I det verste året med krig i Europa, skal Forsvaret øve mindre

4 hours ago 4

Kortversjonen

Forsvaret skal prioritere forsyningsberedskap foran øvelser i 2025.
Antall øvingsdøgn i Hæren reduseres, bekrefter forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen.
Forsvaret øker støtten til Ukraina og styrker egne lagre i år.

Forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, sier at han i år vil prioritere forsyningsberedskap foran øvelser og trening.

– Det er en bevisst nedprioritering av tradisjonell øvingsaktivitet i år, til fordel for lagerfylling, bekrefter forsvarssjefen overfor VG.

I år skal Forsvaret handle inn til egne lager, og fortsette å styrke Ukrainas forsvar. Forsvarssjefen har brukt sin nye og utvidede myndighet til å bestemme balansen mellom drift og investeringer innenfor forsvarsbudsjettet.

Det har noen konsekvenser for aktiviteten i deler av Forsvaret. Kristoffersen sier at beredskapen blir opprettholdt, og at Forsvaret leverer på hovedoppgavene: overvåke kysten, sikre god situasjonsforståelse gjennom E-tjenesten, og å stå i tjeneste for Nato i Litauen og Polen.

– Men utholdenheten i en større konflikt, og i verste fall en krig, er for dårlig. Så i år prioriterer vi å fylle lagrene, sier Kristoffersen.

Hva som prioriteres ned?

– Dette blir et år med lavt antall øvingsdøgn i Hæren. Men samtidig øker treningen av Heimevernets styrker. Sjøforsvaret sliter med gammelt materiell og stort behov for vedlikehold og er i en vanskelig driftssituasjon. Det er det ikke noen tvil om, sier Kristoffersen.

– Samtidig blir det betydelig økning i aktiviteten i støtten til Ukraina. I fjor deltok 1200 instruktører i opplæring av ukrainske styrker, og det ligger an til enda flere i år. Nå har Norden påtatt seg å hjelpe Ukraina med å bygge opp en helt ny brigade. Så de som opplever redusert øvingsaktivitet, vil langt på vei være de samme folkene som nå skal bidra i den økte støtten til Ukraina, forklarer han.

Gjennomføringsplan

De siste månedene har Forsvarets toppledelse jobbet fram det de kaller en gjennomføringsplan for langtidsplanen for Forsvaret, som Stortinget vedtok enstemmig våren 2024.

Forsvaret har fått grønt lys fra politikerne til å bruke mer enn 1600 milliarder kroner de neste 12 årene i tidenes største forsvarsløft.

Forsvaret skal få flere ansatte og flere vernepliktige, og det skal investeres i nye ubåter, nye fregatter og standardfartøy. Hæren skal få nye brigader i Finnmark og i Sør-Norge. Heimevernet skal vokse. Forsvaret skal anskaffe luftvern og droner, og Natos spesifikke krav til det norske forsvaret skal innfris.

Viktigste år

–⁠ Det som haster mest nå er å lukke gapene i det forsvaret vi har, slik at det kan virke enda bedre. Det er de første 70 milliardene i planen, fortsetter Kristoffersen.

Han mener at planen er godt forankret i det sikkerhetspolitiske bildet, og i tråd med trusselvurderingene.

– De første 70 milliardene i langtidsplanen går til å lukke gap i det forsvaret vi har. Det er ingen nye ting. Det er bare å få det forsvaret vi har til å virke enda bedre. De to neste årene skal vi også bestemme oss for hva vi skal anskaffe i de aller største investeringene. Derfor er 2025 og 2026 de to viktigste årene i langtidsplanen, sier han.

Kjøp, kjøp, kjøp

– Skulle du ønske deg en statsminister som sier «kjøp, kjøp, kjøp», slik den danske statsministeren sa til sin forsvarssjef?

– Jeg mener at vi har en regjering og et storting som har vært veldig tydelig: Nå skal man investere i forsvaret. Vi har avklart ansvar og myndighet, og jeg føler at jeg fikk den marsjordren da langtidsplanen kom i fjor. Den skal gjennomføres uavhengig av endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser, svarer Kristoffersen.

Samtidig som Forsvaret skal vokse, så skal også sektoren blir mer effektiv. Forsvarssjefen sier at det er et etterslep på en milliard kroner i effektiviseringstiltak som henger fra den forrige langtidsplanen.

– Det blir ikke enkelt, erkjenner han.

Gap: 78 milliarder

– Veldig mange av de folkene vi har, jobber nå både med å gjennomføre forsvarsplanen, og å løse våre daglige oppgaver. Jeg ser at det kommer til å kreve ekstra innsats. Det er ikke umulig, og det er viktig at vi gjør det, slik at vi ikke havner i en ny ubalanse, legger han til.

FFIs ferske forsvarsanalyse kom til at det vil koste 78 milliarder kroner ut over Stortingets ramme for å fullføre hele langtidsplanen.

– Der er riktig at det vil være et gap, dersom vi skal gjennomføre langtidsplanen slik FFI legger til grunn. Derfor lager vi nå en plan der vi ser på om effekten vi skal oppnå kan nås med andre løsninger. Vi skal rapportere på dette hvert kvartal, også om vi klarer å finne billigere, raskere og bedre løsninger enn det som ble lagt til grunn i langtidsplanen.

Helikopter-bekymring

I januar sa sjefen for Forsvarets Spesialstyrker, Joar Eidheim i et VG-intervju at han var bekymret for om styrken får de svært avanserte helikoptrene som Stortinget har vedtatt.

– Vi deler alle hans bekymring, fordi prisstigningen på forsvarsmateriell er høyere enn annen prisstigning, svarer Kristoffersen.

– Vi har ikke bestemt hvilken helikopterløsning vi anbefaler. Men vi skal ha et helikopter som er bedre enn dagens, til støtte både for spesialstyrkene og for Hæren. Hvor bra det blir, er avhengig av hva industrien kan levere innenfor de rammene som er til rådighet, sier forsvarssjefen.

Read Entire Article