Norge «koker». Det meldes at flere varmerekorder kan ryke i dag eller i morgen.
Den gamle varmerekorden er fra 1970. Da ble det registrert 35,6 grader i Nesbyen i Hallingdal.
Rekord eller ikke, nå er det usedvanlig varmt nærmest overalt (foruten Finnmark).
Idet jeg skriver dette, klokken 10 på formiddagen er det 28 grader i Bindal i Nordland.
Jeg unner oss varmen, særlig de nordpå.
Jeg liker bildene av sommerglade nordmenn hoppende i blått hav, solende i solsteiken eller med is i hånden.
Særlig deilig er varmen etter at juni måned var grå, kald og kjip her sørpå.
Men midt i all denne lokale euforien bør man vie en liten tanke til kloden. Og til vårt eget kontinent.
Det er nemlig ikke disse lokale enkeltrekordene som er problemet.
Krisen er at Europa nå er det hurtigst varmende kontinentet i verden, melder Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO).
2024 var det varmeste året noen gang registrert. Både på land og i vann.
Nord-Norge var ekstremt varmt i forhold til normalen, viser tallene fra WMO. Isbreene i Svalbard nevnes som de hurtigst smeltende.
En kald juni i Norge kan bedra oss.
Men det gjør ikke tropevarmen vi nå opplever. At vi får en og annen dag med over 30 grader er ikke så uvanlig.
Det uvanlige er at vi får disse skyhøye temperaturene stadig oftere, stadig tidligere, stadig lenger nord i landet og at varmebølgen varer lenger.
2025 ser ut til å bli enda verre, i alle fall i vestlige Europa.
Det ble registrert rekordvarm juni, da et hetelokk la seg over deler av England, Spania og Frankrike.
Eiffeltårnet ble stengt i et par dager fordi man fryktet for turister som sto i kø for å komme seg opp i tårnet.
Flere land registrerte temperaturer over 40 grader. I Spania og Portugal ble det hele 46 grader enkelte steder.
En studie anslår at denne hetebølgen har ført til over 2000 dødsfall i 12 europeiske byer. De fleste av disse eldre over 65 år.
Dette er en katastrofal varme.
Den har altomfattende konsekvenser.
For mennesker, dyr, og natur. Særlig i varmere, fattigere deler av verden.
En liten parentes er klamremaneten som nå har kommet til Norge fordi sjøen har blitt varmere.
I VG kalles den skrekkmanet, den er giftig og vi er ikke vant til den.
Og det er dette handler om.
Vi har ikke rukket å tilpasse vår livsstil til tropevarme. I land som USA er det standard med klimaanlegg i omtrent alle bygg.
Dette er særlig viktig i hus og bygg som huser sårbare, eldre, syke og barn.
I Norge tømmer folk butikkene for vifter hver gang gradestokken bikker 25 grader. Kanskje er vi på vei dit hen at også vi her hjemme må begynne å installere aircon som standard for å kjøle oss ned.
Den globale oppvarmingen er her og krever tilpasninger.
Et eksempel er energiforbruket. Ekstreme temperaturer krever ekstremt mye energi. Det har vi god erfaring med på vinterstid da ovnene går varme og strømprisene når himmelen.
I fremtiden kan vi se den samme økningen i strømbruk på sommeren.
Slik Europa nå gjør hvor det har vært sterk etterspørsel etter elektrisitet for å kjøle seg ned, og som har ført til økte energipriser.
Hetebølgen førte også til overoppheting av kabler og strømstans blant annet i Italia.
Økte temperaturer vil koste oss mer og mer i tiden fremover.
Ikke bare i strømregning, men også i forsikringer og så mye annet. Tatt i betraktning alle brannene i de tradisjonelle sommerparadisene rundt Middelhavet.
For ikke å snakke om ekstremvær her hjemme som har kostet oss milliarder de siste årene.
Verden er endret, Europa er endret og Norge er intet unntak. En kan håpe at det er midlertidig og forbigående. Men lite tyder på det.
Den globale oppvarmingen er et faktum og FN mener noen av endringene er irreversible.
Likevel, vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å nyte varmen, og den isen i solveggen.
Men vi bør også forberede våre liv på en stadig varmere klode.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.