Ikke tegn til EU-grep på aluminium: – Kan ikke utelukke det

Kan også norsk aluminium rammes av handelshindringer fra EU? – Vil få et forvarsel hvis de skulle starte en slik prosess, sier Harald Solberg i Norsk Industri.

Illustrasjonsbilde fra Norsk Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy i Rogaland. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norsk industri i Finnfjord og Sauda omfattes av EUs beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, selv om både Norges regjering og eksperter sår tvil ved om det er i tråd med EØS-avtalen.

Kan noe lignende skje med norsk aluminium?

Informasjonssjef Halvor Molland i Norsk Hydro. Foto: www.gudim.no

– Det er ikke noen tegn som tyder på at det kommer beskyttelsestiltak på aluminium, men vi kan heller ikke utelukke det, sier informasjonssjef Halvor Molland i Norsk Hydro.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri er bekymret etter EUs beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, og frykter at også andre industrigrener kan rammes.

– Dette er åpenbart noe vi følger nøye med på. Vi er veldig bekymret for den linjen EU har lagt seg på. Dette kan bli krevende også for andre varegrupper, sier han.

Før EU innførte beskyttelsestiltak på ferrolegeringer gjennomførte de en undersøkelse av markedet. Det er så langt ikke satt i gang noen lignende undersøkelse på aluminium.

– EU må kjøre en safeguard-prosess før de eventuelt innfører tiltak, hvor de blant annet følger utviklingen i pris og volum over tid. Så vi vil få et forvarsel hvis de skulle starte en slik prosess knyttet til aluminium, sier Solberg.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

Vil beholde EØS-avtalen

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Styrke vil være veldig forsiktig med å avskrive noe.

– Men de signalene vi har fått er at det ikke er noe som tyder på at det kommer noe fra EU på aluminium, sier han.

– Vi har dessverre kommet i denne situasjonen med ferrolegeringer, men det er viktig for resten av industrien at vi nå ikke bare avblåser EØS-avtalen, sier Alfheim.

Han peker på at den interne diskusjonen i EU om tiltakene har vært tøff.

– Mange land ønsket ikke slike tiltak, men det er også mange land som sliter vanvittig tungt med det de har igjen av industri, sier han.

– Nå må vi bare jobbe videre for å hindre at det blir beskyttelsestiltak mot flere deler av industrien.

Leder Frode Alfheim i fagforeningen Styrke Foto: Atle Espen Helgesen, Styrke

Fremhever norske rammevilkår

Norsk Hydro har mye virksomhet i USA og Europa i tillegg til Norge. Det er imidlertid ikke handelshindringer som er det viktigste når det gjelder fremtidige investeringer i Norge, mener Molland.

– Det vi er mest opptatt av er stabile og forutsigbare rammevilkår i Norge. Når USA og Europa tar grep og satser på sin industri, må vi gjøre det samme. Da kan det ikke komme overraskelser som ytterligere forringer industriens rammevilkår, sier han.

– Kan vi forvente at Hydro vil investere mer utenfor Norge fremover?

– Vi har investert og fortsetter å investere betydelig i Norge. Det er særlig norske rammevilkår som påvirker det vi gjør her. Det inkluderer behovet for å bygge ut mer fornybar kraft som bidrar til positiv kraftbalanse og priser som opprettholder konkurranseevnen, og viktige ordninger som CO₂-kompensasjonen, sier Molland.

Mottiltak: – Feil medisin

Harald Solberg i Norsk Industri tror ikke mottiltak mot EU er veien å gå, for eksempel gjennom tiltak knyttet til strøm- eller gasseksport.

– Vi må åpenbart protestere og påpeke at dette er brudd med EØS-avtalen, men det å kutte strømmen eller gassen mener jeg er feil medisin, sier han.

Partier som Sp og Rødt har åpnet for mottiltak. Rødt vil trosse EØS-regler og selge billig strøm til industrien, og Sp vil ha eksportavgift på strøm og fryse EØS-midler til sosial utjevning i Europa.

– Vi må heller knytte tettere bånd til EU enn å kutte dem. Hvis du leier en leilighet så får du ikke mer makt av å slutte å betale husleie, sier Solberg.

Han ønsker ny debatt rundt om Norge kan knytte seg tettere til EUs handelspolitikk, for å unngå å stå utenfor i kommende prosesser.

– Vi kan regne med at dette ikke er den siste prosessen med beskyttelsestiltak fra EUs side, sier han.

Styrke-leder Frode Alfheim anbefaler heller ikke mottiltak. Han påpeker at Ukraina-krigen har vist hvor viktig europeisk industri er for norsk industri.

– Hvis vi gjør tiltak knyttet til gassen til Europa, risikerer vi også å straffe oss selv, sier han.

Ser mer proteksjonistisk EU

Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt opplever en endring i det handelspolitiske klimaet, spesielt på grunn av USAs handelspolitikk og Kinas fremvekst som stor aktør i verdenshandelen.

– Handelskrigen gjør at det blåser mer på toppene, og er nok med på å dreie EU i en mer proteksjonistisk retning, sier han.

– Du kan få et EU som blir mer opptatt av å beskytte egen industri, og da kan Norge være utsatt for slike tiltak som det på ferrolegeringer. Det kan også bli en viktigere problemstilling at Norge ikke er med i EU, og om vi kan risikere å bli en bakdør for eksport fra Kina, sier Melchior.

Seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Foto: Nupi

Tiltak knyttet til aluminiumsskrap

EU varslet også et annet tiltak tirsdag.

EU-kommissær Maroš Šefčovič lovet i en tale at det vil komme tiltak som skal sikre aluminiumsbransjen tilstrekkelig tilgang på aluminiumsskrap.

Rundt en million tonn aluminiumsavfall forlater EU hvert år, opplyste Sefcovic.

Organisasjonen European Aluminium ønsker dette velkommen, og peker på at fabrikker i Europa sliter med tilgangen på aluminiumsskrap. Mer skrap sendes til USA fordi dette er unntatt fra USAs toll på aluminium og toll på 50 prosent. I tillegg vedvarer etterspørselen fra Asia.

Beskyttelsestiltak på metallskrap i EU vil være til fordel for europeiske gjenvinningsanlegg, ifølge Hydro.

– Hvis tilbudet av metallskrap øker vil prisene på aluminiumsskrap kunne gå ned og legge til rette for økt resirkulering i Europa, sier Molland.

Hydro resirkulerer aluminium i Årdal og Høyanger, delvis med importert skrap. Selskapet har også anlegg i Tyskland, Ungarn, Spania og USA. Leveransene av resirkulert metall går blant annet til bilprodusenter som Porsche og Mercedes-Benz.