Hvorfor brukes ikke utmarksbeitene i Nord-Norge mer?

8 hours ago 5

Drøvtyggere kan utnytte gras og kratt til produksjon av kjøtt, melk og ull. Beitebrukerne melder at deres bidrag til matsikkerhet er en viktig motivasjonsfaktor i en stadig mer urolig verden. (Foto: E. N. Høberg)

Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter, men de utnyttes i mindre grad. Hvorfor? Vi spurte 15 bønder i regionen og fikk svar: Det handler om motivasjon for å fortsette med beitebaserte produksjoner.

En grunnleggende forutsetning for en god beredskap er å ha et levende landbruk med gårdsbruk i aktiv drift og fagfolk med kunnskap om å produsere og videreforedle råvarene. Et arktisk landbruk er ryggraden for beredskap og bosetting i nord, og da spiller utmarksbeite en sentral rolle.

- Styrk kommunikasjonen rundt de positive sidene med å ha beitedyr i utmarka, lyder et av forslagene til å styrke beitebrukets rolle i landbruket og matberedskapen.

Beitedyr som sau, geit, rein og storfe bidrar til Norges bærekraftsmål som blant annet handler om å ta vare på beiteressurser til produksjon av mat og klær, samt å hindre tap av kulturlandskap og biologisk mangfold.

Utnyttelse av utmarka til beiting er dessuten viktig for lokalsamfunn, beredskap, rekreasjon, turisme og friluftsliv. Nordnorske beitebrukere forvalter natur- og kulturverdier, og er viktige tradisjonsbærere. Alle disse forholdene gjenspeiles i FNs bærekraftsmål og er en viktig del av en helhetlig forståelse for bærekraftsbegrepet.

Potensialet er stort men utnyttes ikke

I 2002 gikk det cirka 304 000 sauer på beite i Nord-Norge, mot 215 500 i 2023. Dette er en nedgang på omtrent 30 prosent. Landets beste beiter ligger i Nord-Norge. NIBIOs vegetasjonskartlegging viser at Nordland og Troms har en langt høyere andel utmarksbeite klassifisert i den beste beiteklassen enn landet for øvrig.

Troms troner på toppen med 22 prosent klassifisert som svært godt beite, og Nordland ligger på andreplass, med 14 prosent i beste beiteklasse.

I Nord-Norge utnyttes under 40 prosemt av beitekapasiteten i utmarka, og gårdsbruk legges ned i stor fart. Nedgang i antall gårdsbruk fra 2012-2022 var på 22 prosent i Nord-Norge mot 14 prosent for landet som helhet. Dette gjør at utmarka gror igjen med de konsekvenser det har for matproduksjon nå og i framtida.

Sau som typisk norsk driftsform for beitebruk

Muligheter og tiltak for økt bruk av utmarksbeite

Basert på intervju med 15 beitebrukere i Nord-Norge er følgende tiltak foreslått:

Styrket kommunikasjonen rundt de positive sidene med å ha beitedyr i utmarka
Bedre markedsføring av kjøtt og ull fra utmarka
Styrket vedlikehold av utmarksgjerder for å hindre dyr fra å trekke ned til vei, boligområder og dyrket mark
Bedre avløserordninger; Å kunne ta seg fri fra gårdsarbeidet er viktig for bonden og familiens trivsel
Styrket kommunal landbruksforvaltning
Beitebruksplaner legges inn i kommunenes arealplaner
Etablering av dialogforum mellom de ulike aktører som bruker utmarka
Bedre priser for bønder i nord; Prisløypa til Nortura gir bedre pris på tidlig slakt og favoriserer derfor bøndene i sør som har mulighet til å sende slaktemodne lam tidligere. Våre informanter mener at ordningen må re-designes og tilpasses de ulike naturgitte forholdene mellom nord og sør i landet.
Stramme inn kanaliseringspolitikken ved innføring av økonomiske virkemidler, til fordel for nordnorsk beitebruk.
Økt beitetilskudd som gir bedre utnyttelse av utmarksbeitene om høsten
Opprettholde og helst styrke slakteristrukturen i Nord-Norge

Hva er årsaken til at utnyttelsen av de unike beiteressursene har gått så kraftig ned? Norsk driftsform med sau er typisk utmarksbasert. For å finne svar på spørsmålet, spurte vi derfor aktive beitebrukere med sau i Nordland, Troms og Finnmark: - Hva påvirker valget ditt om å bruke eller ikke bruke utmarka til beite, og hvilke tiltak og virkemidler kan eventuelt bidra til økt bruk av utmarksbeitene?

Les også SAU - det handler om ressursforvaltning

Moralsk plikt - men savner anerkjennelse

Resultatene vi fikk var interessante. På den ene siden svarer mange av bøndene at det både er moralsk rett og viktig å benytte de gode beiteressursene til matproduksjon – ikke minst med hensyn til matsikkerhet i en urolig verden.

Samtidig føler mange at arbeidet de utfører ikke blir anerkjent i resten av samfunnet, verken lokalt, regionalt eller nasjonalt. De opplever at produktene de produserer har kommet i et urettmessig dårlig lys i et klimaperspektiv, og dette tærer på motivasjonen.

I tillegg tærer konflikter knyttet til klimaendringer, rovdyr, inngjerding og arealbruk på motivasjonen for å fortsette matproduksjon på utmarksbeite.

Les også: Sauen og kua gjør mer enn å rape metangass

Nedleggelse av bruk og manglende rekruttering

Den vesentligste flaskehalsen for bruk av utmarksbeite skyldes i hovedsak nedlegging av sauebruk og manglende rekruttering til sauenæringa. Årsaken til denne negative utviklingen er sammensatt, men følelsen av å ikke anerkjennes for jobben de gjør er en sentral forklaring.

En slik følelse av anerkjennelse kan neppe bygges opp av beitebrukerne alene, men er noe som hele samfunnet må bidra til – i samarbeid mellom kommunen, frivillige lag og foreninger, det lokale næringslivet og beitebrukerne.

Kan utviklingen snus?

En viktig forutsetning for å øke bruken av utmarksressursene er at samfunnet øker bevisstheten om landbrukets og beitebrukets beredskapsrolle. Skal utviklingen snus, må beitedyras positive effekter vektlegges i et helhetlig bærekraftsperspektiv, og kommuniseres til allmenheten.

Økt etterspørsel etter produkter fra drøvtyggere i beitebaserte driftsformer, er selve nøkkelen til å snu den negative utviklingen - som samtidig styrker matberedskapen.

Les også Beitedyra - en svært viktig del av matberedskapen

Litteratur

Hansen, I., Bjørn, T-A, Flø, B.E., Grøva, L., Høberg, E.N. 2025. Flaskehalser for økt utmarksbeiting i nord. NIBIO rapport 11(3). https://hdl.handle.net/11250/3173015

Read Entire Article