«Ingen vil at noe vondt skal skje barnet sitt»

1 day ago 10

Men Kristina har ennå ikke bestemt seg – hun opplever valget som vanskelig.

Mens debatten om hjemmefødsler raser, har VG intervjuet fire kvinner med fire vidt forskjellige erfaringer fra hjemmefødsel.

Alle historiene kan du lese i denne saken:

Kristina (37) vurderer å føde uten helsepersonell til stede.
Benedicte (38) hadde en assistert hjemmefødsel med jordmor – men angrer på valget.
Elise (42) fødte tvillinger hjemme med mannen sin, uten helsepersonell til stede.
Liv Astrid (42) er doula og mor til seks barn, tre av dem født hjemme med jordmødre. Hun ville aldri født uten helsepersonell.

«Verste utfall kan skje uansett»

37 år gamle Kristina Buss Folkestad bor i Ålesund. Tre barn. En sykehusfødsel og to assisterte hjemmefødsler med jordmor. Nå gravid i uke 15.

– Jeg forstår at mange tenker at en uassistert fødsel er en unødvendig risiko å ta, sier Kristina.

Hun har nå flyttet med familien til Hareid utenfor Ålesund og har enda ikke funnet en hjemmejordmor der.

Det gjør at hun nå vurderer å føde uten helsepersonell. Fagfolk advarer sterkt mot dette:

Uten helsepersonell til stede frarøves barnet mulighet for hjelp ved behov, det kan dø eller få alvorlige skader som kunne vært unngått.
I mars ble det kjent at en baby på Østlandet døde, og at fødselen etterforskes. Doulaen ble anmeldt av sykehuset for forsømmelse av hjelpeplikt. I fjor døde en baby i en uassistert hjemmefødsel.
Ferske tall viser en kraftig økning i uassisterte hjemmefødsler.

Kristina er redd for sykehus, blant annet etter en tøff førstefødsel i 2013.

– Det som skjedde, var langt utenfor min kontroll.

Forskere mener trenden med fri fødsler må ses på som et symptom på svakheter ved fødselsomsorgen. Like fullt viser forskningen at majoriteten er fornøyd med fødselsomsorgen.

Etter fødselen i 2013 ble hjemmefødsel med jordmor til stede et naturlig valg for de neste fødslene til Kristina.

Hun beskriver det å føde hjemme som «helt fantastisk», og hun følte hun hadde kontroll over egen fødselsopplevelse.

Det ga en ro å etterpå kunne legge seg i egen seng med det nye barnet, omringet av søsken og mann.

Under den siste fødselen i 2018 hadde Kristina med seg doula – i tillegg til jordmor.

– Den emosjonelle støtten var verdifull. Det ga meg selvtillit. Hun trykket på hoftene mine, og smertene bare forsvant. Hun visste hva jeg trengte, forteller hun.

– Og ungen skyter nærmest ut som et prosjektil. Omtrent smertefritt. Fordi jeg var trygg, og kroppen slappet av.

Kristina har ikke endelig bestemt seg for om fødselen skal gjøres hjemme uten helsepersonell eller på sykehus.

Valget er vanskelig.

– Det er skummelt. Men jeg fikk traumer etter første fødsel, og det er ikke bra for babyen heller. Ingen vil at noe vondt skal skje barnet sitt.

– Risikoen med uassistert hjemmefødsel er større, og fagfolk advarer kraftig mot dette?

– Jeg er ikke imot sykehus. Men jeg mener at medisinsk intervensjon kan gå ut over helsen vår og påvirke fødselen negativt på andre måter. Jeg stoler mer på egne instinkter.

– Men med verste utfall, blir det du nevner, da like viktig?

– Verste utfall kan skje uansett. Men helt risikofri fødsel finnes ikke, mener Kristina.

Hjemmefødsler

Uassistert hjemmefødsel

En uassistert hjemmefødsel er en fødsel uten kvalifisert helsehjelp. Dette er ikke ulovlig, men frarådes av leger, jordmødre og Helsedirektoratet.
Tall fra Medisinsk fødselsregister (FHI) viser at det var 21 planlagte uassisterte hjemmefødsler i 2024. Det var et hopp opp fra tidsperioden 2020–2023, da det var 20 slike fødsler til sammen.
Disse tallene inkluderer ikke uassisterte hjemmefødsler som ble overført til sykehus underveis i fødselen eller like etterpå, og gir dermed ikke svar på det totale omfanget

Assistert hjemmefødsel

Assisterte hjemmefødsler er planlagte hjemmefødsler med jordmor. Forskning viser at det er trygt, så lenge en jordmor påser at den gravide kvinnen oppfyller en rekke kriterier satt av Helsedirektoratet.
Å føde hjemme med jordmor er ikke en del av det offentlige helsetilbudet, men gis av privatpraktiserende jordmødre. De fødende må betale for det av egen lomme.
I 2023 fødte 140 kvinner hjemme med jordmor.

– Hva tenker du om at andre kan reagere på dette?

– Jeg forstår det. Men vi trenger et differensiert tilbud for alle. En fødsel for meg er naturlig. Jeg drar på sykehuset om jeg er syk, svarer Kristina.

– Og kjenner jeg at noe er galt under fødselen, drar vi til sykehuset.

Det tar 30–40 minutter å komme seg dit. Kristina sier hun forstår risikoen.

– Jeg føler vi gjør fødsel til noe som er farligere enn det trenger å være. Så er det forskjell på mennesker. Jeg er nok litt villkvinne – og kunne sikkert bodd i en hule, ler hun.

Kristinas mann og far til deres barn, Tore Johnny, sier til VG at paret skulle ønske det var flere alternativer å velge for kvinner som Kristina. Han trekker frem hjemmefødsel som en opplevelse «alle menn forunt».

– Det er så nært og sterkt. Du kommer ikke like nær på et sykehus med en haug av personal innom.

– Men gjør dere dette uten helsepersonell, er det en risiko også for barnet?

– Det største i verden er barna mine. Vi går på undersøkelser og vurderer dette kun om alt ser fint ut frem mot fødsel, svarer Tore Johnny.

«Hadde en grusom opplevelse hjemme»

38 år gamle Benedicte Natalie Coupland bor i Kristiansand. Har to barn: En sykehusfødsel og en assistert hjemmefødsel med jordmor som endte på sykehus.

Benedicte fødte sitt første barn på ABC-klinikken i Oslo i 2019. Klinikken var Ullevål sykehus’ jordmorstyrte avdeling for naturlige fødsler.

Det føltes da som det eneste alternativet for henne.

Hun hadde hørt mange skrekkhistorier om kvinner med dårlige opplevelser fra sykehusfødsler og var «livredd» for at en dårlig fødselsopplevelse skulle føre til komplikasjoner, svangerskapsdepresjon eller tilknytningsvansker med barnet.

I etterkant har ABC-tilbudet blitt lagt ned på grunn av økonomi, og Benedicte og barnefaren Dustin flyttet til Kristiansand.

Da hun i 2024 skulle ha sitt andre barn, planla hun å føde assistert hjemme. Et valg hun måtte forsvare «for alle».

– Jeg hadde et perfekt svangerskap og følte meg veldig godt forberedt.

I mars i fjor våkner hun med rier og ringer hjemmejordmødrene.

– Da de kom, hadde jeg åtte centimeters åpning og hadde nesten ikke vondt en gang.

Det lå an til å bli en drømmefødsel, tenkte hun.

Men så tar riene seg opp, mye verre enn under første fødsel. Benedicte, som er opptatt av naturlig smertelindring, roper ut:

«Jeg vil ha epidural nå! Ring ambulanse!»

Langs humpete fartsdumper kjenner Benedicte at datteren i magen kommer. Ambulansen stopper.

Hun presser datteren ut – og smertene forsvinner brått.

Det som så skjer, har hun ikke forutsett.

I epikrisen står det at det kommer «en skyll med blod» etter fødselen. Helsepersonellet mistenker at morkaken er løs, men det er den ikke. Ambulansen bes kjøre akutt til sykehuset.

Benedicte legges inn, og legene får ut morkaken etter tømming av blæren. Totalt er blødningen på én liter – noe som defineres som en alvorlig postpartum-blødning.

– Hvorfor tok jeg risikoen? Jeg kan jo bare spekulere i hvordan det hadde gått hjemme, det kunne sikkert gått fint. Men det er en risiko der jeg ikke helt anerkjente før.

Det er imidlertid vanlig at hjemmefødsler ender på sykehus. Det gjelder én av tre førstegangsfødende, ifølge forskning.

– Det handler om overvåkning og er sjelden dramatisk, sier forskeren Ellen Blix til forskning.no.

For Benedicte «forsvant frykten for sykehus totalt» etter at hun ble lagt inn.

– Jeg har aldri følt meg så trygg. Jeg var i så gode hender.

Nå stiller hun spørsmål ved hvorfor gravide må ha ting på en spesifikk måte for å få en god fødselsopplevelse.

– Jeg hadde en grusom opplevelse hjemme.

Benedicte skryter av hjemmejordmødrene og er fortsatt positiv til assisterte hjemmefødsler. Men hun mener alle bør tenke seg om én ekstra gang før de bestemmer hvor de vil føde.

– Uforutsette ting kan skje, og da føltes det ikke tryggere hjemme. Jeg angret på valget.

«Å føde er ikke en sykdom»

42 år gamle Elise Thrane bor i Kristiansand: Har fire barn: En sykehusfødsel og to uassisterte fødsler (en av dem tvillinger).

I 2013 er tvillingfødselen i gang – fem uker før tiden.

Elise og mannen tar selv barna imot, uten helsepersonell til stede. Denne måten å føde på er fagfolk svært kritiske til.

Tre år før tvillingfødselen ventet paret sitt første barn. Men i syvende måned døde jenta i magen, og Elise måtte føde henne ut.

– Det føltes nedverdigende, forteller hun i dag.

– På sykehuset var det omsorg, men likevel ubehagelig. Det var en vanskelig situasjon.

I 2011 var hun gravid igjen. Denne gang planla Elise hjemmefødsel med jordmor.

Men da vannet hadde gått, og babyen på dag to ennå ikke hadde kommet ut, ble hun sendt på sykehus.

– For meg var det unaturlig. Å føde er ikke en sykdom.

Elise minnes vanlige prosedyrer som vaktskifter, veneflon, magebelte – og at hun fikk riestimulerende middel.

– Jeg følte meg fratatt ansvar for egen fødsel.

Da hun noen år senere var gravid med tvillingene, ønsket paret en hjemmefødsel med jordmor.

Men som gravid med to i magen falt hun utenfor seleksjonskriteriene hun må møte for å få oppfylt ønsket.

Seleksjonskriteriene

Dette er seleksjonskriteriene for hjemmefødsel med jordmor:

Gravide med ett foster, normalt svangerskap og med forventet normal fødsel i hodeleie.
Har fulgt basisprogrammet i svangerskapsomsorgen.
Ingen kjente sykdommer eller tilstander hos mor eller foster/barn som gir økt risiko for komplikasjoner.

Kilde: Helsedirektoratet

– Vi tok saken i egne hender, forteller Elises mann Runi.

– Tvillingsvangerskap betegnes som risikosvangerskap. Tenkte dere på at det kunne gå galt?

– Jeg ble bombardert med historier om at det og det kunne skje. Men jeg ville føde der jeg følte meg trygg. Vi kunne ikke styres av frykt, svarer Elise.

Så kom dagen i 2013 da tvillingene skulle ut.

På en madrass på gulvet i stuen lå Elise, mens de andre barna sov.

– Det var helt herlig.

– Dere hadde ingen medisinsk erfaring. Dette høres farlig ut?

– Min mann jobber som healer og har erfaring. Jeg elsker å føde og var mest bekymret for om noen skulle blande seg inn.

Hadde frykten blitt for stor under fødselen, ville de kontaktet sykehuset, understreker Elise.

Tvillinggutten kom først og var blek. På et sykehus ville han antagelig blitt undersøkt, mener foreldrene. De valgte å gi ham nærhet isteden.

– Legges babyen vekk fra foreldrene, blir de svakere, hevder Runi.

Barnelegen

– Kan oppstå uventet

Barnelege Fride Bysveen Lier sier at alle barn vurderes med apgar-score etter fødsel for å kartlegge hvor frisk eller syk den nyfødte er. Blekhet gir trekk i score og vil føre til årvåkenhet fra helsepersonell i den videre observasjonen av barnet.

Hun legger til at rundt fem–ti prosent av nyfødte trenger hjelp med å komme i gang med pusten etter fødsel. Under én prosent har behov for gjenoppliving.

– Dette behovet kan oppstå plutselig, overraskende og uventet, sier Lier.

Barnelegen er tydelig på at tilstedeværelse av helsepersonell da er viktig for å forhindre skader og eventuelt død.

Hjemme i stuen tok det tre timer før tvillingjenta kom til verden.

– Jeg sa: «Nå må du komme». Hun satt litt fast med hodet, men jeg ba Runi om «ikke dra», hun kommer på neste rie». Og det gjorde hun, forteller Elise

– Intuisjonen kicker inn. Det er ikke sånn at du må ha medisinsk utdannelse for å vite noe om din kropp. Kvinner har født i alle år.

– Men det har også gått galt flere ganger?

– Det kan gå galt nå også. Det kan skje på sykehus og.

Foreldrene beskriver alle sine fire barn som sunne, sterke og friske.

Også den siste fødselen, i 2015, skjedde hjemme og uassistert. Denne gangen prøvde ikke Elise og Runi å få med seg en jordmor. Fødselen foregikk uten komplikasjoner, ifølge paret.

– Hva tenker dere om farene som helsepersonell advarer mot. Blødninger, at navlestrengen surrer seg rundt hodet, at babyen kan sitte fast?

– Sjansen for at barnet sitter fast med ro er nær null, hevder Runi og legger til:

– Kroppen til mor stivner i en stresset situasjon.

Paret mener dette kan gi komplikasjoner under fødsel.

Barnelege Fride Bysveen Lier sier til VG at gravide som skal føde, ikke trenger bekymre seg for at uro eller stiv følelse i kroppen skal kunne medføre livstruende komplikasjoner for barnet sitt.

Helseministeren

– En stor risiko

– Alle foreldre vil det beste for seg og sine barn, sier statsråd Jan Christian Vestre.

– Det er ikke ulovlig med uassistert hjemmefødsel i Norge, men Helsedirektoratet – som er fagmyndigheten på området – fraråder det sterkt og har uttalt at planlagte uassisterte hjemmefødsler er en stor risiko for mor og barn. Det skjer svært få uassisterte hjemmefødsler.

Elise og Runi viser også til forskning om at kvinner som føder hjemme, har færre komplikasjoner. Denne forskningen er imidlertid gjort på kvinner som har mindre risikofaktorer i utgangspunktet.

Elise, som tidligere har stilt opp i intervjuer hos blant annet NRK, er uansett tydelig:

– Jeg er stolt av valgene mine. De har vært riktige for meg.

«Fantastisk å føde etter sin egen klokke»

42 år gamle Liv Astrid Alte bor i Fosen. Seks barn: Tre sykehusfødsler og tre assisterte hjemmefødsler med jordmor.

– Ingenting skremte meg fra å føde på sykehus. Jeg har bare alltid hatt lyst til å føde hjemme, sier Liv Astrid.

Med unntak av den første fødselen, som ble igangsatt på termin, grunnet svangerskapsforgiftning, forteller hun om ukompliserte fødsler – uten behov for smertelindring.

Fødsel nummer to og tre måtte gjøres på sykehus på grunn av den tidligere svangerskapsforgiftningen. De forløp uten komplikasjoner, ifølge henne selv.

Da Liv og hennes nåværende mann Terje ble sammen, hadde hun tre barn fra et tidligere ekteskap. Han var barnløs. De ønsket flere.

Ikke minst ønsket hun nå å føde hjemme.

– Jeg møtte kriteriene, og via jungeltelegrafen tok jeg kontakt med en jordmor som tilbydde hjemmefødsel.

For første fødsel sier Liv at hun betalte 7500 kroner, for den neste 10.000 – og for den siste, i 2023, et beløp til jordmor på 15.000.

Hun synes selv dette er en «billig løsning».

– Å føde etter sin egen klokke, i eget hjem, er fantastisk. Det føles trygt – og skjer uten forstyrrelser og vaktskift, påpeker Liv.

Forskning

Lavere risiko

Faktisk.no har gått gjennom forskningen om assisterte hjemmefødsler.

De viser til en metaanalyse som konkluderer med lavere risiko for assisterte hjemmefødende å erfare medisinske inngrep eller komplikasjoner under og etter fødselen enn de som fødte på sykehus.

Det vil si at det blant annet var færre keisersnitt, mindre bruk av epidural, lavere forekomst av rifter grad 3 og 4, infeksjon hos mor og blødning etter fødsel.

– Det er også utrolig fint å få bli kjent med babyen som familie, samtidig, ikke ved at søsken kommer mellom klokken 17 og 19 på barsel.

Ektemannen Terje er enig.

– Jeg får en større nærhet til fødselsprosessen, sier han om hjemmefødslene.

Det hadde vært uaktuelt å føde uassistert, understreker Liv.

Hun jobber selv som doula, men presiserer at hun i det yrket heller ikke ville bistått en slik fødsel.

– Jeg er bekymret for om noen føder uassistert fordi de ikke har økonomi til å betale for jordmor, eller ikke har hjemmejordmor tilgjengelig der de bor, sier Liv.

– Hjemmefødsel med jordmor bør bli en del av det offentlige tilbudet i fødselsomsorgen.

I en e-post til VG skriver helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre skriver at «de fleste har positive erfaringer med å føde på sykehus».

– I lys av hjemmefødselsdebatten som nå pågår, ser dere på om det kan være aktuelt å gjøre endringer i fødselsomsorgen?

– Vi vet at det kommer til å mangle helsepersonell i fremtiden. Vårt største fokus nå er faktisk å få gjennomført endringene som ble vedtatt og videreutvikle en allerede svært god fødselsomsorg, svarer Vestre.

Jan Christian Vestre

Helseministeren har også sagt at de ikke har planer om forbud mot uassistert hjemmefødsel.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng har tidligere sagt til Dagens Medisin, på vegne av Vestre, at de ikke har planer om å innføre rett til assistert hjemmefødsel i offentlig regi. Han peker blant annet på avstand til sykehus og mangel på fagfolk.

Til VG sier Vestre nå at det er et behov for økt kunnskap. Og han skryter av fødselsomsorgen på sykehusene.

– Her er det dyktige fagfolk som er trent i å håndtere uventede komplikasjoner. Vi har en helsetjeneste i verdensklasse. Samtidig tar jeg på alvor at noen også har negative erfaringer.

Han understreker at de har behov for å øke kunnskapen om opplevelsen av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, slik at den forbedres.

– Derfor har vi bedt Helsedirektoratet gjennomføre en undersøkelse om brukererfaringer i 2025, som vil gi verdifull informasjon.

Tips meg

Journalist

Journalist. Jobber ofte med saker om helse, familieliv, sex og samliv - og med de sterke historiene som berører livene til folk. Brenner for å skrive for og om unge.

Read Entire Article