– Hvorfor velge disse over fjorårets Ultra?

Test– Samsung Galaxy S26 og S26+

Galaxy S26 og S26+ har et problem Samsung har laget helt selv.

Da jeg skrev testen av Samsungs nestentoppmodeller Galaxy S25 og Galaxy S25+ i fjor var tittelen på testen «Klikk her for årets kjedeligste mobiltest!». Det var kanskje litt tabloid, men også helt presist. For der Ultra-modellen som vanlig bød på nyvinninger og et spenstig vell av funksjoner var de vanlige modellene både lite prangende utvendig og lite spennende innvendig.

Og samtidig var det heidundrandes fantastiske mobiler. At det altså ikke er en motsetning mellom å være et veldig godt produkt og samtidig dørgende kjedelig er også årets Galaxy S26 og S26+ gode eksempler på.

Som i fjor som i år er segmenteringen tydelig: Ultra får det som er nytt og spennende, og folkemodellene får svakt oppgradert innmat. Under kan du se en tabell med spesifikasjonene på Galaxy S26 og S26+, versus deres eldre slektninger fra i fjor:

Samtidig er det faktisk noen viktige forskjeller på det vi så fra Samsung i fjor og i år, relativt sett. Så les videre om du vil vite detaljene som gjorde at undertegnede i det minste ikke segnet om av kjedsomhet under produksjonen av denne testen!

En av de mest oppsiktsvekkende forskjellene fra i fjor til i år er at de «vanlige» toppmodellene fra Samsung har blitt mindre toppmodellaktige enn i fjor. Og det er åpenbart ikke en god ting. Samtidig er dette først og fremst et symptom på at Ultra-modellen har blitt et par hakk mer spennende, uten at dette har smittet over på lillebrødrene.

Kamerasystemene og skjermene på Galaxy S26 og S26+ er i praksis de samme som i fjor. Det samme gjelder batteristørrelsene og ladehastigheten, med et unntak for 5 watt raskere trådløs lading for S26+ og 300 mAh større batteri for S26.

Samsung har dessuten gått bort fra Qualcomms brikker i Galaxy S26 og S26+, der Ultra-varianten stadig her den heftigste Snapdragon-brikka. I stedet er det nå Exynos-brikker fra Samsung selv på innsiden her.

Ganske sikkert kraftige saker, relativt sett. Men det er jo litt kjipt, når det stadig føles som (og antydes av Samsungs prosessorvalg for Ultra) at man har tatt et aldri så lite steg ned.

En annen ting som gjør Exynos-pillen litt tyngre å svelge er det faktum at vi i år ser et prishopp på de vanlige Galaxy-toppmodellene. Galaxy S26+ har en veiledende utsalgspris på 15.490 kroner, mens Galaxy S26 selges fra 12.490 kroner. Dette er en tusenlapp over prisnivået fra i fjor.

Så selges riktig nok begge for en rimeligere penge enn dette fra en del leverandører, men det relative prisnivået ligger altså likevel høyere.

Samtidig holder Ultra seg på det samme prisnivået i år som i fjor, og har i tillegg blitt et par hakk råere. Den nye personvernfunksjonen i skjermen er dessuten en helt genuint veldig innovativ og kul funksjon, og noe som både kan og bør være en avgjørende faktor når du skal velge mellom fjorårsmodellen og den nye høvdingen.

Du skjønner kanskje hvor dette bærer hen. Svaret på det samme spørsmålet for Galaxy S26 versus Galaxy S25 er betydelig mer grumsete, for det er nær sagt null forskjell i praksis på de to – foruten høyere pris og et par småting i programvaren.

Med alt dette sagt, så må det også sies at dette er herlige mobiler å bruke lælllællTrøndersk uttrykk for "likevel" eller "uansett".. Det er lite å klage på, og i praksis er det også neppe mulig å merke forskjell på Qualcomm-brikken i Ultra og Exynos-brikken du får her.

Om noe, så vil du kanskje først merke det om et par år når programvaren blir mer krevende, eller spillene heftigere. Og gitt at nordmenn beholder mobilene sine stadig lenger er jo dette litt relevant. I snitt beholder Ola og Kari nå mobilen i snaut 3,5 år.

I den forbindelse er det også verdt å nevne at Samsung som alltid leverer syv år med programvareoppdateringer til sine mobiler, i form av både Android- og sikkerhetsoppdateringer. Det er meget bra.

Bra er også ytelsen, også i våre syntetiske tester (selv om det altså er et lite hopp opp til Ultra særlig på enkeltkjerneytelsen):

Av andre ting som er verdt å få med seg er at mobilene selvsagt er vanntette, og at de kommer med en bred støtte for flere ulike språkassistenter. Samsungs egne AI-tjenester er også blant de nyttigere, særlig hva angår bildebehandling.

Rent designmessig har det skjedd veldig, veldig lite fra i fjor til i år. Kameratrioen bak har fått et svakt oppdatert design, og hviler nå på en halvgjennomsiktig «pute» av glass og metall. De bygger også litt mer ut enn før.

Foruten dette er fargevalgene nå svakt annerledes, og designet smått rundere i kantene. Om du ikke har tatt i hverken Galaxy S26 eller Galaxy S25, kan opplevelsen best beskrives som en litt mer firkantet variant av iPhone 17.

Skjermen i front er svært god til alle formål, selv om den altså mangler den nye teknologien fra Ultra. Den er skarp, fargerik og svært lyssterk. Ingenting å klage på her. Det samme gjelder lydkvaliteten under samtale, og høyttaleren til litt lett videotitting. At stereokvaliteten blåser noen av banen tror vi likevel blir å ta i litt meget.

Under skjermen sitter det en ultrasonisk fingeravtrykksleser, som fungerer utmerket. Den er rask, presis og fornuftig plassert rent høydemessig. Avansert ansiktsbiometri er det imidlertid ikke her.

Det kanskje merkeligste valget Samsung har tatt når det gjelder toppmodellene sine er at de ikke deler et eneste kamera med Ultra. Ja, du hørte riktig – selv hovedknipseren er forskjellig. Dette til forskjell fra eksempelvis Apple, som har samme hovedkamera i både iPhone 17, iPhone 17 Pro og iPhone 17 Air.

I seg selv er ikke dette nødvendigvis problematisk, men det blir et problem når forskjellene er så store som de er her. Det er nemlig vesentlig forskjell på kvaliteten du får ut av knipserne på Galaxy S26 når du stiller bildene side om side med bilder tatt på Galaxy S26 Ultra og Xiaomi 15 Ultra:

Dette gjelder både i skarphet, kontrast, oppløsning og fargegjengivelse. Ja, kort sagt alt. At Galaxy S26 sliter mer i dunklere omgivelser er også svært merkbart, og pek-og-skyt-opplevelsen (altså hvor skjødesløs du kan være og fortsatt få brukbare resultater i retur) er diskuterbar.

Rent kameramessig oppleves Galaxy S26 og Galaxy S26+ som mobiler med knipsere fra 1–2 år tilbake i tid, heller enn årsnye toppmodeller. Og i og med at det på papiret har skjedd ganske nøyaktig ingenting fra i fjor til i år på dette området mistenker vi at dette nok også kan være realiteten.

Under kan du se et knippe bilder der vi sammenligner zoomkvaliteten mot Galaxy S25 Ultra (altså fjorårets toppmodell):

...og i galleriet under kan du se enda flere bilder fra Galaxy S26 og S26+:

Det vi har fått er den nye horistonalt låste Super Steady-stabiliseringen vi også så hos Ultra, samt et noe oppdatert grensesnitt.

De fleste bildene du får ut av Galaxy S26 og S26+ er da også svært brukbare. Ja, til og med gode, i mange tilfeller. Men gode nok til å forsvare prisklassen mobilene selges i, det vet jeg neimen ikke om de er.

Jeg vil påstå at denne testen faktisk er litt mer spennende enn fjorårets Galaxy S25-test, rett og slett fordi det er litt flere kontroverser å ta tak i her. Men først og fremst: Galaxy S25 og Galaxy S25+ er stadig mobilene du burde se etter om du først ikke skal handle splitter ny Ultra.

Det er rett og slett veldig vanskelig å anbefale de årsnye S26-variantene, fordi de i bunn og grunn oppleves som dyrere varianter av forgjengerne – uten at du får noe igjen for det.

Er de dårlige mobiltelefoner? Nei, på ingen måte. De er ypperlige nesten-toppmodeller, som helt sikkert vil tilfredsstille alle dine behov. Samsung har også et svært godt økosystem av både programvare og tilleggsutstyr, så å kjøpe seg inn i den verdenen er heller ikke negativt.

Problemet er at Samsung tilbyr mange bedre måter å gjøre det på enn med Galaxy S26 eller Galaxy S26+. Både i form av fjorårets tilsvarende modeller eller til og med Ultra-modeller fra et par år tilbake i tid. I skrivende stund selges eksempelvis selv Galaxy S25 Ultra for en tusenlapp mindre enn det minstemann Galaxy S26 har som startpris, fra en rekke store leverandører.

Kort og godt: Samsung må levere mer spennende saker enn dette, også når mobilene ikke har etternavn etter tallene sine.