– Ikke akkurat det verden ber om

Et hopp i oljeprisen kan føre til økt prisvekst. – Ikke et pluss for verdensøkonomien, sier Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Etter nattens israelske angrep på Iran stiger oljeprisen kraftig.

Hvis prisen holder seg høy, kan det bidra til økt prisvekst globalt. Det kommer på toppen av advarsler om at økt toll fra USA vil kunne øke prisene.

– Det er ikke akkurat det verden ber om, og ikke det USA ønsket heller, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets om angrepene.

Dette er imidlertid ikke første gang de to landene bomber hverandre, understreker han.

– Nå har Israel og Iran utvekslet høfligheter gjennom luften tidligere. Det normale er at oljeprisen stiger rundt fem dollar ved slike hendelser. Men det roer seg fort ned hvis ikke konflikten eskalerer ytterligere, sier han.

Han påpeker at Iran er i ferd med å svare ved å sende droner inn i Israel. I tillegg har Israel sagt at de skal gjøre mer før de er ferdige.

– Ille

Andreassen viser til at tidligere angrep ikke eskalerte til en større regional krise, og tror ikke det skjer denne gangen heller.

Men hvis konflikten skulle eskalere, kan det skape utfordringer på flere fronter.

– Utfallsrommet er betydelig. I verste fall blir dette ille, og det kan forhindre at USA og Iran kan inngå en avtale rundt anrikingenanrikingenMange kjernereaktorer krever brensel med høyere konsentrasjon enn det som finnes i naturen. Anriket uran er bearbeidet for å få en høyere andel av isotopen U235 enn i naturlig uran. Ifølge Store Norske Leksikon er det bare 0,7 prosent av U235 i naturlig utvunnet uran. Hvis andelen U235 økes til over 20 prosent, kalles det høyt anriket uran. For å kunne brukes i kjernevåpen blir uran anriket til 85 prosent U235, ifølge leksikonet. av uran. Da kan også USA forsøke å stoppe eksporten av olje fra Iran, sier sjeføkonomen.

Et slikt grep kan ifølge SEB ramme om lag én million fat olje per dag, som tilsvarer om lag én prosent av verdens samlede oljeforbruk.

– Det kan også bli en militær eskalering som skaper trøbbel for enda mer av oljen fra Gulfen. I prinsippet kan det gå ut over flere oljeeksportører enn Iran. Da kan vi ha det gående, sier Andreassen.

– Dette var vel det siste alle andre enn Israel ønsket, legger han til.

– Et godt tidspunkt

– Er dette et sårbart tidspunkt for en eventuell større konflikt i Midtøsten?

– Verdensøkonomien er ganske stø. Inflasjonen har kommet ned og er moderat, det er ikke investerings- eller gjeldsbobler. Ledigheten er svært lav. Tollkrigen treffer dermed verdensøkonomien på et gunstig tidspunkt, fordi den var i ganske god balanse, sier Andreassen.

– Men det er klart at en prisoppgang fra rundt 65 dollar fatet til 75 dollar fatet, det er ikke et pluss for verdensøkonomien. Men det er heller ikke noe sjokk. Prisen var den samme for bare fem måneder siden.

– Inflasjonen blir høyere

Oljeprisen er viktig for frakten av varer. Fortsatt er det meste av transporten med skip, lastebiler og fly drevet med olje eller oljeprodukter som bensin, diesel og flydrivstoff.

Dermed vil et oljeprishopp kunne bidra til økte fraktkostnader som igjen kan smitte over og gi økte priser på en rekke varer.

– Dette fører til at inflasjonen blir høyere, sier Andreassen.

Han tror likevel ikke at noe høyere oljepriser vil føre til noe rentesjokk. Normalt setter sentralbanker opp renten hvis inflasjonen stiger mye.

Men sentralbankene vil se gjennom prisøkninger som skyldes et åpenbart tilbudssjokk, mener Andrassen.

– Under pandemien var det sterk etterspørsel som bidro til økt inflasjon, og da var det riktig å svare med aggressiv pengepolitikk, sier han.

– Men jeg tror ikke at sentralbankene vil svare med aggressiv pengepolitikk fordi oljeprisen stiger. Dette er noe de ser som forbigående. Med mindre de frykter at dette kan føre til høyere priser og lønninger på sikt, vil de kunne se forbi dette.