I denne idretten kan kvinner matche menn: – Handlar om å vere smart

– Eg pleier å fleipe litt med at berre det blir langt nok, så har eg kontroll på desse mannfolka.

Det seier ultraløpar Gro Siljan Hjukse (43) med eit glimt i auget.

Men sjølv om utsegna kjem med ein noko fleipete tone, har ho tidlegare vist at det er sant.

For rundt eitt år sidan slo ho alle menn i løpet Bodø 24, der det handla om å springe flest kilometer på 24 timar.

Nå er Hjukse ein del av eit forskingsprosjekt i samband med Noregs lengste ultraløp, Oslo Bergen Trail.

Løpet er omtrent 500 kilometer langt og har meir enn 15.000 meter samla stigning/fall.

Forskar på forskjellane

Trine Stensrud er forskaren bak prosjektet. 77 av totalt 175 deltakarar har vore gjennom ei rekke testar på Noregs idrettshøgskole. Under løpet har forskarteamet målt lungefunksjonen til deltakarane, blodtrykk, kroppssamansetning og oksygenmetting i blodet.

Formålet med testinga har vore å sjå på kjønnsforskjellar blant ultraløparar. Temaet vekker også interesse i Forsvaret, som er ein samarbeidspartnar i prosjektet.

– Vi ønsker å undersøke kor mange kvinner som kjem i mål samanlikna med menn, og om enkelte fysiologiske faktorar kan predikere kven som gjennomfører løpet, forklarer Stensrud til NRK.

Forskinga starta i 2023, men under førre Oslo Bergen Trail var det langt færre deltakarar som stilte på startstreken.

Det gjer at dei enn så lenge ikkje har så mykje dokumentasjon.

– Men vi ser jo at jo lenger løpet er, jo meir nærmar kvinner seg menn i prestasjon, slår Stensrud fast.

I år har dei betre føresetnader for å få handfaste svar. Med 77 ulike utøvarar med på prosjektet, er grunnlaget langt betre for Stensrud og resten av gjengen bak forskinga.

– Vi veit også at i eit så langt løp over mange dagar, er intensiteten lågare enn for eksempel i eit maraton. Da er ein ikkje så avhengig av å ha god kondisjon – det er viktigare å kunne jobbe på låg intensitet over lang tid. Og så trur eg jo også at kvinner er vel så sterke mentalt som menn. Det kan også vere ein av grunnane, fortset forskaren.

Mental fordel

For under dei lange ultraløpa, er det mange faktorar som speler inn på sluttresultatet.

– Det handlar om å vere smart, og så skal ikkje eg seie at mannfolk er dumme, for det er dei ikkje. Men det er jo litt andre faktorar som spelar inn enn berre det fysiologiske, fortel Hjukse.

Ultraløparen frå Kongsberg peikar på fleire faktorar der kvinner stiller vel så sterkt som herrane:

– Det mentale med å klare å stå i det over ein lengre periode. Næring er eit anna punkt. Vi damer har jo ofte litt meir næring på kroppen som vi tar med oss, og det kan jo vere ein positiv faktor. Det er også avgjerande å starte kontrollert og ikkje vere for ivrig i starten. Det trur eg vi damer kanskje er hakket betre til enn gjennomsnittsmannen.

Anders Vekve, som også deltok under Oslo Bergen Trail og er ein del av forskingsprosjektet, stiller seg bak utsegnene til Hjukse.

– Jo lengre det blir, jo likare blir det, og det er jo veldig gøy at det like så gjerne kan vere ei dame som vinn som ein mann. Om du ser på nokre av dei store løpa i Europa, så er det fleire av damene som er heilt i toppen. Og dei er jo heilt rå.

Amerikanske Courtney Dauwalter er eit godt eksempel. Ho er blant dei beste løparane i verda på 100 miles, og 40-åringen er stort sett å sjå mot toppen av resultatlista.

Dauwalter er heller ikkje den einaste kvinna som har vist at ho kan slå kven som helst.

I 2023 vann Ashley Paulson det ekstreme løpet Badwater 135, som norske Simen Holvik vann i år.

Ultraløpet, som er på 217 kilometer, blir marknadsført som det tøffaste ultraløpet i verda.

– Vi menn kan få litt overtenning. Eg trur damene er smartare til å disponere løpet sitt og vere fornuftige. Det blir berre ei subjektiv oppfatning, men eg vil tru at det er færre damer som bryt enn menn. Det verkar som dei er mykje betre rusta når dei først er på start og at dei er smartare enn oss menn. Det er veldig kult, og der har vi gutane noko å lære. Det er heilt sikkert, seier Vekve med eit smil.

Sterkt sluttresultat

Tala frå Oslo Bergen Trail er i alle fall klar. Prosentdelen av damer som stilte til start var mykje lågare enn herrane, men det var ein større del damer som fullførte enn menn.

Av totalt 16 damer som stilte i start i den individuelle klassen, var det berre tre som ikkje kom i mål. På herresida var det 103 stykke på startstreken, men heile 48 gav seg undervegs.

– Det var gøy å sjå, og så må vi sjå litt nærare på kva som karakteriserer dei kvinnene som kom i mål samanlikna med mennene, seier Stensrud om resultata.

43 år gamle Hjukse viste at ho kan hamle opp med dei aller fleste. Ho var best av kvinnene og kom på ein 14.-plass totalt.

– Kjensla er eigentleg veldig god, og det har ho eigentleg vore heile vegen. Eg har hatt eit veldig fint løp, og eg klarte å kose meg på stien, fortel ho.

Sluttida blei 6 dagar, 23 timar, 25 minutt og 22 sekund.

– Det blir alltid sånn at eg lurer på kor mykje raskare eg kunne ha sprunge, for eg kjem til mål og er ikkje i kjellaren. Samtidig er det ein hårfin balanse mellom det å trykke til litt meir og behalde overskotet, seier Hjukse.

Den største utfordringa for Kongsberg-løparen var søvn. Hjukse hadde sove berre éin time før ho kom til sjekkpunkt nummer tre, Vasstulan. Det var 196 kilometer ut i løpet.

– Det hadde nok vore lurt å sove litt meir før eg kom dit, men det er utruleg kva éin time gjer. Vi sov vel sånn i snitt to og ein halv time i døgnet, fortel Hjukse.

Nå håpar ho at fleire kvinner tør å prøve ut ultraløping.

– Det er eit veldig godt miljø, og vi blir veldig godt tatt vare på av dei mannfolka som er her òg. Det er veldig trygt og inkluderande. Det er eit litt anna miljø enn dei andre løpemiljøa, der det heile tida er snakk om å pushe tempo. Her heiar vi på kvarandre, og alle skal i mål.