tar det endelige skrittet mot krig eller forhandlingene kollapser.

USA og EU opprettholder de knallharde sanksjonene, mens det iranske regimet prøver å stable seg opp på beina igjen.

For mange iranere i landet er frykten at de skal bli glemt innimellom diplomatiske samtaler.

Ifølge menneskerettsgrupper, leger og ansatte på likhus er drapstallene i Iran oppe i minst 30.000, etter de store protestene som begynte i slutten av desember.

Det offisielle tallet fra iranske myndigheter er 3117.

Mange vet fortsatt ikke hvor det har blitt av familiemedlemmer som var med på demonstrasjonene, andre har måttet lete gjennom hundrevis av lik for å finne barna sine.

Den brutale nedslåingen fra myndighetene i Iran har rystet det iranske samfunnet.

Spørsmålet er i så fall hvor lenge en status quo kan fortsette før presset fra innsiden blir for stort igjen.