1 week ago
12
- Australia var først ut med å innføre forbud mot sosiale medier for barn under 16 år.
- De fleste australske barna har fortsatt tilgang.
- Norske myndigheter vurderer å innføre samme 16-årsgrense.
- Datatilsynet er bekymret for personvernet ved aldersverifisering.
– Noen kommer til å finne måter for å fortsette å bruke det. Jeg tipper at de fleste ikke kommer til å stoppe, sier Brian Udoba (13).
Ingen av elevene ved Frydenberg skole på Løren som VG har snakket med, tror at en 16-årsgrense vil stoppe barn og unge fra å bruke TikTok, Snapchat eller Instagram.
– Folk kommer sikkert til å bruke foreldrenes BankID for å komme seg inn, sier Alyssa Le (14).
Norge vil følge etter Australia med 16-årsgrense i sosiale medier. Forbudet skal gjelde til 1. januar det året man fyller 16.
Det er ventet at loven vil tre i kraft i løpet av 2027.
Da Australia innførte sitt forbud i desember i fjor, fikk plattformene selv ansvaret for å sjekke alder og holde barn under grensen ute – slik regjeringen nå legger opp til i Norge.
Nå viser de første tallene at Australia sliter med å håndheve den nye aldersgrensen.
En fersk undersøkelse viser at rundt 70 prosent av barna som hadde kontoer på Instagram, Snapchat eller TikTok før forbudet, fortsatt har tilgang til plattformene.
Før forbudet hadde nesten halvparten av barna – 49,7 prosent – konto på minst én sosial medieplattform. Etter forbudet var andelen sunket til 31,3 prosent.
Undersøkelsen bygger på foreldres egne svar om barnas kontoer.
Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet. Foto: Ilja C. Hendel– Veldig bekymret
– Det er her vi er veldig bekymret, sier Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet.
Han sikter til at regjeringen vil gi teknologiselskapene ansvar for å finne løsninger som sjekker alderen til brukere. Judin mener erfaringene fra Australia viser at en aldersgrense kan ha effekt, men at den aldri vil bli vanntett.
– Uansett hva vi gjør, må vi ha med oss at det alltid vil være folk på disse plattformene som er under aldersgrensen.
For Datatilsynet er spørsmålet hvor mye informasjon brukerne må gi fra seg for å bevise hvor gamle de er. Judin mener Norge bør vente med å kreve aldersverifisering til gode, personvernvennlige løsninger er på plass.
– Noen ber deg for eksempel laste opp bilde av pass eller ID-kort. Da får disse plattformene plutselig mye overskuddsinformasjon.
Han frykter vi går for raskt frem.
– Vi er bekymret for at man tar snarveier. Og at det kan få uheldige konsekvenser for personvernet.
David Ayana Wold (14) og Vilmer Munthe (13) er enige om at sosiale medier er blitt en viktig del av ungdomshverdagen. Foto: Xueqi Pang / VGEtterforsker tech-gigantene
Nå etterforsker australske myndigheter Meta, TikTok og Google for mulig brudd på loven i Australia, skriver The Guardian.
Selskapene kan få bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar – tilsvarende rundt 330 millioner norske kroner.
– Ingenting av dette er umulig. Ingenting av dette er engang vanskelig for store teknologiselskaper med milliardinntekter. Det disse tallene viser, er uakseptabelt, sier kommunikasjonsminister Anika Wells.
– Hvis disse selskapene vil drive virksomhet i Australia, må de følge australsk lov.
Nå hevder eSafety, som er landets tilsyn for nettsikkerhet, at teknologien selskapene bruker – som ansiktsgjenkjenning for å anslå alder – ikke er effektiv nok. De anklager også selskapene for å ha svake sikkerhetstiltak som lar tenåringer prøve aldersverifisering gjentatte ganger til de lykkes.
Den vanligste årsaken til at barn fortsatt har tilgang til kontoen sin, er at plattformene ennå ikke har bedt dem om å verifisere alderen sin, ifølge undersøkelsen.
Andre grunner er at plattformenes aldersverifisering har fått feil alder på barnet, eller at barnet har klart å omgå restriksjonene ved å bruke sminketriks eller andres ID-kort.
aJabNeicVet ikke
Forsker på effekten av forbudet
Meta, som eier Facebook og Instagram, sier i en uttalelse at de er forpliktet til å følge forbudet og samarbeider med australske myndigheter.
– Vi har også vært tydelige på at det å fastslå alder på nettet er en utfordring for hele bransjen, særlig ved 16-årsgrensen, sier selskapet til The Guardian.
Samtidig pågår det nå en stor studie av effekten av 16-årsgrensen.
The Kids Research Institute Australia rekrutterer over 2000 foreldre til barn mellom 9 og 16 år for å undersøke hvordan den nye loven påvirker familier.
– Dette forbudet mot sosiale medier vil bli studert av politikere over hele verden. Derfor er det avgjørende at vi forstår effekten. For å gjøre det trenger vi solid forskning, sier professor Kathryn Modecki ved instituttet.
Studien skal undersøke om forbudet gjør det lettere eller vanskeligere for foreldre å håndtere barnets bruk av sosiale medier.
Australias aldersgrense trådte i kraft 10. desember i fjor. Loven krever at aldersbegrensede plattformer som Facebook, Instagram, Snapchat, Threads, TikTok, Twitch, X, YouTube, Kick og Reddit tar rimelige skritt for å hindre barn under 16 år i å opprette eller beholde kontoer.
Alyssa Le (14) og Yasmin Abdi (14) Foto: Xueqi Pang / VGPå Løren i Oslo er elevene VG har snakket med i 8. klasse ved Frydenberg skole klare på at sosiale medier er viktig for å holde kontakt med venner. Det frykter de blir vanskeligere om de mister tilgangen de har i dag.
– Jeg vil ikke miste mine sosiale medier. Jeg ser nyheter der og har kontakt med vennene mine. For noen er det vanskelig å få venner utenfor sosiale medier. Da er det dumt å bli tatt fra vennene sine, sier Yasmin Abdi (14).
English (US)