India og Pakistan må snu

17 hours ago 5

Kortversjonen

India og Pakistan har startet enda en krig, mener VGs kommentator.
Begge landene har atomvåpen og er villige til å bruke dem. Konflikten om Kashmir kan bli verdens mest ødeleggende.
Verden kan ikke tillate at dette fortsetter.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Natt til onsdag har India bombet flere mål i Pakistan. Denne meldingen tikket inn i det folk var i ferd med å legge seg her hjemme.

Mange pakistanere og indere og deres etterkommere i Norge mistet nattesøvnen. De ble sittende oppe og følge med. Hvor falt bombene? Hvem var rammet? Kunne det være en i familien?

Jeg har familie i Pakistan, noen på reise fra Norge. Hvordan skal vi få dem hjem?

Så kom ubekreftede meldinger om pakistansk gjengjeldelse. Fem indiske jagerfly skal ha blitt skutt ned, hevder det pakistanske forsvaret.

Hva er sant? Hva er oppspinn?

Svarene lar vente på seg, men det gjør ikke frykten.

To naboland, to militære stormakter – men ett folk. Ulik religion, men med samme språk, mye av den samme kulturen, mye av den samme maten, musikken og litteraturen har startet enda en krig.

Den kan bli verdens mest ødeleggende.

For begge landene har atomvåpen, de kan ta det i bruk. Særlig gjelder det Pakistan, som er militært underlegen India.

Sannsynligheten for dette er dog veldig liten.

Frykten er likevel at et feilgrep, eller en misforståelse kan utløse en atomkrig.

Ni ulike områder ble angrepet av India langt innenfor Pakistans grenser. 26 pakistanere er drept og nærmere 50 skadet. Deriblant kvinner og barn.

Indias begrunnelse for angrepet er et terrorangrep i India 22. april. 26 menn ble massakrert av uidentifiserte terrorister. India var rask ute med å beskylde Pakistan for å stå bak angrepet.

Noen bevis på dette er så langt ikke lagt frem.

Krisen og alvoret har ikke vært større på flere tiår.

Hva krangler de om? De krangler om Kashmir.

Dette pittoreske området begge landene kaller for himmel på jord.

Kashmir har snarere blitt et helvete på jord for lokalbefolkningen. Helt siden 1947, da Pakistan og India ble uavhengige har landene gjort krav på området. Det er utkjempet fire kriger og flere væpnede konflikter, med tusenvis av drepte.

Så alvorlig er konflikten at begge land skaffet seg atomvåpen i 1998.

Krangelen om Kashmir

Kashmir-konflikten startet i 1947, da Pakistan og India ble selvstendige og kriget om delstaten Kashmir, som hadde muslimsk flertall, men en hinduisk fyrste.
Kashmir ble delt etter krig og FN-involvering, der India fikk kontroll over to tredjedeler og Pakistan en tredjedel. En planlagt folkeavstemning ble aldri gjennomført.
Delstaten fikk spesiell status i India i 1949, med egen grunnlov og begrenset selvstyre, men dette ble opphevet av Modi-regjeringen i 2019.
Flere kriger og alvorlige trefninger har funnet sted, blant annet i 1965, 1999 (Kargil-krigen), og etter terrorangrep i India i 2001, 2016 og 2019.
Området er fortsatt sterkt militarisert og konfliktfylt, med hyppige trefninger, og opprør i den indisk-kontrollerte delen.
Indiske myndigheter beskyldes for alvorlige menneskerettighetsbrudd mot muslimer i Kashmir.

Kashmirere er i hovedsak muslimer, i teorien skulle området derfor tilfalt Pakistan ved deling av landet. Men fyrsten av Kashmir valgte uavhengighet. Det ble skjebnesvangert.

Kort tid etter ble det opprør og krig med Pakistan, fyrsten ba India om hjelp og ga dem Kashmir i retur. Saken havnet i FN. Løsningen var en midlertidig deling av Kashmir mellom India og Pakistan, i påvente av en folkeavstemming.

Delingen ble permanent, folkeavstemning ble det aldri.

Plaster på såret for Kashmirs muslimske befolkning var at delstaten fikk selvbestemmelsesrett nedfelt i indisk grunnloven i 1950.

Den besto i over 70 år, før landets hindunasjonalistiske regjering med Narendra Modi i spissen, skrotet hele ordningen i august 2019.

Dette førte til massive protester fra lokale muslimer og pakistanere over grensen.

Siden har Modi styrt Kashmir og dets muslimer med jernhånd. En forlengelse av systematisk undertrykkelse av minoriteter i landet, rapportert av både FN og Amnesty.

Det har vært flere terrorangrep i India de siste 20 årene. Nabolandet Pakistan og islamistiske terrorister får som regel skylden. Bevis på slikt legges sjeldent frem.

For ordens skyld har den amerikanske «krigen mot terror» og islamistiske terrorister drept over 70.000 pakistanere siden 2000.

Det som gjør konflikten mer brennbar enn på lenge er de som sitter ved roret.

Modi er Indias svar på Trump.

Den pakistanske regjeringen er tilsvarende broket. I all hovedsak en gjeng med korrupsjonsdømte politikere. Satt til å styre et land som er bankerott.

Det er mye rasling med sablene. Religiøse og nasjonalistiske følelser får ikke bare fritt spillerom, de blir gjerne brukt for politisk vinning.

På toppen av det hele er det nyhetsmedier som begår mer krigshissing enn journalistikk.

Bør FN gripe inn i India-Pakistan konflikten? aJa, umiddelbartbNei, de må løse selvcUsikker

Det verste er likevel at stormakter som USA og Kina er tafatte. Tidligere har disse landene vært avgjørende i utfallet av konfliktene.

I krigen som ble kjempet mellom India og Pakistan i 1999 var det USA som presset Pakistan ved å holde igjen leveringen av F16 jagerfly.

Nå har Donald Trump uttalt at landene «får finne ut av det selv». Og etter nattens angrep: «De har kjempet i tiår. Jeg bare håper dette tar slutt snart».

Kina på sin side har egen fiendskap med India. Siste væpnede konflikt mellom landene ble utkjempet i 2020. De siste månedene har landene forsøkt seg på samarbeid og bedring av relasjoner.

Det ønsker ikke Kina å sette i spill. Samtidig som de proklamerer at de står last og brast med Pakistan. Landet hvor Kina har store investeringer og strategiske interesser.

FN, som i 1947 delte Kashmir mellom nabolandene og ba om folkeavstemning, er mer eller mindre radbrukket.

I denne ulykksalige blandingen av historisk fiendskap, geopolitikk, nasjonalisme og religiøs ekstremisme befinner det seg 248 millioner pakistanere og 1,4 milliarder indere.

Altså hver femte menneske på jord.

I 78 år har de levd som nærmeste naboer i et elsk-hat forhold. De har kranglet, men de har alltid snudd i siste liten.

Nå kan de sette hele verden i fare. Det kan ikke verden tillate.