Ikke akkurat «generasjon prestasjon»

1 week ago 14

TV-anmeldelse«Basic Bitch Bærum»

Sjarmerende surrehoder i en nesten fascinerende lite ambisiøs serie.

Jeg har jobbet som kritiker og journalist siden 1987. Har bakgrunn som magasinredaktør og journalist i Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen med flere. Har oversatt sakprosa og arbeidet i radio og TV, og vært tilknyttet VG siden 2003.

E-post

Fredag 23. januar kl. 07:30

Anmeldelse

«Basic Bitch Bærum»

• Med: Ylva Thedin, Maxime Jacobsen, Emma Steinbakken, Sofie Wager, Tevje Espeland, Linn Skåber

• Serieskapere og manusforfattere: Kristine Hübert og Ragnhild H. Ulleberg

• Regi: Julian Hagemann

• Norsk komedie i åtte deler

• Premiere på HBO Max fredag 23. januar

Det sier muligens noe om hvor løs i fisken «Basic Bitch Bærum» er, at undertegnede, etter å ha sett alle de åtte episodene, fremdeles ikke var hundre prosent sikker på hvorvidt de fire unge jentene i hovedrollene egentlig bor i Bærum. Slik tittelen unektelig antyder.

For er det ikke slik at Lotta (Ylva Thedin), Nico (Maxime Jacobsen) og Marie (Sofie Wager) bor i kollektiv i Oslo, der store deler av utendørs-scenene utspiller seg? Der noen av dem går på Bjørknes privatskole på Frogner?

At Sunniva (Emma Steinbakken) ikke er en del av husstanden, men besøker den stadig vekk? Når hun ikke er hjemme i Bærum for å bli ranet av drittunger og tigge foreldrene om mer penger.

Inntrykket stemmer ikke overens med scenen der de fire inviterer til nachspiel, og de heldige guttene ikke gidder å dra helt til Bærum-bygda. Men det er altså mye i «Basic Bitch Bærum» (heretter «BBB») som ikke henger så godt sammen.

Det er ikke nødvendigvis en uoverkommelig ulempe. Vi trenger ikke alltid ha kjennskap til enhver TV-karakters livshistorie og innerste, dypeste tanker og lengsler. I hvert fall ikke for å kunne le av dem. «BBB» kaster oss uti, og krysser fingrene for at den skal klare å underholde oss med de rare og dumme situasjonene de fire hovedpersonene med jevne mellomrom havner i.

Serieskaperne og manusforfatterne Kristine Hübert og Ragnhild H. Ulleberg satser muligens på at vi alle kjenner den episodiske formen fra forgjenger-serien. Som het bare «Basic Bitch» – og utspilte seg i Tønsberg.

Er DU en «basic bitch»?

aJa. Jeg må vel innrømme detbNei! Jeg er uhyre spesiell, skal jeg si degcBare på utsiden!

Det vi med noen grad av sikkerhet kan si, er at de fire i alle fall er fra Bærum. Som de da også ofte oppholder seg i, ikke minst for å feste i villaer der de foresatte er på ferie – eller på annen måte er ute og «realiserer seg selv». (De har nemlig råd til sånt der ute).

Lotta er tilsynelatende den mest «skikkelige». En oppvakt jente, retnings- og planløs på en måte heldige nordmenn fremdeles kan tillate seg å være i et par år rundt de 20. Nico? Vet ikke helt hva hun driver med, om noe. Hun er i alle fall glad i å begynne å drikke tidlig på dagen.

Sunniva er bortskjemt: Et umodent, uselvstendig menneske som synes at andre, for eksempel guttene hun dater, er umodne og uselvstendige. Marie er seriens mest komiske karakter. Et sjarmerende surrehode.

Ingen av dem later til å være «generasjon prestasjon» akkurat. Og alle leter de på forskjellige måter etter kjærligheten. Lotta har den til å begynne med, i form av Martin (Tevje Espeland, også en fin komisk skuespiller). Spør du meg hva som skjer med dette forholdet, må jeg svare som sant er: Litt usikker. Han forsvinner liksom bare ut som følge av en (veldig teit) «situasjon».

Den fremste årsaken til å se «BBB» er, som så ofte med de mer sammenraskede post-«Skam» seriene for ungdom, skuespillerne. På dette feltet går gamle Norge utvilsomt enda bedre tider i møte.

Disse folka er flinke, alle som én. Fullt på høyde, minst, med alle de voksne ringrevene som stikker innom i gjesteroller (Linn Skåber, Ola G. Furuset, Bjørn Myrene, Henrik Elvestad med flere).

At Thedin har åpenbare filmstjernekvaliteter, har vi visst siden «Føniks» (2018) og «Ingenting å le av» (2021). At popartisten Steinbakken skulle være så god som hun er, i en relativt usympatisk rolle, er en gøyal overraskelse. Kudos også til Hedda Gundersen Gullikstad i en mindre rolle.

Som fortelling er «BBB» skrale saker. Knapt en historie i det hele tatt, egentlig – mer en samling komiske opptrinn som er helt uinteressert i å gå opp i en høyere og/eller mer meningsfull enhet. Episodene fremstår som lange sketsjer, av varierende kvalitet.

Men som sagt: Verdt å få med seg for å se morgendagens stjerner i dag. At en ny generasjon med talent og vilje får anledning til å øve seg til noe større og bedre, er og blir en fin ting.

Publisert: 23.01.26 kl. 07:30