I mørket er alle bjørner grå

Det har gått nesten nøyaktig tre år.

Tre år med intens russisk krigføring i og mot Ukraina.

Nå er likevel Russlands store vintersportsstjerne Aleksandr Bolsjunov igjen å se med startnummer i et renn utenfor hjemlandet.

Og det skjer i tillegg i en slags romantisk omfavnelse av den italienske fullmånen.

Bolsjunovs prøve-OL

Arrangøren av torsdagens Südtirol Moonlight Classic kaller det «et upolitisk renn». Og forventer åpenbart å komme unna med den omskrivningen av verdenssituasjonen.

Som i langrenn egentlig betyr at alle russiske utøvere er utestengt, også denne sesongen.

«Sport bør være et rom for rettferdighet, respekt og internasjonal forståelse, hvilket det i vår tid er mer behov for enn noen gang», som arrangørene så pompøst uttalte til det russiske nyhetsbyrået TASS tidligere i uken.

Det er en form for rettferdighet veldig mange er uenig i.

Og reaksjonene på Bolsjunovs deltakelse har naturlig nok ikke latt vente på seg.

Men protestene dør snart ut.

Også her.

Som vi egentlig visste hele tiden de kom til å gjøre.

For krigens matthet bedøver sakte, men sikkert viljen til å stå opp for moral, prinsipper og rettferdighet for ukrainske utøvere.

Og da får Russland og de sterke kreftene i FIS som ønsker dem tilbake i skiløypene til slutt viljen sin.

Ingen sport har heller isolert sett vært mer skadelidende når det gjelder spenning og interesse i russernes fravær enn herrelangrenn.

Også i IOC er ønsket om å re-integrere russerne åpenbart, ikke minst i utøverkomiteen.

Sommerens OL i Paris viste også at det er mulig, uansett hvor provoserende mange av oss synes det er.

Den russiske bjørns retur

Alt tyder derfor på at Bolsjunov og resten av russerne har fått uoffisielle signaler om at de kan begynne å forberede seg.

Når Bolsjunov stiller til start i måneskinnet i Seiser Alm, lyser derfor hodelykten i kun én retning:

Rett sørover mot neste års OL-stadion i Val di Fiemme.

Uavhengig av situasjonen i Ukraina, tyder alt på at russiske utøvere stiller til start.

Avhengig av situasjonen i Ukraina og en eventuell våpenhvile eller fredsavtale får man se om det blir som ordinære russiske eller såkalt nøytrale utøvere.

Og om Russland får lov å stille med lag.

Det siste var ikke tilfellet i Paris i sommer. Men har mindre betydning i et vinter-OL, der det først og fremst er relevant i ishockey og kanskje noen former for lagkonkurranser og stafetter.

Elefant som forsvant

Samtidig er elefanten som engang dominerte debattrommet rundt russisk utestengelse på vei til å krympe fullstendig sammen.

Den om åpen støtte til Putins krigsregime.

I den første tiden etter krigsutbruddet ble det understreket at noen som så mye som likte et bilde i sosiale medier som kunne oppfattes som støtte til Putin skulle få komme tilbake til internasjonal idrett før krigen var godt og vel over. Og kanskje heller ikke da.

Alle former for tilknytning til den russiske hær ville nødvendigvis bety en enda mer åpenbar form for diskvalifikasjon.

Bolsjunov tok tre gull i OL i Beijing i 2022. Like etterpå startet Russland angrepskrigen mot nabolandet og ble utestengt fra internasjonal idrett.

Men tilbake i Moskva ble det arrangert gigantiske propaganda-show hvor nasjonens OL-helter ble vist frem og hyllet.

Størst av var Aleksandr Bolsjunov. Som eneste av OL-deltagerne fikk han den prestisjetunge Aleksander Nevskij-ordenen – og ble i tillegg forfremmet til kaptein i nasjonalgarden.

Tydeligere kunne det ikke bli uttrykt.

Men siden har koblingen til Putin blitt stadig mer nedtonet.

Samtidig som Bulsjonovs fremtreden i det offentlige rom gradvis også har endret seg.

Adskillelsens fire faser

Den skinnende OL-helt i gallaantrekk ble til et hardtarbeidende russisk mannsideal. Småbarnsfaren som postet bilder av hardtrening i snøen hjemme i hagen.

Han som fortsatte å utklasse alle hver gang han stilte opp i et skirenn, uanfektet av vestens urettferdige sanksjoner.

Russerne hadde verdens beste langrennsløper. Og gjennom det verdens beste langrenn.

Men snart begynte masken å sprekke. Og de interne urolighetene og frustrasjonene i russisk langrenn begynte å komme til overflaten.

Denne sesongen har problemene blitt åpenbare. Bolsjunov har hatt åpenbare helseproblemer og ikke klart å prestere på i nærheten av det nivå han vanligvis gjør.

Samtidig som konfliktene med den mer og mer rabiate skipresident Jelena Välbe har blitt tydelige også i russisk offentlighet.

Välbes posisjon og makt er åpenbart synkende. Omvendt proporsjonalt med volumet i hennes mer og mer usammenhengende utspill.

Men nå har også hun skjønt hvilken vei vinden blåser. Og sendt russisk langrenns store stjerne med vestavinden til neste års OL-nasjon, mens resten av landslaget er på treningsleir i Armenia.

Han er ikke farlig- bare varlig

Bolsjunov har også besøkt OL-stadion i Val di Fiemme, der vi nå kan begynne å forberede oss på nye dueller med de norske stjernene i februar 2026.

Om det blir i russiske farger eller IOC-nøytralt hvitt.

Uansett blir det uten tanke på propagandaverdien for president Putin – eller hva ukrainske utøvere måtte mene og føle rundt å måtte stille opp mot russere.

Veien til Val di Fiemme starter altså over 30 kilometer i mørket i Seiser Alm.

Når kvelden kommer, og fullmånen er eneste lys, er det klart for russerens retur.

Og i mørket er som kjent alle ulver nøytralt grå.

Inkludert den russiske bjørn.