Ikke liv laga

Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser mener den norske satsingen på havvind på pauses. Foto: THOMAS TRAASDAHL / AFP

Det er fra barn og fulle folk man får sannheten. Og fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.

Dette er en kommentar

Batteri- og havvindteknologi har ingen fremtid i Norge.

Det er en av hovedkonklusjonene til et utvalg satt sammen av regjeringen for å se på den offentlige pengebruken.

Utvalget er satt sammen av syv akademikere som utelukkende baserer seg på økonomiske analyser for å gi sine vurderinger og råd.

Her tas det ingen politiske hensyn.

Og det er klar tale:

Vi trenger å få flere i arbeid, vi må begrense veksten i offentlig pengebruk, vi må effektivisere offentlige tjenester og vi må få mer ut av de ressursene vi har.

Et av de viktigste punktene som trekkes frem er den statlige støtten som gis til enkeltnæringer.

Budsjettstøtten er doblet de ti siste årene.

I økonomiske modeller hvor tilbud, etterspørsel og normale markedsreaksjoner er viktig og gir balanse, skaper denne støtten ubalanser og påvirker konkurransen.

Ideelt sett er det markedet som skal bestemme hvilke næringer som skal overleve og ikke.

Næringsstøtte bør kun brukes der man ser en konkret markedssvikt, og det gjør man ikke i satsingen på havvind, ifølge rapporten.

Og per i dag satser Regjeringen satser stort på havvind. Målet er å «bidra til mer produksjon av fornybar kraft, næringsutvikling og utvikling av ny bærekraftig teknologi».

Men: Havvind er blant de dyreste formene for kraftproduksjon og det fortrenger mer lønnsom aktivitet.

Når det gjelder batteriproduksjon er ambisjonen: «være et attraktiv vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden».

Avvikles batterisatsingen vil det dempe etterspørselen etter strøm, samtidig som vi ikke risikerer at arbeidsplasser blir bundet opp i en «potensielt ulønnsom næring».

Staten er rett og slett ikke egnet til å plukke morgendagens vinnere, det er det investormarkedet som må gjøre.

Slik pengebruken er nå, låses midler inn i ulønnsomme prosjekter.

Med subsidiering av batteriproduksjon, støtter vi opp under en enormt kraftkrevende industri, og det er det motsatte av grønn omstilling, ifølge utvalgsleder Ragnar Torvik.

Spørsmål om ikke Norge bør gå i front i det grønne skiftet, eller om havvind og batteri bør satses på for å redde fremtiden, industri og arbeidsplasser – blir stort sett besvart med et enkelt nei.

Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt med hverken havvind eller batteriindustri i Norge.

Det er ikke dette vi skal leve av etter oljen og hvorfor bekymre oss for arbeidsplasser når regjeringen selv skriver i perspektivmeldingen at det er mangel på arbeidskraft i landet her?

Så hva bør vi gjøre?

Først og fremst må det vurderes tiltak som demper kraftbehovet her til lands, fremfor å subsidiere økt bruk.

Rapporten understreker at satsinger på enkeltnæringer, som vi driver med nå, kan bidra til mer tilkarringsvirksomhettilkarringsvirksomhetNår en bedrift eller organisasjon forsøker å tjene penger ved å utnytte de økonomiske omgivelsene, i stedet for gjennom handel eller produksjon. Kilde: SNL.

Nettopp tilkarringsvirksomhet er noe nyslått finansminister Jens Stoltenberg selv har vært kritisk til tidligere, blant annet i sin selvbiografi fra 2016.

Etter Senterpartiets exit, er det godt mulig klimapolitikken vil rykke oppover på prioriteringslisten til Regjeringen.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa til E24 tidligere denne uken at han ønsker mer samarbeid med EU fremover i klimapolitikken.

Vi står i en brytningstid hvor vi må velge hvor vi skal sette inn støtet, både for å få til økonomisk vekst og grønn omstilling.

Vinteren har vært preget av en ny president i Det hvite hus som blant annet har trukket USA ut av Parisavtalen, samtidig står verden for en mulig stor handelskrig og her hjemme har det vært debatt om landet som ble for rikt.

Delvis statseide Equinor kuttet denne uken i sine grønne mål.

Stoltenberg tok selv imot rapporten torsdag, som sitt første oppdrag i ny jobb, og sa da at det også i tidligere tider har vært lagt frem faglig riktige råd, men som har vist seg politisk umulig.

Men, la han til, historien er full av eksempler på at faglige råd kan være med på å forme politikken. Og på den måten gjøre det umulige mulig.