Meninger
Kommentar
Det var en sjelden «hjemme alene»-fest for de norske spillerne, og ingenting ble rasert selv om begge sjefene var borte.
Siden Erling Braut Haaland kom med i 2019, er det bare spilt to landskamper der hverken han eller Martin Ødegaard har vært på banen: En betydningsløs kvalikkamp borte mot Skottland i 2023 og den eneste Norge ikke vant i fjor – 1–1 mot New Zealand på Ullevaal.
Ellers har alltid en av de to superstjernene vært med. På hver sin måte har de båret laget, særlig de siste årene: strategen og målscoreren.
Drøyt to måneder før VM, i en stor test, måtte det norske laget prøve seg uten begge. Det gikk ganske bra. I hvert fall i én omgang.
De første 45 minuttene var oppløftende, borte mot en formidabel motstander, på en formidabel arena der mesterskapsfølelsen kom sigende før start. Det var umulig ikke å kjenne litt på VM-feberen under et spektakulært show på en fullsatt Johan Cruijff ArenA.
«Be ready, Be proud, Be oranje» lyste det fra banen, sammen med VM-trofeet.
Tro ikke noe annet enn at alt det handler om for Nederland denne sommeren er å vinne VM. Dette er en særdeles stolt fotballnasjon, tapende VM-finalist tre ganger, straffetap i kvartfinalen mot verdensmester Argentina for tre og et halvt år siden og knepent semifinaletap for England i EM i 2024.
Stammen i laget er fortsatt den samme, og de fleste motstandere får kjørt seg i Nederland.
Det fikk Norge også, men før pause var det likevel aldri stressede norske spillere som bare ville ha ballen lengst mulig unna eget mål, slik det så ut da de møttes i 2021.
Nå var kapteinen Sander Berge hele tiden opptatt av å kontrollere tempoet og ballen, han våget å ta den med seg og da kom ikke hjemmelaget til med sine fryktede overganger. Isteden var det Andreas Schjelderups fryktede finter som sjokkerte hjemmepublikummet. På karakteristisk vis vred han inn det norske ledermålet, og yndlingen Antonio Nusa får stadig en tøffere utfordrer.
Plutselig satt fintene til Oscar Bobb også, og veldig langt unna en ny norsk scoring var det ikke. I forsvaret ryddet Kristoffer Ajer unna det meste, men så fikk Norge merke at det er lenge siden de har stått overfor et slikt lag.
Nederland har et helt annet driv i spillet enn Italia hadde i VM-kvaliken. Nederlenderne angriper med voldsom fart, og da utligningen nærmet seg var det selvsagt irriterende at den kom da spillet sto stille – etter en corner.
Der skal et fysisk sterkt Norge kunne ha kontroll, men Virgil van Dijk ryddet unna både Jørgen Strand Larsen og Alexander Sørloth. For enkelt, rett og slett.
For enkelt var også det som skjedde rett etter pause – det mest skremmende med denne kampen. Plutselig gikk det for fort, plutselig var konsentrasjonen borte, plutselig ble det slurvet. Sørloth var uoppmerksom da pasningen kom fra Sander Berge, og mer skal det ikke til for at det blir tap mot nummer syv på FIFA-rankingen. Kveldens tydeligste lærepenge.
Det kunne blitt flere baklengsmål, men Norge kom til hektene og var inne i en sterk, liten periode da Ståle Solbakken brydde seg mer om å se enkeltspillere enn om resultatet. Etter en drøy time byttet han fem mann, og snart var Nederland ganske fornøyde også og kampen ble byttet i stykker.
Kristian Thorstvedt hadde et friskt innhopp, Jørgen Strand Larsen holdt på å lykkes med en kunst-utligning, men Norge tapte for første gang på halvannet år.
Det spilte mindre rolle denne kvelden, der det kanskje aller mest oppløftende var Ørjan Håskjold Nylands opptreden i mål – etter sin tunge sesong i Sevilla.
Om noen dager er Erling Braut Haaland tilbake. Historien viser at det gjør Norge til et helt annet lag.
Men de andre fikk vist at det er mulig å klare seg når han er borte også.
Og så var det greit å bli minnet på hvilket nivå som venter om noen måneder.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

9 hours ago
3











English (US)