I sorg etter småflyulykken: – Han var en bauta

Foto: Siamak Nematpoor / VG

En instruktør og en elev var ute på skoleflyging da flyet mistet kontroll. Nå står etterlatte uten svar på hva som kan ha skjedd.

• Marie Dreyer Bakken
• Siamak Nematpoor

Rapporterer fra Os Onsdag 2. april kl. 13:26

Utenfor porten til Bergen Aero Klubb møter styreleder Bjørn Egenberg VG. Han er tydelig preget etter ulykken som etter all sannsynlighet kostet to menneskeliv tirsdag ettermiddag.

– Dette er et sjokk og krevende å takle, forteller han.

Klubben har rundt 300 medlemmer og tilbyr pilotutdanning. Tirsdag kveld holdt de dørene åpne for de som ønsket å møtes. Det samme gjør de onsdag.

– Noen føler behov for å snakke, og noen vil bare være til stede for å føle nærheten av andre, tror jeg.

– Vi prøver å støtte hverandre, hjelpe hverandre og være medmennesker i en vanskelig situasjon, fortsetter styrelederen.

Foto: Siamak Nematpoor / VG

Det var tirsdag rundt klokken halv fire første meldingen kom til nødetatene om at flyet hadde problemer. Det befant seg ved Vinddalsvatnet.

Et redningshelikopter kom kort tid etter til stedet, men da var det ingen spor å finne etter småflyet.

Søket gikk onsdag over i en ny fase, til å søke etter antatt omkomne.

Onsdag formiddag er det helt vindstille på Os utenfor Bergen. Søkeaksjonen foregår rolig og kontrollert.

Tydelig berørte mennesker strømmer til vannkanten. Flere holder rundt hverandre.

Hadde en prat før de tok av

I flyet satt en instruktør og en elev ved flyklubben. Da de tok av var det oppholdsvær og vårstemning som preget rullebanen på Flesland.

Egenberg og instruktøren rakk også å slå av en prat:

– Det var en helt vanlig «godprat». Vi diskuterte litt praktiske ting og hadde litt small-talk.

De to jobbet tett sammen. Han var et sentralt medlem av klubben, forteller styrelederen.

– En ressursperson som alle kjenner og setter veldig høyt som menneske. Han var også veldig faglig sterk og bidro på mange områder i klubben.

– Hvordan var han som person?

–⁠ Han var en bauta i klubben. Veldig stødig. En du kunne gå til, en du kunne snakke fortrolig med og kunne støtte deg på.

Instruktøren har vært med i klubben i en «mannsalder», forteller han.

Foto: Siamak Nematpoor / VG

Styrelederen kjente ikke eleven personlig. På vegne av de andre medlemmene forteller han at mange møtte opp for å vise støtte.

– Vi prøver å ta vare på hverandre, snakke sammen og prøve å finne mening i det meningsløse, på en måte. Det er krevende, men vi er ved godt mot.

I forbindelse med ulykken står alle flyene til klubben på bakken inntil videre. Likevel vil de sakte, men sikkert, forsøke å starte opp igjen.

– Skaper en hendelse som dette frykt?

– Det vil jo tiden vise, men vi opplever dette som veldig trygt. Vi har veldig strenge rutiner for flyene våre, underlagt både europeiske og nasjonale regler. Og de strenge reglene gjelder sertifisering, godkjenning og oppfølging av flyvane.

Styrelederen forteller at de ikke har hatt noen ulykker i klubben som de kan huske.

Onsdag jobber Statens havarikommisjonEn statlig organisasjon som undersøker ulykker og hendelser innen luftfart, jernbane, sjøfart og veitrafikk for å finne årsaker og forbedre sikkerheten. på spreng for å få svar på hva som kan ha forårsaket tragedien.

I påvente av at flyet hentes opp, arbeider de med sikring av beviser.

Ifølge politiet er det ett vitne som har sett selve ulykken.

– Et vitne har observert flyet og har hørt varierende motorlyd som etter hvert forsvant. Så har hun sett at flyet går mot vannet, og treffer vannet, har innsatsleder Atle Birkeland uttalt til VG.