I dag starter lønnsoppgjøret: Gikk på pengesmell da han ble syk

At lønna stiger mer enn prisene, er hovedkravet når LO-giganten Fellesforbundet setter seg ned med NHO-motparten Norsk Industri og innleder årets lønnsforhandlinger klokken 10 i dag.

Resultatet av forhandlingene vil langt på vei avgjøre lønnsveksten for alle norske arbeidstakere, i så vel offentlig som privat sektor.

Men økt lønn er ikke det eneste LO-kravet som fremmes. For det er en X-faktor i årets oppgjør, nemlig sykepenger. For spørsmålet er:

Hvem skal betale når sykepengene fra Nav lar vente på seg?

Fellesforbundet mener bedriftene alltid bør ta regningen og heller få penger tilbake fra Nav. Kravet kalles forskuttering av sykepenger. Og avvises kontant av arbeidsgiverne i Norsk Industri.

Måtte låne penger

Alle som jobber i offentlig sektor har forskuttering av sykepenger. Også mange private bedrifter har en slik ordning, men ikke alle.

For Frode Ellingsen i Bergen ble det et lite mareritt å gå sykemeldt.

– Jeg hadde problemer med albuen. Så ble det bare verre og verre. Til slutt måtte jeg kaste inn håndkleet. For jeg klarte ikke mer, sier industriarbeideren til NRK. Han har tidligere fortalt sin historie i VG.

Da han ble syk, betalte arbeidsgiveren lønn for de første 16 dagene. Deretter skal Nav overta. Men saksbehandlingstiden er lang, og sykepengene lot vente på seg.

Det tok tre måneder før pengene kom. I mellomtiden måtte han leve på konas lønn og en mindre bufferkonto.

– Heldigvis har jeg veldig gode kolleger som hjelper til og støtter, sier Ellingsen, som er hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet og jobber i StS-Isonor i Bergen.

En undersøkelse som Ipsos gjennomførte i januar/februar på oppdrag fra Fellesforbundet viser at 79 prosent av befolkningen har en økonomisk buffer på to uker eller mer. Men 12 prosent oppgir at de ikke klarer seg mer enn én uke uten lønn.

Blant husstander med inntekt under 800.000 kroner, er andelen 22 prosent. Undersøkelsen viser at unge er spesielt utsatt, og at problemet er størst i hotell- og restaurantnæringen og varehandelen.

Dramatisk bakteppe

Fellesforbundet mener alle bedrifter bør sørge for at sykepenger utbetales på forskudd. Da vil de ikke havne i det samme uføret som Ellingsen.

– Folk har rett og slett ikke råd til å vente så lenge på sykelønna si. Det er ikke et økonomisk krav, men et rettferdighetskrav. Et trygghetskrav, sier forbundsleder Christian Justnes i Fellesforbundet.

Han tar imot NRK i LO-forbundets nye lokaler på Grønland i Oslo, der sjefen som alle andre sitter ved sine pulter i åpent landskap. Noe beskjemmet viser han fram forsida til Magasinet for fagorganiserte. Der er han karikert i uniform og gitt tittelen «Lønnsgeneralen».

– Men har små bedrifter råd til å legge ut for dette?

– Det tror jeg de har. Hvis du skal se på hvem som har den sterkeste ryggen, så er svaret ganske enkelt for oss. Det er åpenbart bedriften med sin økonomi.

Men hos motparten er budskapet et klart og tydelig nei.

– Vi mener det er feil tidspunkt å flytte ansvaret for offentlige velferdsordninger fra Nav til bedriftene. Det er feil tidspunkt med all den uroen vi ser rundt oss, å legge nye forpliktelser på bedriftene, sier Norsk Industris leder Harald Solberg til NRK.

Han mener partene i stedet bør samarbeide om å få løst problemet gjennom raskere saksbehandling i Nav.

– Dette vil kreve likviditet fra bedriftene, det krever administrativ oppfølging fra bedriftene, og det mener vi ikke er tiden inne for nå, sier han.

Øl og dram

Både Justnes og Solberg er ferske i gamet. For opptakten til årets lønnsforhandlinger har vært meget uvanlig og svært dramatisk.

Justnes' forgjenger Jørn Eggum var på full fart inn i nytt verv som LO-leder da det ble kjent at han hadde behandlet sluttavtalen til en kvinnelig tillitsvalgt som han i flere år hadde et intimt forhold til.

Og mens Norsk Industri har forberedt seg til årets forhandlinger, har rettsaken mot Harald Solbergs forgjenger Stein Lier-Hansen pågått for fullt i Oslo tingrett.

Aktor la i forrige uke ned påstand om fem år og fem måneders fengsel for Lier-Hansen, som står tiltalt for grov korrupsjon og økonomisk utroskap. Han kan også bli dømt til å betale sin tidligere arbeidsgiver Norsk Industri 12 millioner kroner i erstatning.

I rettssaken har det vært snakket mye om barrunder med øl og Fernet Branca mellom Stein Lier-Hansen og Jørn Eggum. Trass i mange tøffe forhandlinger, ble de to ansett som gode parhester som i en årrekke ledet hver sin mektige arbeidslivsorganisasjon.

Øl og dram blir det mindre av nå, skal vi tro Justnes.

– Jeg tror det blir lite av det. Men det å kunne ha en uformell kontakt, der en spiser en middag og drikker en øl hvis en ønsker det, må fremdeles være helt innafor, sier Justnes.

– Hvordan er forholdet ditt til Harald Solberg?

– Det er godt, det. Vi er blitt bedre kjent gjennom det siste drøye halvåret.

Lønnsveksten kan bli spist opp

Arbeidstakernes hovedkrav i lønnsoppgjøret er glassklart: Økt kjøpekraft.

– Det betyr kort og greit at lønna må stige mer enn prisene, sånn at man får litt mer igjen for lønna ved utgangen av 2026 enn man gjorde ved inngangen til året, sier Justnes.

Men anslaget for prisveksten er uvanlig usikkert. Krigen i Iran har sendt prisen på olje og gass til himmels. Det kan gjøre at prisveksten spiser opp hele lønnsveksten i år.

Prognosen for prisveksten i år er allerede skrudd opp til 3,2 prosent, godt over Norges Banks mål på rundt 2 prosent.

– Jeg lover ingenting, men vi forhandler lønn ut ifra de forutsetningene vi har, sier Justnes, som viser til god lønnsomhet i industrien.

– Betyr det at du vil være fornøyd med en ramme på 3,3 prosent?

– Det betyr at jeg står her og sier hva ramma blir, for vi har ikke diskutert hva vårt krav skal være. Så det skal jeg la være opp til delegasjonen å bli enige om.

Solberg vil ikke gi noen som helst garanti for at det blir reallønnsvekst – altså mer å rutte med – for deg og meg i 2026.

– Lønnsvekst blir det. Så er spørsmålet om det blir reallønnsvekst eller ikke, sier han.