Hvorfor ble det tatt avstøpninger av ekte ansikter med væskende slår og hissige utslett?

6 hours ago 4

I en kjeller på et dansk museum ligger voksansikter som viser hudsykdommer folk led av. De avslører historien om en banebrytende behandling.

Denne voksavstøpningen forestiller Anna Bjerre, som led av sykdommen lupus erytem. Voksansiktet er fra en dansk samling laget mellom 1900 og 1930. (Foto: Medisinsk museum / Københavns Universitet)

Når en av eskene åpnes i arkivet på Medicinsk Museion i København, er det som om gjenstanden inni ser på deg.

Med klare øyne, tunge øyelokk, rynkete hud og et kraftig utslett. I esken ligger et ansikt så naturtro og forpint at det kunne ha vært et ekte menneske.

Bortsett fra at det er laget av voks.

Hva ble de brukt til?

Det er en såkalt medisinsk moulage, en detaljert 3D-avstøpning av et ansikt eller en kroppsdel som ble brukt til å dokumentere hud- og kjønnssykdommer på 1800- og 1900-tallet.

Det finnes 75 slike moulager på Medicinsk Museion. De er de eneste som er bevart i Danmark.

– Når vi ser en moulage, forstår vi at det har vært en virkelig person bak den, som har håpet på behandling slik at de kunne leve litt mer normalt, sier Ion Meyer, gjesteforsker ved Medicinsk Museion.

Her er en kvinne med sykdommen lupus erythematosus. Det er en kronisk sykdom som ofte gir utslett i ansiktet.

Villaen i nummer 37

La oss nå reise til Danmark i 1903.

Til Rosenvængets Hovedvej i København, der Østerbros øvre middelklasse bodde i velholdte villaer bak mørkegrønne hekker. Her var det særlig én adresse, nummer 37, som vakte oppsikt.

Året før hadde den dansk-færøyske legen Niels Finsen kjøpt den romslige villaen. Etter dette hadde – til naboens store fortvilelse – urovekkende skikkelser begynt å oppsøke adressen:

En kvinne som skjermer seg med et tørkle. En mann med hissig, rødt utslett i ansiktet og på hendene. En tenåringsgutt med ansiktet dekket av betente byller på størrelse med knappenåler.

Finsen skulle vinne Nobelprisen, og de plagede sjelene oppsøkte ham fordi han hadde grunnlagt Niels Finsens medicinske Lysinstitut.

Europas tidlige sykdomsarkiv

1700-tallet: Opprinnelsen til medisinske moulages kan spores tilbake til 1700-tallets Italia, der man begynte å lage store anatomiske vokssamlinger. Økt forståelse av kroppens anatomi gjorde at man nå kunne vise frem både innsiden og utsiden av kroppen.

1800-tallet: Bruken av moulage spredte seg i Europa, blant annet til Østerrike, England, Tyskland og Frankrike. I stedet for bare å observere pasienter, kunne legene nå systematisere og dokumentere sykdommer. Det økte kunnskapen om hudsykdommer.

1889: Den første internasjonale dermatologikongressen ble avholdt i Paris i 1889, der fordelene med medisinsk moulage ble vist for dermatologer fra hele verden.

1920–1940-tallet: Moulage ble gradvis mindre viktig da det kom bedre metoder for å dokumentere hudsykdommer. Det ble mulig å ta bilder av mye høyere kvalitet, og snart kunne legene også skanne og ta celle- og vevsprøver.

Kilde: Ion Meyer

Legen Niels Rydberg Finsen ble født på Færøyene i 1860. Etter examen artium i 1881 reiste han til Københavns universitet, der han begynte å studere medisin.

– Moulagene ble laget her. Blant annet for at Finsen skulle kunne dokumentere effekten av lysbehandlingen han hadde utviklet mot ulike hudsykdommer, sier Ion Meyer.

Rundt år 1900 var moulager den mest nøyaktige måten å dokumentere og studere hudsykdommer på. De ble brukt på alt fra eksem, akne og psoriasis til hudtuberkulose, spedalskhet og pellagra.

Moulager av syfilissår og gonoréutslett var også utbredt.

Da Finsens Medicinske Lysinstitut flyttet inn på Rosenvænget i 1901, var beboerne i nabolaget så misfornøyde med sin nye nabo at de gikk til Folketingets Finansudvalg for å forhindre opprettelsen av instituttet. De klarte imidlertid ikke å stoppe Finsens prosjekt.

Sykdommen som isolerte sine ofre

Niels Finsen var særlig opptatt av å kurere tidens mest fryktede hudsykdom: lupus vulgaris.

Det var en sykdom som leger kjempet iherdig for å kurere, særlig fordi symptomene som rammet ofrene, var «veldig skremmende» for andre, forklarer Ion Meyer:

– Hvis du hadde lupus vulgaris, ville du sannsynligvis prøve å skjule det i begynnelsen, men du visste at det ville bli mer og mer synlig. Når omgivelsene så at sykdommen spredte seg, ville du bli utstøtt fra det gode selskap, sier han.

Lupus vulgaris kunne ramme både unge og gamle. Her ser du den unge Albert Haakonsens moulage fra februar 1914.

Lupus betyr ulv, og i begynnelsen kan sykdommen se ut som små bitt som langsomt sprer seg rundt nesen, øyelokkene, leppene, kinnene, ørene og halsen. Deretter oppstår smertefulle, rødbrune knuter som kan ødelegge ansiktet fullstendig.

Tidligere forsøkte legene å brenne bort knutene med brennjern. Arsenikk og andre giftstoffer ble også eksperimentert med. Konsekvensene for pasientene var forferdelige, og det hadde stort sett ingen virkning, forteller Meyer.

Et brennjern er et oppvarmet og glødende jerninstrument som leger opp gjennom historien har brukt til å skjære gjennom vev, stoppe blødninger og fjerne hud, også på mennesker med lupus vulgaris.

Sollys som behandling

Allerede som student hadde Niels Finsen innsett at solens ultrafiolette stråler hadde en gunstig effekt på flere sykdommer. Derfor bygde han en linse for å konsentrere sollyset og forsterke effekten, men til å begynne var ikke resultatene så lovende.

Det er vanskelig å drive langtidsbehandlinger med sollys i et land der det er så mye overskyet, påpeker Meyer.

Finsen måtte derfor ta i bruk et nytt triks: et spesielt karbonbuelys. Når man brenner karbonstenger, avgir det et svært kraftig lys. Dermed kunne pasientene behandles innendørs, under spesielle lamper.

Denne oppfinnelsen var gjennombruddet han hadde håpet på. Behandlingene virket og ble en stor suksess.

En gutt blir behandlet med kullbuelys av Niels Finsens assistenter. De var unge kvinner med tre års utdannelse ved instituttet og ble kalt «lysalver».

Fra mørke til lys

Niels Finsens lysterapi var den første effektive behandlingen mot lupus vulgaris og flere andre hudsykdommer.

Mange ble helt friske, og nesten alle de andre opplevde store forbedringer. Effekten var revolusjonerende, og det fantes bare én måte for Finsen å dele sine gode resultater med verden på: medisinske moulages.

– Finsen laget ikke bare moulagene for å vise hvordan lupus vulgaris så ut. Det lå rett og slett en bevisst strategi bak - å dokumentere effekten av lysbehandlingen, sier Meyer.

– Når de positive resultatene av Finsens nye lysterapi ble presentert på konferanser, hendte det at noen av de tidligere pasientene var til stede. De sto med en moulage i hånden og sa: «Slik så jeg ut før behandlingen, og slik ser jeg ut nå.»

Dette er ikke en moulage, men to bilder som viser Finsens resultater med lysbehandling

Finsens PR-strategi virket altså så godt at han i 1903 ble tildelt vitenskapens ypperste æresbevisning, Nobelprisen, som var blitt opprettet to år tidligere.

– Fordi Nobelprisen var så ny, var det flere forskere som hadde gjort banebrytende arbeid i årene før, så det var stor konkurranse. Derfor var det virkelig en anerkjennelse av innsatsen hans, sier Meyer.

En glemt vitenskap

Det kan ha vært flere grunner til at Nobelkomiteen valgte Finsen som Danmarks første nobelprisvinner.

Allerede i begynnelsen av 20-årene ble han rammet av en kronisk hjerte- og leversykdom, og da prisutdelingen fant sted, hadde sykdommen nådd sin terminale fase. Den 29. september 1904 vaiet flaggene i København på halv stang. Niels Finsen var død, 44 år gammel.

Siden den gang har det skjedd enorme fremskritt innen Finsens spesialitet. I dag vet vi for eksempel at lupus vulgaris skyldes tuberkulose, og sykdommen behandles med antibiotika som dreper bakterien.

Det betyr at Nielsens lysbehandling ikke lenger er i bruk. Men hans oppdagelse av lysets helbredende kraft førte senere til at lysterapi ble tatt i bruk mot andre hudsykdommer, blant annet psoriasis.

Finsens samling av moulasjer ble oppdaget i 1978. I dag ligger samlingen nedpakket og venter på neste gang den skal stilles ut. Men hvis du vil se et fysisk bevis på Finsens bragder, kan du gå til statuen i krysset mellom Tagensvej og Blegdamsvej ved Rigshospitalet i København:

Den heter «Mod lyset» og er en hyllest til Niels Finsen og forskningen hans, som endret livet til så mange.

Husk å nikke til statuen neste gang du går forbi.

Fra lidelse til kunst

Medicinsk Museions samling inneholder 75 moulager av ansikter og kroppsdeler med hud- og kjønnssykdommer, alle laget mellom 1900 og 1930.

Det antas at moulagene er laget av den danske støperen Theodor Edelmann, men dette kan ikke fastslås med sikkerhet. I motsetning til de store, europeiske samlingene, er moulagene ikke signert.

Kilder: Ion Meyer, Medicinsk Museion og «Dermatological moulage moulage collections in the Nordic countries», Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology, 2017.