Ikke noe å være redd for

Det er ingen lett jobb for de tunge navnene.

Mens mange har spurt hva vi skal leve av etter olje, skal regjeringens omstillingskommisjon finne ut hvor levelig det strengt tatt blir når petroleumsproduksjonen avtar.

Lan Marie Berg, Kari Elisabeth Kaski og Sveinung Rotevatn er blant profilerte eks-politikere i kommisjonen. Der sitter også representanter fra arbeidsliv og næringsliv.

Det skjedde i de sene nattetimer at Støre-regjeringen holdt på å miste sitt budsjettflertall i Stortinget. Det handlet ikke om kroner og øre, millioner eller milliarder. Det handlet om fremtiden til norsk olje og gass.

I den semantiske bokseringen var «utvikling» og «avvikling» i ferd med å slå hverandre i hjel. Det kunne blitt knockout på hele venstresidens fempartisamarbeid i den første forhandlingen om et statsbudsjett.

For MDG var det et eksistensielt krav. En plan for utfasing av oljevirksomheten. I det minste en utredning eller et veikart. Alt var utenkelig for Ap.

MDG stod steilt på kravet om denne planen. Det var vanskelig å huske at de på få år har gått bort fra en sluttdato og nedstengning innen 2035 og letestans som ultimatum.

Smertegrense og eksistensielt krav

På overtid av budsjettforhandlingene kom enigheten om en omstillingskommisjon. Ingen avvikling, ingen utfasing, ingen konkret hvordan-plan, men en «vurdere ulike scenarioer»-kommisjon.

Arbeiderpartiets smertegrense går ved å vike fra «utvikle, ikke avvikle»-linjen. Den har definert den gylne middelvei for AUFs klimaengasjement og fagbevegelsens oljearbeidere.

Når Aps smertegrense og MDGs eksistensielle krav skulle smeltes sammen ble svaret en omstillingskommisjon.

Siste ukers fossil-frustrasjon mellom Sp og MDG er en del av det samme: Det utvidede rødgrønne budsjettsamarbeidet er krevende i skjæringspunktet forurensning og privatøkonomi.

Begge partier virket å se litt ned i gulvet da nyheten ble kjent og marsjordren ble presentert i desember i fjor.

Oljeindustriens interesseorganisasjon Offshore Norge var tidlig ute og kalte utvalget et viktig og konstruktivt bidrag for å videreutvikle sokkelen.

Det siste avviker en del fra MDGs ambisjoner. MDG er ikke motstandere av havvind og CO₂-fangst og lagring, men de vil ha annen kunnskap på bordet.

Når Ap, MDG og oljeindustrien selv kan leve med dette, er det da totalt ufarlig og ubrukelig?

Kunnskap og fakta om omstilling er samfunnsplanlegging av beste merke. Uansett politiske valg og ståsted, vil de neste 20 årene kreve større grad av omstilling og nye dilemmaer enn de 20 siste årene.

En omstillingskommisjon er like lite å være flau over, som det er å juble for. Kunnskap om omstilling og de neste tiårene på sokkelen er i alles interesse.

Ikke noe Ap trenger å slutte seg halvhjertet til.

Man må bare sortere hva dette er og hva det ikke er.

Mange spørsmål, ulike scenarioer

MDGs egen, omfattende plan for utfasing er noe annet. Den går konkret og skrittvis frem oljefelt for oljefelt og lager en rekkefølge for når ting skal stenges ned, basert på hvor mye det forurenser og bidrar til inntjening. Ikke over natta, men i akselererende tempo. Politisk villet og fremtvunget.

Omstillingskommisjonen skal vurdere ulike scenarioer og tiltak i en ny fase med mindre produksjon.

Det er noe ganske annet. Men det sammenfatter med en like viktig del av MDGs utgangspunkt. En tilnærming som egentlig ikke er verken MDG-radikal eller politisk styrt og fremtvunget. Det er mer snakk om å møte konsekvenser:

For når, ikke hvis, oljeproduksjonen dempes:

• Hva skjer da med letevirksomhet, produksjon og salg av olje og gass.
• Hva skjer med statens inntekter fra oljevirksomheten. Hva skjer med produktivitetsvekst og innovasjon?
• Hvor mange arbeidsplasser trengs, og hvordan skal studieløp tilpasses for ikke å utdanne folk til arbeidsledighet. Folkene vil uansett trenges til andre yrker i andre bransjer.
• Hva skjer med lønninger?
• Hvor raskt kan det skje? I beste og verste fall for Norge.

Ny debatt i Ap

Det er et faktum oljebransjen selv forholder seg til. Fremover vil det bli funnet mindre ny olje. Små felt og krevende økonomiske marginer. Derfor blir det viktigere å utnytte hvert felt og etablert infrastruktur på havbunnen best mulig. Hvert oljefat må utvinnes billigst mulig, skal hele operasjonen gå i pluss.

Parallelt med omstillingskommisjonens arbeid, vil regjeringen også arbeide med en ny petroleumsmelding. Selv om regjeringen ikke har tildelt nye uåpnede leteområder, er det åpnet betydelige mengder nye blokker i allerede åpnede områder.

Arbeiderpartiet har på nyåret satt ned et eget partiinternt omstillingsutvalg.

– Man må kanskje realitetsorientere seg litt, sier utvalgsleder og Årdal-ordfører Christian Sønstlien til E24. Balansegangen internt i Ap er ikke blitt enklere siden partiprogrammet som er et drøyt år gammelt.

Hensyn til klimagassutslipp, arbeidsplasser, natur og miljø er krevende for landets eneste regjeringsparti. Det er interessant å merke seg at partiet føler for å fornye vokabular og strategi.

For Frp er svaret å gi mer enn næringen ber om. Full gass, nye områder og gode rammebetingelser. Bransjen ser for seg færre aktører og Frp vil at flere skal komme til.

For klimapartiene er det også enkelt å si avvikling på inn og utpust, de hadde kanskje ønsket seg en rapport oljebransjen skulle frykte.

I en slik debatt, nå i vår tid, er ikke en omstillingskommisjon noe å være redd for.

Kommisjonen må leve opp til mantraet for hele det norske oljeeventyret.

Kunnskapsbasert og skrittvis med høy grad av legitimitet.