Ansatt i ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser
Mange har tilsynelatende veldig lav terskel for å bare slenge ut det første de tenker i det de ser noen andres kropp.
Ofte velment, andre ganger ikke.
Det skal sies at mange mennesker ikke blir negativt påvirket av at man kommenterer hvordan de ser ut. Men dessverre kan man ikke se på et menneske om de har et vanskelig forhold til mat og kropp.
Og derfor kan komplimenter eller generelle kroppskommentarer slå helt feil ut.
Man kan aldri vite om den man gir et kompliment til, faktisk opplever det som et kompliment. Eller om det blir en trigger.
Jeg er et levende bevis på at man kan bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
Da jeg var syk var det to perioder i året som jeg syntes var ekstra tøffe.
Det var julen, for da er mat en gjennomgående sosial aktivitet.
Og så var det sommeren. Det som egentlig er den aller fineste tiden på året.
Jeg husker at jeg ofte håpet at det skulle regne. For da slapp jeg kanskje å bli invitert med på grilling og bading.
Det å spise mat i en setting hvor man må vise egen kropp var krevende. Man føler på et konstant krysspress.
På den ene siden har man ikke lyst til å isolere seg, og ikke være med vennene sine.
Da vinner de mørke tankene.
På den andre siden vil man være alle andre steder enn på den stranda.
Jeg maler dette bildet for alle dere som ikke sliter med dette.
Neste gang dere er på en strand. Se rundt dere. Tell antall unge mennesker.
Reflekterer over hvor mange av disse som har kjempet en kamp i eget hode, bare for å klare å være til stede.
For noen vinnere de er.
Alle disse menneskene på stranda kan brukes som et bilde på hvorfor man skal være forsiktig med å kommentere andres utseende.
Derfor har jeg forsøkt å lage en liten mini-oversetter over hvordan andres komplimenter på min kropp ble oversatt til tanker som forsterket mine demoner da jeg var syk.
«Så tynn du har blitt» = «For å leve opp til hans forventning om at jeg er tynn, må jeg unngå å spise resten av dagen».
«Så stor biceps du har fått» = «Han kommenterte ikke på beina mine, da må jeg trene de dobbelt så hardt».
«Skulle ønske jeg var like viljesterk som deg, bro. Vil du ha en pølse fra grillen?» = «Er dette en test? Syntes han jeg er mindre viljesterk hvis jeg spiser den pølsa? Hvem er jeg hvis jeg ikke bruker hvert sekund på å jakte på den perfekte kroppen?».
Jeg har full forståelse for at dette høres litt corny ut hvis man ikke har hatt et anstrengt forhold til mat, kropp og trening.
Men så er spiseforstyrrelser dessverre enormt utbredt, så selv om det ikke gjelder deg, så kan det fort være et menneske rundt deg.
Ingen er bare det du ser. Eller tror du vet.
Har du kommentert andres kropp før?aJa, og det angrer jeg på.bNei, jeg fokuserer på andre ting.cHusker ikke helt, men det kan ha skjedd.Tallene lyver i hvert fall ikke.
En av ti elever på videregående skole innfrir kriteriene til en spiseforstyrrelse.
En av tre har et problematisk forhold til mat, kropp og trening.
Jeg tror at de færreste mener noe vondt med slike komplimenter.
Likevel er de egentlig helt unødvendige, og det er problematisk at det har blitt så normalisert.
Og så vet man jo aldri hvorfor noens kropp har endret seg.
Plutselig har man gitt et kompliment til en spiseforstyrrelse, depresjon, sorg, stress, angst eller sykdom.
Derfor bør man være så innmari forsiktig med å ta seg til rette og si noe om andres kropp.
Vektnedgang betyr ikke nødvendigvis at noen har det bra.
Det er helt sprøtt at den misforståelsen fortsatt lever i beste velgående.
Det er skremmende hvordan både vektoppgang og vektnedgang gjør det sosialt akseptabelt for andre å synse, mene og kommentere på andres kropper.
Nytten i slike kommentarer er per definisjon ikke-eksisterende.
Det må også påpekes at det er stor forskjell på å ta en samtale med en venn man er bekymret for, og å bare slenge ut ting om andres utseende uten å tenke ordentlig gjennom det.
Så hvis man skal gi et kompliment til noen - kanskje man skal gå på de tingene som virkelig betyr noe?
Det er en stor forskjell på å si til noen at de er omsorgsfulle, morsomme, varme, rause, kreative og snille, og at de er digge, tynne, har strekkmerker, arr, løs hud eller markerte muskler.
La oss holde oss til førstnevnte.
Det er det som er et kompliment i ordets rette forstand.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes hjelp, det finnes støtte og det finnes håp.
Det er mange som kan gi deg råd i situasjonen du er i, og som kan veilede deg videre.
Husk at du ikke er alene!
Du kan ta kontakt med ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser.
Eller ringe noen av disse:
Mental Helse: 116 123
Røde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat: https://www.soschat.no
Hvis du trenger hjelp, ta kontakt med fastlegen, legevakt eller skolehelsetjenesten.
Ring 113 hvis det er fare for liv.