3 weeks ago
14
Foto: Privat fotoSAN FRANSISCO – Da jeg var 24 år dro jeg alene til Bay Area. Jeg kjente ingen.
Yrja Oftedahl
Grunder og påvirker
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Dette er en kronikk
Jeg hadde null nettverk og ingen plan. Men jeg hadde driv, mot og nysgjerrighet. Jeg var tørst.
Allerede fra dag én ble jeg møtt med åpne armer.
Hver person jeg møtte introduserte meg til fem nye – og jeg fikk møter med alle i løpet av noen dager. Også folk høyt oppe i systemet ryddet plass i kalenderen til en kaffe, lunsj eller gåtur på kort varsel.
Ingen spurte meg om utdanning eller tittel, men spørsmålene var alltid de samme: «What’s your story? What makes you tick? What problems do you want to solve?»
Og hver samtale ble avsluttet med: «How can I help you?»
I Norge får man sjelden møter før om flere uker. I Silicon Valley møtes man neste dag – fordi de vet at alle mennesker har en verdi. Kanskje nettopp dette mennesket sitter på innsikten som gjør at selskapet vil lykkes bedre, eller at man får en avgjørende kontrakt med et selskap om ti år.
Etter å ha levd midt i økosystemet, ser jeg noen faktorer som forklarer hvorfor Silicon Valley fortsatt er verdens innovasjonshovedstad. Her er seks av dem:
Nummer 1: Informasjonsdeling
Der vi ofte beskytter kunnskap, deler de nesten alt. Pay it forward-mentaliteten handler om å hjelpe og koble andre – ikke fordi man må, men fordi man vet at det styrker hele økosystemet. Og dermed en selv, i lengden.
I Silicon Valley er ikke status sosial valuta – det er ideer, innsikt og tankehøyde som gjelder. Hierarkier er byttet ut med nysgjerrighet og drivkraft. Samtalene handler sjelden om hvem du er, men om hvilke problemer du ønsker å løse. Og man kobler hverandre på tvers av fag, bransje, alder og stilling – for de vet at det er i krysningspunktene innovasjon oppstår.
Møter du noen i en Uber, på en kafé eller på en fest går samtalen rett på ideer, teknologi og fremtid – de hopper rett og slett rett over small talk.
Foto: Eric Risberg / AP / NTBNummer 2: De handler før de er klare
Alle har en “sense of urgency”. Det ligger i DNAet – man merker intensiteten i hvert menneske man møter. De planlegger mindre, eksperimenterer mer og lærer mens de går. Der vi bruker måneder på å vurdere, tester de i sanntid. De vil få til noe NÅ! Derfor får man møter med folk i løpet av få dager.
OpenAI lanserte ChatGPT som en research preview, en offentlig betaversjon – for å lære raskere. De vet at læring skjer gjennom handling, ikke trygghet.
Nummer 3: Talent-tetthet
Silicon Valley er en magnet for verdens mest ambisiøse mennesker. Rundt 40 prosent av innbyggerne er født utenfor USA, og to tredjedeler av teknologiarbeiderne kommer fra andre land. Når sultne, nysgjerrige mennesker møtes, skjer innovasjon i skjæringspunktet mellom kultur, fag og drømmer. Det blir ikke bare flere, men bedre ideer.
I tillegg er det nok et spesielt kaliber som trekkes mot Silicon Valley – det er typisk mennesker som får dopamin av å løse problemer. For dem er ikke jobben et yrke, men en livsstil.
Og som Paul Graham (co.-founder av Y Combinator) sier: “The best minds of my generation are not chasing status – they’re chasing possibility.”
Nummer 4: Move fast and break things
I Silicon Valley er ikke feil nederlag. Det er data. Ni av ti startups feiler, men her gir det status og tillit å ha prøvd. Feiler du aldri, er det et tegn på at du ikke innoverer raskt nok.
Theranos ble en skandale, men læringen formet hele helsefeltet. Netflix startet med DVD-er i posten, men justerte kursen igjen og igjen. Som Reed Hastings sier: “Our success is built on the freedom to fail fast.”
I Silicon Valley betyr ikke feil slutten – det er forfasen til innovasjon.
Nummer 5: Lekenhet
En av de mest oversette grunnene til suksessen er lekenheten. Silicon Valley er en intellektuell lekeplass forkledd som arbeidsliv. Her regnes nysgjerrighet som en superkraft, og tryggheten i miljøet gjør at folk tør å vise frem selv de rareste ideene uten frykt for å dumme seg ut. Og man vet at det uperfekte ofte er starten på noe genialt.
Slack startet som et mislykket spill. Airbnb som et eksperiment for å betale husleien. Lekenhet er ikke fravær av alvor, det er forutsetningen for mot. Og mot skaper innovasjon.
Foto: Privat foto. Nummer 6: Langsiktighet og optimisme
Selv om tempoet er ekstremt, er tidshorisonten lang. De planlegger ikke i kvartaler, men i tiår. OpenAI brukte 7 år på ChatGPT. SpaceX brukte et tiår på å lande raketter. Langsiktighet er ikke treghet, det er strategi.
Som Jeff Bezos sa: “If you plan for ten years, you’re competing with almost no one.”
Og midt i alt finner man en grunnleggende optimisme. Ikke den overfladiske typen med positivt snakk, men en fundamental tro på at problemer kan løses – og at hver kollaps er en iterasjon.
Forskjellen mellom oss og Silicon Valley ligger altså ikke i ressursene, men i mentaliteten. De deler, prøver og tror. Og handler raskt.
Foto: Remo Casilli / Reuters / NTBOgså er det jo ingen hemmelighet at de jobber mye – fordi jobben er for dem både en jobb og hobby. De drives ikke av klokkeslett, men av nysgjerrighet, resultat og læring.
I Norge spør vi ofte hvem som skal åpne døren, mens i Silicon Valley bygger de sitt eget hus. De skaper fremtiden, mens vi fortsatt diskuterer risiko.
Jeg reiste dit uten nettverk, men med nysgjerrighet. Det var nok.
For i Silicon Valley lærer man at fremgang ikke starter med en plan, men med mennesker som tør å si: let’s just try!
Kanskje det er på tide å gjøre som dem: Teste før vi vet, og lære mens vi går?
English (US)