IEA-sjefen om oljeprisen: – Vil kunne gå videre opp

IEA-sjefen møtte onsdag utenriksminister Espen Barth Eide og næringsminister Cecilie Myrseth i forbindelse med ministerrådsmøtet i OECD i Paris.

Dr. Fatih Birol har flere ganger omtalt Iran-konflikten og stengingen av Hormuzstredet som den største energikrisen verden har sett.

– Hvor alvorlig er situasjonen nå?

– Jeg ser fortsatt på dette som den største energikrisen i historien. Det har vært tre større energikriser til nå, 1973 som handlet om olje, 1979 som handlet om olje og 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina som handlet mest om gass, sier Birol til E24.

– Hvis du ser på disse tre krisene og mengden olje og gass det globale energimarkedet mistet, så er det mye mindre enn det vi har tapt i dagens energikrise, sier han.

I tillegg påpeker han at verden også går glipp av betydelige leveranser av gjødsel, petrokjemiske produkter, helium og svovel, som han mener er «ekstremt viktig».

Les også

Smertegrense rykker nærmere: – Har brukt opp bufferne

Oljeprisen kan stige

– Markedene ser ikke ut til å bekymre seg veldig mye, med en oljepris på rundt 97 dollar fatet. Hva skal til for at oljeprisen begynner å stige?

– Jeg ville snakket med folk i Pakistan, Bangladesh eller land i Afrika, der prisene er 50 prosent høyere enn de var før krigen. Men du har rett, det er et gap mellom det fysiske markedet og finansmarkedene. Det er fordi vi bruker det tilbudet som er tilgjengelig. Når vi begynner å gå tom for buffere, vil vi se at prisene på rundt 100 dollar vil kunne gå videre opp, sier Birol.

– Som et resultat av dette vil vi se økende inflasjonspress i mange land, og at vekstutsiktene dempes. Dette er selvsagt et stort problem for alle. Ingen land er immune. Men dette rammer særlig utviklingsland og fremvoksende økonomier som ikke har samme finansielle muskler som andre, og som har svakere valutaer, sier han.

OECD advarte onsdag om at energisjokket bidrar til økte priser og dempet vekst.

Les også

OECD: Energisjokk driver opp prisveksten

– Bufferne begynner å brukes opp

IEA-sjefen mener det er «en god ting» at verden hadde et stort overskudd av olje før Iran-krigen startet 28. februar.

– De siste tre månedene har verden forbrukt den oljen pluss den oljen som IEAs medlemmer slapp ut på globale markeder den 11. mars. Men disse bufferne begynner nå å brukes opp, sier Birol.

Han påpeker at produsentlandene utenfor Midtøsten stort sett produserer alt de kan.

– Det er ingen andre steder hvor vi kan øke produksjonen mer. Derfor, hvis Hormuzstredet ikke åpnes raskt og uten vilkår, for eksempel mot slutten av denne måneden, kan vi stå overfor et stort problem for global økonomi og energisikkerhet, sier IEA-sjefen.

Hvis det blir mindre olje tilgjengelig, vil oljeetterspørselen kunne dabbe av i forbindelse med kjøresesongen i juli og august, påpeker IEA-sjefen. Vanligvis øker den i denne perioden.

– Jeg anser dette som en «rød sone» for global økonomi. På toppen av energi, skal vi heller ikke se bort fra dette rammer tilgangen på gjødsel i mange deler av verden og fører til veldig høye priser på gjødsel, sier han.

Det skjer akkurat i det mange land går inn i plantesesongen i mange land, påpeker IEA-sjefen.

– Det kan ramme viktige avlinger som mais, ris og hvete. Vi risikerer at det blir et stort press på matsikkerheten. Det er et viktig element, sier Birol.

– For å konkludere: Vi står i en vanskelig situasjon og er nær en «rød sone» for verdensøkonomien.

Les også

Kan få økte matpriser: – Mye vi ikke har følt effekten av ennå

– Viktig for oss å forstå

Utenriksminister Espen Barth Eide mener at energi, økonomi og sikkerhetspolitikk må forstås som en helhet.

– Jeg tror Birol har rett i at vi ikke bare har en akutt krise, men sannsynligvis ser begynnelsen på et nytt energilandskap, sier Eide.

– Energi blir viktigere på kort og mellomlang sikt. Fornybarrevolusjonen går enda raskere, og atomkraft kommer tilbake enda raskere. Dette er viktig for oss å forstå som energiland, men også som en av verdens største investorer. Dette vil påvirke alle de landene hvor oljepengene er investert, sier han.

Eide tror Iran-konflikten kan løses, og at begge parter ønsker det.

– Det betyr ikke at det er lett eller at det er rett rundt hjørnet. Men krisen er så alvorlig og rammer så store deler av verdensøkonomien at det egentlig ikke er mulig å gjøre noe annet, sier han.

Utenriksminister Espen Barth Eide, her fra et møte i Brussel. Foto: Marius Burgelman / AP / NTB

Les også

IEA foreslår datokjøring, lavere fartsgrenser og færre flyreiser

– Dramatisk global situasjon

– Det er absolutt en dramatisk global situasjon, sier næringsminister Cecilie Myrseth etter møtet med Birol.

– Det er også det vi må forberede oss på, og derfor vi jobber såpass mye som vi gjør med å sikre at vi har den beredskapen som trengs, og bidrar til det globale arbeidet. Dette treffer ikke bare Norge. Derfor er dette møtet og samarbeidet i OECD viktig, sier hun.

E24 spør om Norge planlegger flere tiltak enn å redusere drivstoffavgiftene.

– Norges viktigste bidrag i denne situasjonen er å opprettholde oljeproduksjonen på norsk sokkel. Samtidig forbereder vi tiltak hvis det skulle være behov for det og situasjonen eskalerer, som det er en sjanse for at det kan gjøre, sier Myrseth.

Norge forbereder mulige bidrag hvis det skulle være behov for det og situasjonen eskalerer, påpeker hun.

– Det er viktig å si at akkurat nå er det ingen fare for mangel på drivstoff hjemme, ut fra innsikten vi har. Vi har ukentlige møter med beredskapsrådet for drivstoff, sier Myrseth.

Regjeringen har satt av penger til å utrede en økning av Norges egne beredskapslagre, påpeker statsråden.

– Det vil nødvendigvis ta litt tid. Akkurat nå er ikke tiden til å bygge opp beredskapslagrene hjemme, når det er knapphet i det globale markedet som også påvirker pris. Vi må forberede den beredskapen som trengs, både militært og sivilt.

– Vurderer du å gjøre de tiltakene som IEA anbefaler, som lavere fartsgrenser, jobbe hjemmefra og fly mindre?

– Vi ser på disse tiltakene, også fra norsk side, på hvordan vi kan bidra i dette fellesskapet. Men vi innfører ikke noen sånne typer tiltak i Norge nå, det er det ikke behov for. Men vi er en del av verdensmarkedet. Det som skjer globalt, påvirker også oss hjemme. Vi har fullt trykk på produksjonen på sokkelen og raffineriet på Mongstad, som jeg besøkte for en uke siden.

Næringsminister Cecilie Myrseth, her fra et besøk på Equinors oljeraffineri på Mongstad. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Les også

Smertegrense rykker nærmere: – Har brukt opp bufferne

Ønsker seg tre eller fire Norge

E24 spør også IEA-sjefen om Norge bør gjøre ytterligere tiltak på grunn av energikrisen.

– Den norske regjeringen gjør en rekke tiltak. Jeg har diskutert dette med de norske ministrene, og mener de gjør riktige steg med å redusere byrden for forbrukere. Men selvsagt bør dette være midlertidige og ikke permanente løsninger, sier Birol.

Han understreker at Norge spiller en veldig viktig rolle for europeisk og global energisikkerhet som pålitelig olje- og gassleverandør.

– Norge hjelper mye, sier han.

– Som en som i disse vanskelige tidene daglig snakker med ledere over hele verden, i Afrika, Asia, Europa og andre steder skulle jeg ønske at det ikke bare var ett, men tre eller fire Norge i verden, sier Birol.