I nabokrangel med Stortinget: – Oppfører seg som om de er guder

6 days ago 13

Beboerne i Grønnegata 12 i Oslo føler seg overkjørt av Stortinget, som eier elleve av 34 leiligheter.
Stortinget stemmer ofte mot beboernes interesser på årsmøtene, mener naboene.
Toalett og badstue er blitt stengt etter stemmene fra Stortinget.
Konflikten fører frustrasjon blant beboerne.

Sånt blir det bråk av.

Nina Wilmar Oftedahl og Trond Pedersen bor i Grønnegata 12 i Oslo, omtrent 40 sekunders rask gange fra utestedet Lorry. Det gjør de sammen med elleve stortingsrepresentanter, ettersom elleve av 34 leiligheter i blokken eies av Stortinget og brukes som pendlerboliger.

De to sitter begge i styret til sameiet, hvor Pedersen er styreleder.

De forteller at de opplever gang på gang å bli overkjørt av Stortinget på sameiets årsmøter, og at Norges lovgivende forsamling har blitt en nabo de helst skulle vært foruten.

Stengt toalett

På årsmøtet har Stortinget stemt for å stenge vaskeriet, legge ned treningsrommet, stenge et fellestoalett i oppgangen og stenge badstua.

De to sistnevnte forslagene fikk flertall på årsmøtet.

– Hvorfor skal Stortinget legge seg bort i om toalettet vårt og badstuen vår skal være åpne? spør Oftedahl retorisk, og legger til:

– Jeg synes administrasjonen er arrogante. De tenker kun på hva som lønner seg i kroner og øre for Stortingets økonomi, og ikke på trivselen til oss som bor her.

De reagerer også på at Stortinget har brukt stemmene sine ved personvalg til styret, til å stemme inn styremedlem som ikke bor i Oslo.

– Det er frustrerende og vanskeliggjør styrearbeidet vårt.

Hun konkluderer:

– De misbruker stemmeretten sin i strid med hensynene bak eierseksjonsloven ved å stemme i strid mot interessene til oss som bor her.

Stortinget får viljen sin

Stortinget har nemlig havnet i klinsj med beboerne på årsmøter gang på gang. Med elleve av 34 stemmer på årsmøtet får Stortinget ofte viljen sin.

De to forteller at de heller ikke får vite hvem som til enhver tid bor i stortingsleilighetene av sikkerhetshensyn. Det gjør at de ikke får formidlet til dem som til enhver tid bor der informasjon fra sameiet om dugnad og annen sameie-relatert informasjon.

– Vi har altså ikke mulighet til å kommunisere direkte med elleve av beboerne. Det skaper en fremmedgjøring og avstand som jeg ikke kan skjønne er ønskelig for noen, sier Oftedahl.

– Hvis det skulle oppstått en brann, så vet jo ikke vi hvem eller hvor mange vi skal se etter på oppstillingsplassen utenfor, for vi har ikke oversikt over hvem som bor her. Det er håpløst, sier styreleder Pedersen.

Kontaktet Stortinget

Oftedahl har både kontaktet Stortinget direkte for å lufte sin misnøye – og vil foreslå på årsmøte å endre vedtektene, slik at Stortinget ikke skal kunne få mer enn to stemmer på årsmøtet.

Det har Stortinget motsatt seg.

De to har ingenting vondt å si om stortingsrepresentantene som bor i boligene og er deres faktiske naboer i hverdagen, men det er stortingsadministrasjonen de forholder seg til – og hvor konflikten oppstår.

For høy respekt

– Administrasjonen har altfor høy respekt for stortingsrepresentantene. Administrasjonen oppfører seg som om de er guder, sier Oftedahl.

– På hvilken måte?

– Jo, ved at administrasjonen mener at det skal være særregler for representantene. Sånn skal det ikke være. Vi må kunne ha dem som vanlige naboer.

Eierseksjonsloven legger begrensninger på hvor mange seksjoner en person eller en aktør kan eie i ett boligsameie. Stortinget har unntak fra denne begrensningen, som gjør at de kan eie en stor andel av leilighetene i ett enkelt sameie.

– Dermed kan de i praksis bestemme nesten alt på årsmøtet, når de velger å benytte seg av alle stemmene sine. Det er håpløst for oss som bor her at det er Stortinget som skal undergrave beboerdemokratiet vårt, sier Pedersen.

Stortinget svarer

VG har bedt Stortinget administrasjon om et muntlig intervju. Det har de ikke ønsket, men administrasjonens kommunikasjonssjef har sendt et svar på vegne av Monika Tyvold. Hun er seksjonsleder for eiendomsforvaltning- og utvikling i Stortingets administrasjon.

«Stortingets administrasjon etterstreber å ha en god dialog med styret i Grønnegata 12. Vi synes det er leit at enkelte beboere oppfatter administrasjonen som arrogant. Oftedal, som det refereres til her, har tidligere tatt kontakt med oss om de samme spørsmålene og fått svar på dem.»

I e-posten forklarer hun at Stortinget normalt stemmer blankt på årsmøter.

«I noen ytterst få saker har Stortingets administrasjon stemt, men da i tråd med styrets innstilling. Dette er saker som bidrar til reduserte kostnader i sameiet, og ved enkelte anledninger også ved valg til styreverv.

Viser til sikkerhet

«Stortingets administrasjons utgangspunkt er at vi må ivareta interessene vi har som eiere og samtidig ivareta våre beboeres behov. Stortingets elleve leiligheter i Grønnegata 12 utgjør mindre enn 1/3 av de 34 seksjonene, og dette ivaretar øvrige sameieres mulighet til å sikre 2/3 flertall i saker som krever dette.»

Hun skriver videre at er sikkerhetsmessige grunner til at Stortinget ikke opplyser om hvem som bor i hvilken leiligheter.

«Administrasjonen har imidlertid oversikt over dette, og sørger for at nødvendig informasjon kommer frem til beboerne.»

Read Entire Article