Iran-avtale: – Gode nyheter for norsk økonomi

En åpning av Hormuzstredet vil være positivt for norsk økonomi, men noe rentekutt får vi neppe med på kjøpet, ifølge økonomer.

Sara Midtgaard i Handelsbanekn Capital Markets og Kjersti Haugland i DNB Carnegie. Foto: Adrian Nielsen/Agnete Brun

Selv om mye fortsatt er svært usikkert, kan det tyde på at en fredsavtale mellom USA og Iran har kommet på plass.

I møte med pressen mandag kveld, sa president Donald Trump at Iran og USA allerede har signert og at Hormuzstredet vil være åpent fra fredag.

Tidligere har det vært meldt at avtalen skulle signeres fredag i Sveits. Der skal visepresident J.D. Vance representere USA i den offisielle sermonien, ifølge Trump.

En avtale er ventet å sende globale energipriser nedover.

– Dette vil være gode nyheter for norsk økonomi, akkurat som det vil være gode nyheter for verdensøkonomien. Det betyr lavere kostnader for bedrifter og husholdninger, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til E24.

Kjersti Haugland

Sjeføkonom i DNB Carnegie

Etter at USA og Israel i februar angrep i Iran, har det strategisk viktige Hormuzstredet vært så godt som helt stengt. Gjennom stredet passerer blant annet 20 prosent av verdens olje.

Sjeføkonomen i DNB Carnegie understreker at man må ta forbehold og avvente hva utfallet av prosessen blir.

– Det ser lovende ut, og vi ser at oljeprisen faller på grunn av forventningene om at dette kan bety at olje og andre energiprodukter igjen kan komme gjennom Hormuzstredet, sier Haugland.

Mandag meldte iransk media at Hormuzstredet vil bli åpnet i 60 dager.

Les også

Småsparernes fondsfavoritter: Sjekk dette før du kjøper

– Positivt

Makro- og rentestrateg Sara Midtgaard sier to forhold spiller inn samtidig i kjølvannet av en potensiell fredsavtale.

– Det ene er at oljeprisen faller, og det andre er at kronen svekker seg. Isolert sett trekker lavere oljepris ned oljeinvesteringene, mens en svakere krone er positivt for andre eksportører, sier Midtgaard.

Bakgrunnen for at det er ventet at kronen svekker seg i takt med en fredsavtale og fallende oljepris er følgende: Norske oljeselskaper får betalt for olje i dollar, som de veksler inn i kroner for å betale skatt i Norge. Det gjør at kursen faller, siden etterspørselen etter kroner svekkes, og kursen settes i det internasjonale valutamarkedet.

– Siden Norge eksporterer mer enn de importerer, er svakere krone isolert sett positivt for norsk økonomi, sier Midtgaard.

Sara Midtgaard

Makro- og rentestrateg Sara Midtgaard

Nordea Markets-økonomen trekker frem at oljeprisfall og svekkelse i kronekursen trekker litt i hver sin retning når det gjelder påvirkning på prisveksten i Norge.

– Det er likevel et viktig poeng, som er noe som er annerledes denne gangen, at Norges Bank og andre kanskje hadde ventet at kronestyrkingen som vi har hatt så langt i år, ville hatt en mer dempende effekt på importert inflasjon enn det som har vært realiteten, sier Nordea Markets-økonomen.

I tillegg har Norges Bank de siste par årene hatt betydelig høyere rente enn mange av våre viktigste handelspartnere.

– Nå går andre sentralbanker i samme retning med høyere renter. Da krever det mer av Norges Bank for å bidra til kronestyrking, sier Haugland.

Den såkalte rentedifferansen, altså forskjellen på ulike lands rentenivå, kan påvirke et lands valutakurs. Økte renter vil kunne gjøre et land mer attraktivt for investorer siden avkastningen blir større. Det øker i tur etterspørselen etter valutaen og styrker kursen.

Fortsatt høy prisvekst

Hva skjer så med renten?

Allerede torsdag denne uken kommer Norges Bank med ny renteavgjørelse. På forrige møte, i begynnelsen av mai, ble renten satt opp til 4,25 prosent.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache trakk i begrunnelsen frem krigen i Midtøsten og økte energipriser, men også at lønningene i Norge har økt mye de siste årene.

– Vi tror at Norges Bank holder renten i ro på torsdag, og årsaken til det er at realøkonomien på marginen er noe svakere enn antatt, sier Midtgaard.

Forrige uke la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem ferske inflasjonstall, som viste en generell prisvekst på 3,1 prosent. Kjerneinflasjonen var på 3,4 prosent.

Norges Bank har som kjent et mål om en prisvekst som over tid ligger på rundt 2 prosent.

– Det innenlandske kostnadstrykket i Norge er for høyt. Hvis det blir slutt på krigshandlinger og vi igjen får fri flyt gjennom Hormuzstredet, så vil dette neppe føre til at Norges Bank senker rentebanen sin. Vi holder en knapp på uendrett rente nå, men at de peker mot en sannsynlig renteheving til i høst, sier Haugland i DNB Carnegie.