Innvandring: Får grønt lys for mer flyttenekt

Regjeringen har juridisk handlingsrom for å gjøre grep som begrenser den såkalte sekundærflyttingen innenfor dagens lover og regler.

Det er konklusjonen i en fersk rapport som arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i dag mottar om saken.

– Vi har et vidtrekkende handlingsrom for å begrense flytting og for å stille noen flere krav innenfor dagens lovverk, sier hun til NRK.

Flyktninger som får opphold i Norge, blir bosatt i en kommune, men kan fritt flytte på seg. Men mange velger først å flytte etter fem år. Da risikerer de nemlig ikke lenger å miste introduksjonsstønaden.

NRK har gjennom flere reportasjer vist at sekundærflyttingen gir mange kommuner utfordringer.

Årsaken er at flyktningene som kommer, har større behov for kommunale tjenester enn resten av befolkningen, forklarte Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) da NRK møtte ham før jul.

– Sekundærflyktninger kommer til oss etter fem år. Da følger det ikke med noen midler eller ordninger, sa han.

– De må ta til takke med standard kommunale tjenester. Det er også det eneste vi har å tilby. Det fører til et stort trykk på våre kommunale tjenester.

Skisserer to mulige grep

Også regjeringen er urolig for at omfattende sekundærflytting skal hemme integreringen.

I januar fikk derfor professor i rettsvitenskap, Marius Emberland, i oppdrag å utrede det juridiske handlingsrommet staten har for å regulere flyktningers muligheter til å flytte mellom kommuner i større grad enn i dag. Han skulle også se på hvordan dette eventuelt kan gjøres.

Nå er altså rapporten klar.

– Vi har et ganske stort handlingsrom for å regulere flytting og tiltak som kan begrense sekundærflytting, sier Stenseng.

Hun vil nå raskt gå i gang med å undersøke hvordan regjeringen kan gå fram for å nekte flyktninger å flytte på seg etter at den femårige første introduksjonsperioden er over.

Én mulighet er å gjøre bosted til en betingelse for utbetaling av sosialhjelp.

– Dersom du skal få sosialhjelp, må du bo i din opprinnelige bosettingskommune. Det kan være ett alternativ, sier Stenseng.

Hun trekker også fram et annet alternativ det nå er åpning for:

– Å stille vilkår om at en flyktning må være selvforsørget å kunne flytte til en ny kommune etter fem år. Det kan være et annet eksempel, sier Stenseng.

Hun understreker samtidig at hun ikke nå vil forskuttere hvilke grep regjeringen vil gå for.

– Dette kan være veldig inngripende. Derfor er jeg opptatt av at vi må jobbe grundig med det, for å finne løsninger som er bra både for den enkelte og for kommunene.

Trange levekår

I Sarpsborg jobber rektor Paal Olav Lislerud på Sandesundsveien barneskole med å håndtere utfordringene på en skole med barn fra 46 ulike land, mange av dem sekundærflyktninger.

– Når over halvparten, kanskje tre firedeler, sliter med norsk, blir det en stor utfordring for lærerne å håndtere, sa Lislerud til NRK.

Stenseng peker på nettopp «opphopning av levekårsutfordringer» som en viktig grunn til at hun ønsker å ta grep for å begrense sekundærflyttingen.

– Du har flyktninger og innvandrere som flytter fra sin opprinnelige bosettingskommune, men ikke er selvforsørget. Det fører til ganske store utfordringer, sier statsråden.

I dag blir omkring to av tre flyktninger boende i sin opprinnelige bosettingskommune. Men Stenseng ønsker at enda flere blir værende. Håpet er at det også skal kunne bedre integreringen og få flere i jobb, raskere.

– Helt overordnet: Er det ikke veldig drakonisk å nekte folk å flytte rundt hvor de vil i landet hvis de har vært i Norge i fem år?

– Det er ganske inngripende tiltak. Derfor er jeg opptatt av at dette ikke er kjappe løsninger på kompliserte problemstillinger, sier Stenseng.

– Vi må ta på alvor at det er stort press på enkelte kommuner og kommunale tjenester. Det er for mange som går på sosialhjelp. Vi må lykkes bedre med integreringen.