Ikke nevnt i Totalberedskapsplanen: – Vi er en glemt gruppe

Noe av det første Monica Haugen gjorde da krigen i Ukraina brøt ut for to år siden var å kjøpe hermetikk, tørrvarer og vanndunk.

Hun kaller seg en fersk prepper.

– Det ble plutselig veldig nært, i tillegg til krigen så snakkes det mye om andre katastrofer, og vi lærte en del av korona. Klart man ønsker å være forberedt på de ulike scenarioene, sier Haugen.

Men hun er bekymret for særlig én gruppes sikkerhet.

Haugen har en sjelden medfødt sykdom som gjør at hun ikke har balanse. Hun har aldri kunnet gå, og er avhengig av rullestol.

Tirsdag gjester hun Debatten NRK for å snakke om prepping. Et tema som har blitt høyaktuelt siste året.

– En glemt gruppe

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la i januar frem Totalberedskapsmeldingen.

Den handler om hvordan samfunnet og hver enkelt skal forberede seg på krise og krig.

I januar meldte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at bare halvparten av befolkningen er forberedt på å klare seg i en uke dersom strøm, tele-mobilnett, internett eller vann ble borte.

– Funksjonshemmede er ikke engang nevnt totalberedskapsmeldingen. Vi er en gruppe som er glemt, sier Haugen, som selv sitter i rullestol.

Medfødt sykdom

18 prosent av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, ifølge SSB.

I den 139 sider lange meldingen, er ikke funksjonshemning eller funksjonsnedsettelse nevnt en eneste gang.

Nå ønsker Haugen at funksjonshemmede løftes opp og frem:

– Det bør det være et minstekrav at vi nevnes i en totalberedskapsplan, sier hun.

Haugen har et konkret ønske til politikerne:

– Det hadde vært fint om vi i hvert fall kunne søke om å få nødaggregat, det hadde i hvert fall hjulpet flere av oss med tilgang til strøm.

Ressursene må gå til de som trenger det

Elisabeth Sørbøe Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har stor forståelse for funksjonsnedsattes beredskapsbekymringer.

– Hele poenget med egenberedskapen er at ressursene vi har, blant annet utrykningsetatene, som er et knapphetsgode, må brukes på de som trenger hjelp, sier hun.

Hun understreker at det er kommunen som har ansvar for å tilby tjenester til mennesker med funksjonsnedsettelser, også i en eventuell egenberedskapsperiode.

– Derfor er det så viktig at vi som ikke har behov for det må klare oss selv. Ressursene må gå til de som trenger det, sier Aarsæther.

Ingen fra Justisdepartementet hadde anledning til å stille i debatten tirsdag.

Sandra Borch (Sp) var saksordfører for meldingen i Stortinget.

Hun understreker at alle kommuner skal ha et beredskapsråd som skal ivareta funksjonsnedsatte.

– Ingen er glemt i totalberedskapsmeldingen, den handler om oss alle, sier hun til NRK og fortsetter:

– Alle kommuner skal lage planer for hvordan funksjonsnedsatte får hjelp i en krise. Flere kommuner har allerede gode rutiner for dette, men nå må alle ha det.

Hun anerkjenner imidlertid at totalberedskapsplanen ikke er i mål.

– Jeg skulle ønske vi hadde kommet lenger, men for fire år siden hadde vi aldri trodd at vi skulle stå i denne situasjonen.