I begynnelsen var paven bare en biskop

12 hours ago 9

Paven er per definisjon ufeilbarlig, men Frans har hatt sine kritikere.

Det ligger en del konflikter bak at Den norske kirke i dag ikke har paven som overhode. (Foto: AP Photo / Alessandra Tarantino / NTB)

Paven er overhode for 1,3 milliarder katolikker verden over. Men da pave Frans døde 21. april 2025, rant lovordene inn også fra mange andre hold.

Paven er i dag en svært synlig religiøs leder verden over. Men det var ikke slik det begynte.

Hvordan ble paven så viktig – og hvor falt Den norske kirke av på veien?

Fra biskop til leder av verdens største kirkesamfunn

Egentlig er paven biskop i Roma. Opprinnelig var han faktisk bare det.

Det forteller professor i kirkehistorie Hallgeir Elstad ved Universitetet i Oslo.

– Etter hvert fikk dette embetet rollen som leder av hele den Romersk-katolske kirken, sier Elstad til forskning.no.

Hvordan kunne det ha seg?

Gradvis ble biskopen i Roma svært viktig

Det var en gradvis utvikling. Men allerede i tidlig kristen tid, rundt 400- eller 500-tallet, fikk Romas biskop en særstilling.

Det er ikke tilfeldig. Roma var som kjent en svært viktig by og sentrum i det gamle Romerriket.

– Det handler om institusjonaliseringen av kirken. Den skjedde gradvis, sier Elstad.

Men dette mener han at i starten var det bare snakk om mange små kristne menigheter.

– Luther var ganske ram etter hvert når han beskrev pavekirken, sier professor Hallgeir Elstad.

Etter hvert ble disse samlet i en større institusjon. Det ble utviklet bispedømmer med flere menigheter og med biskopen som leder. Slik ble biskopen en slags regionsleder for flere menigheter.

Den første paven?

– Pavelæren utviklet seg ut over middelalderen. Det ble samlet mye makt rundt paven og paveembetet.

Den katolske kirke anser apostelen Peter som den første biskop i Roma. Historisk sett er dette tvilsomt, understreker Elstad. Men ut fra dette regnes han som den første paven.

– Den romersk-katolske kirke regner en ubrutt linje med paver. Fra apostelen Peter og frem til vår tid med pave Frans.

Paven og keiseren ble begge svært mektige figurer i middelalderens Europa. Tidvis ble det en maktkamp mellom dem, sier Elstad. Og maktkamper og konflikter skulle det bli flere av.

Martin Luther var ikke fornøyd med at folk kunne kjøpe seg fri fra sine synder.

Tysk munk skapte kirkelig jordskjelv

– 1500-tallet var en turbulent periode i Den katolske kirke, forteller Elstad.

Her hjemme var Den norske kirke fortsatt katolsk i begynnelsen av dette århundret. Mange mente at kirken behøvde fornyelse. En av dem var den tyske munken og etter hvert professoren Martin Luther.

Luther protesterte blant annet mot avlatsordningen, som gjorde at man kunne kjøpe seg fri fra sine synder. Som kjent endte det langt mer dramatisk enn det, med en splittelse av Den katolske kirken.

– Her på berget ble vi lutherske, og fikk dermed et brudd med den katolske kirken, sier Elstad.

Prestene måtte omskoleres

Kristian den 3. var reformasjonskongen i Danmark-Norge. Han lyttet til råd fra Martin Luther når han skulle etablere en kirkeordning. Noen katolske prester og biskoper i Norge blir sendt til Wittenberg i Tyskland for at de skal omskolere seg.

Med det forsvant også paven som overhode for kirken i Norge. De lutherske biskopene ble kalt «superintendenter». Dette for at det ikke skulle minne så mye om de katolske biskopene.

Etter reformasjonen ble kirken underlagt staten. I stedet for paven, ble kongen overhodet i kirken i Norge. Kirken i seg selv fikk mindre makt. Samtidig kom den nærmere folket.

– Luther var opptatt av at Bibelen skulle ut på folkespråket. Her ble reformasjonen viktig språklig sett, og for å spre Bibelen. Det gjorde Bibelen mer tilgjengelig for folk flest.

Luther var mer opptatt av Bibelen enn presteembetet.

– Vi er alle prester egentlig. Vi trenger ikke å gå veien gjennom kirkeorganisasjonen for å få tilgang til Gud. Denne tilgangen har vi gjennom dåpen.

Den palmariansk-katolske kirke anerkjenner denne mannen, Peter den 3., som den faktiske paven.

Paveprotester

Ikke alle er enige i at paven i Vatikanet er den rette paven.

– Vi har en del ytterliggående protestantiske kretser som snakker om paven som antikrist. Men dette er stort sett mer ekstreme miljøer som protesterer veldig mot Den katolske kirke og alt den står for.

Nå er dette relativt perifert, sier Elstad. Men tilbake i reformasjonen florerte det av protester mot paven.

– Luther var ganske ram etter hvert når han beskrev pavekirken.

Det finnes også kirkesamfunn i dag som definerer seg selv som katolske, men som er sterkt uenige i at den rettmessige paven sitter i Vatikanet.

For eksempel den palmariansk-katolske kirke i Spania.

Deres pave heter pave Peter den 3. Vanligvis beskrives kirken han leder som en sekt.

Ufeilbarlig per definisjon

– En gang brukte man begrepet «Kristi stedfortreder på jord» om paven. Det viser hvor tett han var koblet til Gud, sier Elstad.

Pavens særstilling i Den katolske kirke nådde kanskje en topp under Pave Pius den 9. på andre halvdel av 1800-tallet. Da ble ufeilbarlighetsdogmet iverksatt.

– Når paven taler i lærespørsmål, er han per definisjon ufeilbarlig. Dette er en tenkning som ikke blir viftet så høyt med i vår tid, men det er interessant for hvilken status paven har hatt, sier Elstad.

Han sier også at det er en romslighet innad i den katolske kirke. Noen er kritiske til paven. Enkelte syns han er uklar. Det er rom for å tenke annerledes, sier Elstad.

– Frans har åpenbart hatt sine kritikere, men har vunnet folket.