Ikke trist å være adoptert

<-Av: JADE CAROLINA HAUAN

Student

Adopsjon er et tema som vekker mange følelser og tanker i oss.

Den siste tiden har utenlandsadopsjoner blitt debattert. Vi har hørt historier om menneskehandel, kidnappinger, dokumentforfalskning, svindel og splittede, sørgende familier.

På NRKs «Debatten» fortalte programleder Fredrik Solvang deler av sin egen historie.

Solvang er adoptert fra Sør-Korea. Han fortalte at hans biologiske far ikke hadde ment å adoptere sønnen bort permanent.

Vi som samfunn trenger å høre disse historiene.

Å ta opp det vonde som har skjedd er nødvendig. Både for at ikke historien skal gjenta seg, men også fordi det har berørt så mange liv.

I lys av de mange medieoppslagene som har belyst de skadelige sidene ved adopsjon, er det lett å få inntrykk av at alle adopsjoner er tragiske eller ulovlige.

Slik er det heldigvis ikke.

Det er forståelig at mange har sterke reaksjoner mot adopsjon, spesielt når mediedekningen nesten utelukkende har fokusert på feilene som har skjedd og negative erfaringer familier sitter igjen med.

NÆRE BÅND: Barndomsbilde av Jade Carolina sammen med moren sin. Foto: Privat

Men det er også viktig å få frem et mer nyansert bilde, for historiene om adopsjon er langt fra ensidige.

Mange, inkludert meg selv, sitter igjen med positive erfaringer.

Men de positive historiene har ikke fått samme type rom som de negative. Det lager et skjevt og uriktig bilde av hvordan det kan være å være adoptert.

Denne ensidige fremstillingen kan være skadelig, ikke bare for de voksne som jobber for en bedre forståelse av adopsjon, men også for barna.

Som Desirée Reier og Øyvind Bakke skrev i sin kronikk i 2023: «Media, Bufdir og nå også Barne- og familieministeren virker å legge til grunn at alle, absolutt alle, adopsjoner har foregått på ulovlig vis».

Man kan nesten få inntrykk av at over 20 000 individuelle historier og saker bare er et tragisk resultat av kriminalitet.

Dette er en farlig generalisering som kan bidra til stigmatisering av ikke bare adoptivforeldre, men også av de adopterte.

Selv var jeg bare 15 år første gang noen med en dårlig adopsjonshistorie tok kontakt på nett for å få meg med i en gruppe mot adopsjon.

Jeg husker følelsen av å bli møtt med mistro og undring over min egen bakgrunn, som om min positive opplevelse bare skulle vært en illusjon.

Det er vondt å bli snakket til som at vi med gode historier bare «ikke skjønner det enda» eller tar feil, for i deres øyne finnes det ingenting som heter en suksessfull eller god adopsjon.

Disse møtene har fått meg til å tenke på hvor mange andre adopterte som kanskje føler seg presset til å ta avstand fra sin egen gode eller nøytrale historie, siden debatten er så dominert av lidelse og urett.

MANGE HISTORIER: Daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fikk overrakt granskingsrapport om internasjonale adopsjoner til Norge i januar. Foto: Helge Mikalsen / VG

Hvor er interessen for barnets beste i denne veldig offentlige og skjeve debatten?

Vi må erkjenne at det finnes en rekke individuelle historier og erfaringer innenfor adopsjonsfeltet.

Det er fullt mulig å ha en lykkelig og sunn tilværelse som adoptivbarn, og det er viktig å gi rom for disse stemmene.

Nå står vi faktisk i en situasjon der adoptivbarn er blitt møtt med spørsmål som «Er du også kidnappet?» av jevnaldrende.

Det kan oppleves veldig sårt og skremmende at andre antar at det er en dramatisk tragedie bak historien din.

Ikke alle er gamle nok til å søke innsyn i sin egen sak, og mange har ikke informasjon om hva som faktisk har skjedd. Da kan antagelser ofte gjøre mer vondt enn godt.

Det må være lov å være adoptert og fornøyd uten å måtte beklage til alle som ikke er det.

Det er på tide med en mer balansert diskusjon om adopsjon, der også positive erfaringer kan komme frem i lyset.

Vi må selvfølgelig både lytte og lære av de hjerteknusende feiltrinnene som har skjedd.

Det gjør sterkt inntrykk å høre historier hvor adopsjonene har foregått ulovlig og uetisk.

Vi som samfunn må jobbe for at ingen familier, eller barn, opplever dette igjen.

Likevel må vi ikke glemme at dette absolutt ikke gjelder alle.