Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_3af0fe8b8799a0a03df4d62ee3fc7690, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Hvorfor brenner brennmaneter? - NorwayToday

Hvorfor brenner brennmaneter?

5 hours ago 2


– Evnen til å brenne er ikke noe maneten styrer selv, sier forsker.

Slik kan det se ut langs kysten i Norge hvis brennmanetene hoper seg opp. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB)

Hvis du skal bade i havet i Norge i sommer, må du se opp for både røde og blå brennmaneter.

Trådene som henger ut fra de geléaktige dyrene, brenner deg om du kommer borti dem.

Men hvorfor svir de sånn?

Manetene brenner av to grunner, forteller forsker Tone Falkenhaug.

Hun forsker på maneter og andre små dyr som lever i havet ved Havforskningsinsituttet.

Angrep og forsvar

For det første gjør de det for å fange mat.

– Maneter har jo ikke klør eller tenner, så deres våpen er å bruke et giftstoff som gjør at maten, altså byttedyrene, blir lammet, sier Falkenhaug.

Maten de spiser kan være små hoppekreps, fiskelarver eller til og med mindre maneter.

Den andre grunnen? Forsvare seg mot større dyr.

Maneter er nemlig god mat for både fugler og fisk.

To blå brennmaneter, en litt større og en litt mindre, i havet langs havbunnen.

Den blå brennmaneten har blitt vanligere i Norge de siste årene. (Foto: Erling Svensen / HI)

Et hemmelig våpen

Men hva er det egentlig som skjer når maneten brenner oss?

Svaret ligger inni noen helt spesielle celler.

– Brennmanetene har lange tentakler. På disse trådene har de tett i tett med det vi kaller nesleceller, forklarer Falkenhaug.

Så lenge ingen forstyrrer maneten, er trådene helt ufarlige.

Men inni neslecellene ligger et hemmelig våpen.

Skjematisk figur av neslecelle.
Slik ser en neslecelle ut før noen berører den (fra venstre) til det giftige våpenet er utløst. (Illustrasjon: Antropoteuthis / Wikimedia commons, CC BY-SA 4.0)

– Skyter ut med ekstrem fart

Kveilet opp inni cellene ligger noe Falkenhaug sammenligner med en harpun.  

Altså et våpen som kan skyte ut en pilspiss som er festet til et tau.

Inni neslecellene er det også et enormt trykk.

Litt som i en brusflaske som du har ristet veldig mye.

– Når et lite byttedyr kommer borti, så eksploderer blæra. Og så skyter harpunen ut med ekstrem fart og en ekstrem kraft, sier Falkenhaug.

Giften på harpunen lammer det lille dyret.

Slik kan maneten spise dyret i ro og fred, gjennom munnen som sitter midt på undersiden av kroppen.

Nærbilde av tre små fisk mellom trådene til en brennmanet.

Ikke alle plages av giften. Disse små fiskene er immune og bruker trådene som gjemmested. (Foto: Erling Svensen / HI)

Ingen interesse av mennesker

Den samme eksplosjonen skjer når vi bader og kommer borti trådene på brennmaneten.

– Helt automatisk skytes harpunene ut sammen med giftstoffet. Og da svir det veldig, sier Falkenhaug.

Men brennmaneten har ingen interesse av oss mennesker, legger hun til.

– Evnen til å brenne er ikke noe maneten styrer selv, sier Falkenhaug.

En dykker svømmer bak en enorm brennmanet.

Brennmaneter kan bli opp til to meter brede med 30 meter lange tråder. (Foto: Erling Svensen / HI)

Denne maneten er egentlig en brennmanet

Selv om det svir, er det greit å vite at manetene i Norge ikke er farlige.

Hvis du blir brent på hele kroppen av en rød eller blå brennmanet vil du nok føle deg ganske syk etterpå.

Men så lenge du ikke er allergisk, er det ikke farlig, ifølge Falkenhaug.

Hun avslører også noe om en annen manet vi kjenner godt. 

Glassmaneten er også en brennmanet!

– For glassmaneter er piggen og giften såpass svak at det går oftest ikke inn gjennom huden på hånda vår, forteller hun. 

– Men hvis du hadde lagt dem på leppene eller på øyelokket, så vil du nok kjent det.

Bare bitte små dyr kjenner giften fra trådene til glassmaneten. Erling Svensen

Hjelp forskerne i sommer

I sommer vil Falkenhaug og andre forskerne ved Havforskningsinstituttet gjerne ha hjelp av deg.

Har du sett en uvanlig manet? Eller veldig mange maneter på samme sted?

Rapporter funnet ditt på nye.dugnadforhavet.no.

Der kan du også sjekke hva andre har sett.

Read Entire Article